Hvordan ble dere disiplinert av foreldrene deres?

[Gjest Gjest]

Del gjerne historier og hendelser. Jeg var ganske vill i tenåerene. Ble ofte hentet hjem av foreldrene mine og fikk mye husarrest. Takker foreldrene mine i dag for at de var så strenge, jeg trengte det, virkelig.

[AnonymBruker]

Jeg var også smågal i tenårene, rømte hjemmefra et par ganger og huff og hei. Utrolig nok gikk det bra, det skjedde meg ingenting. Det fikk egentlig ingen konsekvenser som jeg kan huske. Jeg har alltid styrt som jeg har villet. Er nå voksen, fornuftig, med god utdannelse og god jobb og alt det der.

Vil definitivt være strengere med potensielle egne barn

Anonym poster: c9457d840a12f330cd36021a80655ab7

[AnonymBruker]

Mine foreldre var ikke særlig strenge, spesielt ikke mamma. Men jeg har alltid vært veldig grei å ha med å gjøre, kranglet sjelden med dem, festet ikke før jeg var 17, gjorde omtrent alltid som dem sa.

Lillesøsteren min var/er derimot en skikkelig håndfull noen ganger, så jeg skulle ønske de hadde vært strengere slik at hun kanskje hadde oppført seg litt bedre... Jeg kommer til å være litt strengere med mine barn.

Anonym poster: 0a8d51325b5ba1f9d3d12c5a8d860aa5

[AnonymBruker]

Siden jeg er oppvokst i Norge, og det på 70-tallet, ble jeg ikke disiplinert.

Jeg ble oppdratt.

Anonym poster: e8dd62733b1f09baf4dfcf509644d00b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt så veldig mye grenser egentlig. Har aldri fått noen konsekvenser av å ha drukket alkohol da jeg var mindre enn 18. Men har aldri måttet bli hentet på fest og har aldri kommet i andre sånne problemer. Pappa har heller aldri kjøpt alkohol til meg, det har jeg heller aldri spurt om.

Vi hadde en regel om at hvis jeg begynte å røyke måtte jeg betale lappen selv, det måtte søstera mi, jeg fikk det av pappa.

Da jeg var 16 ga jeg pappa beskjed om at jeg reiste halve landet for å dra på festival, det var helt greit. Andre venninner fikk ikke være med, det føltes urettferdig der og da, men nå i ettertid ser jeg at de ikke hadde vært ansvarlige nok.

Tror at det at jeg ikke har hatt så mye grenser har gjort dette med alkohol litt mindre spennende, og jeg ser nå at noen av mine venner har en holdning som at "nå er jeg gammel nok til å bestemme selv, så nå skal jeg gjøre alt jeg ikke fikk lov til av deg". Er veldig glad for at jeg har fått så mye frihet og ansvar selv. Hadde jeg ikke fortjent dette, ville nok pappa forholdt seg noe annerledes.

Anonym poster: dc0f96fad8fddc9df3e79a81a206109d

[Cata]

Jeg ble verken disiplinert eller oppdratt, tror jeg. Jeg trivdes best hjemme med en bok, så problemet deres var mest å "få meg ut av huset". Ellers holdt det stort sett at de fortalte meg hva som var rett og galt så forholdt jeg meg til det.

[Gjest Bud]

Som en sang av Øystein Sunde...

[Gjest Badebuksa]

Hmm.. bank?

Utfrysning? Drittslenging?

Og en dose skremselspropaganda.

Flyttet ut da jeg var 18.

[Gjest proteinet]

Jeg var ganske snill mot foreldrene mine, gjorde som oftest det de sa og kranglet sjeldent med dem, men det er èn hendelse jeg husker veldig godt.

Da jeg var seksten år fikk jeg tillatelse til å dra på "fest" til en venninne, fikk streng beskjed om å være hjemme til klokken 00.00. Det kom flere mennesker enn det som var planlagt til denne festen, storebroren til venninna mi kom dit og hadde med seg kompiser. Jeg kom i snakk med en av disse kompisene til broren til venninna, og etter en stund spurte han om jeg ville bli med ut og kjøre. Etter litt kjøring bestemte vi oss for å dra til huset til foreldrene til denne gutten. Jeg hadde helt glemt klokka og oppdaget først i ett-tiden at jeg hadde flere ubesvarte anrop fra foreldrene mine. Jeg turte ikke å ringe tilbake ettersom klokka var blitt så mye og tok ikke telefonen da det fortsatte å ringe. Vi dro hjem til denne gutten for å se på en film.

Rundt halv tre-tiden banket det noen på døra. Det var faren min. Han hadde ringt til venninnene mine og fått vite at jeg han blitt med denne gutten. Jeg fikk streng beskjed om ta på meg skoene raskt og bli med inn i bilen med engang. Hele bilturen satt faren min helt stille, han sa ikke ett eneste ord hele turen. Da vi kom hjem gikk jeg og la meg. Det jeg ikke visste på dette tidspunktet, var at denne gutten jeg hadde vært hos, var en gutt som holdt på med narkotiske stoffer. Så: Klokka halv syv om morgenen ble jeg vekt av faren min, han stormet inn på rommet mitt, la et glass på nattbordet og sa "nå tar du urinprøve. Når du har tatt urinprøven, så kommer du ned." Etter at jeg hadde tatt denne prøven, måtte jeg bli med ham til helsesenteret for å levere inn prøven til helsesøster.

Det var siste gangen jeg fant på noe slikt.

[Gjest Gjest]

Jeg var ganske snill mot foreldrene mine, gjorde som oftest det de sa og kranglet sjeldent med dem, men det er èn hendelse jeg husker veldig godt.

Da jeg var seksten år fikk jeg tillatelse til å dra på "fest" til en venninne, fikk streng beskjed om å være hjemme til klokken 00.00. Det kom flere mennesker enn det som var planlagt til denne festen, storebroren til venninna mi kom dit og hadde med seg kompiser. Jeg kom i snakk med en av disse kompisene til broren til venninna, og etter en stund spurte han om jeg ville bli med ut og kjøre. Etter litt kjøring bestemte vi oss for å dra til huset til foreldrene til denne gutten. Jeg hadde helt glemt klokka og oppdaget først i ett-tiden at jeg hadde flere ubesvarte anrop fra foreldrene mine. Jeg turte ikke å ringe tilbake ettersom klokka var blitt så mye og tok ikke telefonen da det fortsatte å ringe. Vi dro hjem til denne gutten for å se på en film.

Rundt halv tre-tiden banket det noen på døra. Det var faren min. Han hadde ringt til venninnene mine og fått vite at jeg han blitt med denne gutten. Jeg fikk streng beskjed om ta på meg skoene raskt og bli med inn i bilen med engang. Hele bilturen satt faren min helt stille, han sa ikke ett eneste ord hele turen. Da vi kom hjem gikk jeg og la meg. Det jeg ikke visste på dette tidspunktet, var at denne gutten jeg hadde vært hos, var en gutt som holdt på med narkotiske stoffer. Så: Klokka halv syv om morgenen ble jeg vekt av faren min, han stormet inn på rommet mitt, la et glass på nattbordet og sa "nå tar du urinprøve. Når du har tatt urinprøven, så kommer du ned." Etter at jeg hadde tatt denne prøven, måtte jeg bli med ham til helsesenteret for å levere inn prøven til helsesøster.

Det var siste gangen jeg fant på noe slikt.

hahahahaha, herlig!

[Myrsnipa]

Jeg har aldri blitt disiplinert noen gang tror jeg. Det har aldri vært behov. jeg var nok englebarnet selv. Foreldrene mine maste ofte på meg om at jeg burde dra mer ut

I tenårene ble det endel festing, men jeg hadde frie tøyler og med det gav jeg dem respekt og viste hensyn. Feks ikke komme full hjem, ikke være borte hele natten osv.

[Apefinger]

Jeg har egentlig ikke hatt noen faste rammer jeg måtte forholde meg til. Virker som at mor har latt meg gjøre det jeg vil, og lære av mine feil. Jeg har aldri løyet om ting, og med en gang jeg begynte å feste (16) så sa jeg det direkte til henne. Så jeg vet hun stoler på meg og at jeg lærer. Kanskje ikke den første gangen, men jeg lærer.

[Gjest Lurifix]

Jeg fikk gjøre akkurat som jeg ville i tenårene.

[AnonymBruker]

Jeg fikk litt ris, ble pratet til, fikk husarrest og litt kjeft.

Anonym poster: cbb0b18016762dabdcabb3ab2fef39af

[ViljaH]

Det var tilnærmet fri oppdragelse. Jeg synes de var for slappe og praktiserer ikke det samme selv. Synes det manglet både på opplæring i hvordan te seg i forskjellige situasjoner, og opplæring i praktiske ting. Nå var ikke jeg noen rebell (hadde ingenting å gjøre opprør mot??) så det gikk bra, og jeg har vel selv klart å lære meg det med hvordan te seg. En del praktisk mangler fortsatt.

Jeg satser på å lære mine barn mest mulig av det jeg kan, og ha litt mer regler. Men fortsatt mye frihet og ansvar da jeg tror det er sunt, og det funket på meg. Merker på eldste at han trenger bare myk oppdragelse for å følge på, hard oppdragelse ville nok ødelagt personligheten litt. Jeg kommer til å være knallhard bare på noen få ting jeg synes er viktig, som narkotika, fyllekjøring osv.

[xXAmorXx]

Jeg fikk så god oppdragelse og beskyttelse at Barnevernet var inn i bildet da jeg var kun 12år.. Jess, og noen månder før jeg fylte 16 fikk jeg flytte ut i min egen leilighet, mot at barnevernet hadde kontroll på hva jeg gjorde. Hver dag kom det en dame hjem til leiligheten, sjekket at jeg hadde mat, vann og strøm. Også snakket vi ofte litt sammen om hvordan livet var. Ble faktisk veldig glad i hun og kan ikke takke hun nok for oppfølgingen hun ga meg. Siden foreldrene mine mistet "ansvarsrettighetene" eller hva det nå heter, så var det hun barnevernsdamen som jeg tok kontakt med om jeg trengte hjelp. Ble glad faktisk like glad i henne som moren min, bare litt anderledes seffølgelig Lærte meg tidlig å ta ansvar. I starten av mitt nye liv i leiligheten ble det mye festing, men etterhvert ble jeg så drittlei av å rydde opp at jeg slutta.. Hadde heller koselige venninde kvelder

[AnonymBruker]

Jeg ser altfor mange eksempler på foreldre som kjefter på ungene, og får kjeft av ungene tilbake. Kjefting avler kjefting. klart de lærer jo at det er ok å oppføre seg slik.

Jeg fikk lov til det meste. Hadde/har veldig lite strenge foreldre. Jeg fikk lov til mye som ikke venninnene mine fikk lov til, men det kan være pga at jeg var et snilt barn som ikke gjorde mye galt. Gjorde jeg noe galt så viste foreldrene mine hvor skuffet de ble over veslejenta. Å se dem triste fungerte mye bedre enn at de kjeftet.

Men nå er jeg en veldig følsom person. Det fungerer nok ikke like godt på alle

Anonym poster: 94e3098a6d9227ead2304202fadaca97

[Gjest Uanonymbruker]

-

Endret 16. januar 2013 av Uanonymbruker

[Surriball]

Jeg var stort sett en snill unge som ikke fant på noe bøll, så jeg har ikke fått så mye kjeft. Stort sett har jeg visst hvor grensene gikk, og nekta jeg feks å rydde på rommet tok mamma tak i arma mi, fulgte meg på rommet og var der til jeg rydda. Så jeg tror oppdragelsen min gikk ut på at jeg måtte gjøre som de sa, men hvis jeg hadde fornuftige innvendinger tok de det til etterretning.

[Strixvaria]

Jeg gjorde som jeg ville - husker jeg synes de som sa at de faktisk fikk husarrest var noen skikkelige weirdos Men så har jeg aldri vært i noe bråk heller, selv om vi begynte 'hjemmefestinga' i 14-årsalderen (dog ikke i vårt hus, haha). Foreldrene mine har alltid støttet meg, være det seg ift. skole - der ble det stilt forventninger til at lekser ble gjort og prøver ble tatt seriøst - eller på andre områder, som f.eks. i forbindelse med håndball; jeg har ikke tall på hvor mange helger pappa har tilbrakt frivillig i ymse idrettshaller rundt om i innlandsregionen for at jeg skulle få delta på kamper, videre uttak, cuper osv. og vært sjåfår og heiagjeng. De har også stilt opp på alle andre områder, og jeg vil også gjøre det samme for dem når de trenger at jeg stiller opp, uansett hva det måtte være.

Likevel hadde ikke jeg en 'fri oppdragelse' - de hadde krav og forventninger til prestasjoner, oppførsel og lignende, men jeg tror det var såpass gjensidig respekt mellom begge parter at det for meg aldri ble opplevd som urimelig fra deres side, og de visste også at jeg syntes forventningene deres var legitime. Jeg er kjempeglad for at foreldrene mine er som de er, og jeg vet at de alltid vil være der for meg, uansett hva det skulle være. Da jeg fikk en skikkelig nedtur tidligere i høst, var de på pletten omtrent før jeg fikk summet meg etter sjokket, og da kjente jeg virkelig på kroppen hvor heldig jeg er som har foreldre som bryr seg så mye om meg og mitt velbefinnende. Det unner jeg virkelig alle