Dere som har klart å nå målet deres - hvordan føles det?

[AnonymBruker]

Hvor mye veide du før, hva gjorde du, hva var målet ditt, hvor mye veier du nå?

Hvordan føles det? Fra begynnelse til start. Hva skjedde?

Anonym poster: 854fb29a868d4671ef9e2dd019810231

[Gjest *Maja*]

Mitt mål var aldri en vekt, men å klare å løpe mer enn 100 meter uten å dø. Haha.

Den dagen jeg tok min første mil føltes det som om jeg sto på toppen av verden At jeg også skulle klare å ta mila på under 45 minutter og løpe 2 mil på 1t og 40 min var noe jeg ikke i min villeste drømmer hadde trodd jeg skulle klare.

Men det er klart; men så mye løping så gikk jeg ned noen kilo, samt at fettprosenten ble kraftig redusert. Så ikke bare har helsen og formen blitt mye bedre, men jeg har fått en stram og definert kropp som jeg er veldig fornøyd med

Endret 8. desember 2012 av *Maja*

[AnonymBruker]

Kanskje dumt av meg å svare, da jeg ikke har nådd målet mitt, men det er ikke mange ukene unna.

Jeg hadde alltid vært slank og hatt en stram, fin kropp, inntil jeg la på meg 12 kg. under et utvekslingsopphold i USA. Jeg var så trist, og ville bare gjemme meg. Jeg var selvfølgelig ikke feit, men å gå fra XS i jeans, til M, var veldig tøft for meg. Sier ikke at M er stort, men for en jente som alltid har vært en XS og trivdes med det, var det forferdelig. I ett år gikk jeg med disse kiloene, uten at noe hendte. Denne høsten endret jeg kostholdet mitt, og begynte å trene seriøst. Jeg har gått ned 9 kg, og føler meg bedre enn noensinne. Det føles fantastisk å være så nære målet mitt, og føle meg ordentlig fornøyd med kroppen min.

Men uten motivasjon og viljestyrke kommer man ingen vei, det er virkelig sant. Fikk plutselig et kick, og det har heldigvis holdt seg lenge nok til at jeg har klart å gå ned nesten alle kiloene. Er så glad!! Det er tøft å skulle gå ned i vekt mens man holder på, hvert fall for mange, og spesielt for matglade som meg. Man kan begynne å lure på hvordan man orker å stå ut med dette. Men GUD for en følelse når man er ferdig!!! Jeg føler allerede en følelse av stolthet og lykke.

Anonym poster: e5b7596615bdd1850a43e61a6c587677

[Gjest Bud]

Forrige uke satte jeg meg et mål om å komme under 100, i dag klarte jeg det.

Skal feires med biff og potetgull i kveld

[AnonymBruker]

Da jeg gikk ned til 55kg stolte jeg vel egentlig ikke på vekten. Jeg så samme gamle 65kg jenta i speilet. Var deilig å få flere komplimenter selv om de var av den rare typen "Har du mistet vekt? Du har ikke dobbelthake lenger!" f.eks.

Så siden jeg hang igjen i det gamle tankesporet gikk jeg opp igjen all vekten etterhvert.

Hadde det hverken spesielt vanskelig eller lett.

Nå trener jeg i stedet. Ser mer forskjell på den måten.

Anonym poster: e8dce0a6916ab6fdd4ffafe815daac11

[AnonymBruker]

BUMP

Anonym poster: 854fb29a868d4671ef9e2dd019810231

[Envy]

Føles veldig veldig bra å ha nådd første delmål, altså vektmålet meeen, man legger alltid merke til nye ting, og setter seg nye mål. Blir vel aldri fornøyd tror jeg

[Wiggins]

Hvor mye veide du før, hva gjorde du, hva var målet ditt, hvor mye veier du nå?

Hvordan føles det? Fra begynnelse til start. Hva skjedde?

Anonym poster: 854fb29a868d4671ef9e2dd019810231

Målet mitt var å sykle et rimelig hardt etapperitt for amatører. Jeg hadde allerede trent sykling i mange år, men jeg kjøpte meg en bedre sykkel og trente enda mer seriøst. Flere lange turer for å tåle lange etapper, og eksperimentering med hva slags mat/energibarer som funket best. Da jeg starta opp sykkeltreninga etter vintersesongen lå jeg vel på rundt 77-78 kg, før etapperittet var jeg nede i 74 kg, og da rittet var ferdig lå jeg på 72 kg. 180 cm var jeg både før, underveis og etter. Å nå målet, det vil bokstavelig si målseilet på den siste etappen, var fantastisk. Vi var en liten gruppe som kom til mål samtidig, og vi tok hverandre i hendene og gratulerte.

[Jada, jeg skjønner at du egentlig snakker om slankekurer, men siden du med din formulering ikke eksplisitt spør om det tillater jeg meg å tolke det litt annerledes. Med dette håper jeg å illustrere følgende: Hvis du finner en treningsform du liker, for fettforbrenning er det bedre med utholdenhetsidrett enn f. eks. kulestøt, og trener ofte og ikke minst lystbetont, så vil som regel vektnedgangen komme av seg selv hvis du klarer å spise normal sunn mat i passelige mengder.]

[AnonymBruker]

Helt ærlig?

Første gangen veide jeg 86kg, og gikk ned til 55kg. Det gjorde at spiseproblemene jeg "alltid" har hatt eksploderte og ble en virkelig ille spiseforstyrrelse. Føltes virkelig ikke bra.

Andre gang 96 kg - 66 kg, bestemte meg for at fettet f*en ikke skulle få vinne over meg. Begynte å trene, spise sunnere og mindre igjen - BANG!! Tilbakefall i spiseforstyrrelsen. Endte med innleggelse på psyk..

Har nå etter et år i behandling gått opp igjen tik 85, og føle meg helt jævlig igjen. Liker ikke at det er så mye av kroppen min, og sliter veldig med det der at å slanke seg nok alltid vil forbindes med stor fare for meg.

Føles ganske håpløst. Vil ikke være syk, men jeg vil ikke være så stor heller....

Anonym poster: 54c339603bba5f7717f8fbd39f425d56

[AnonymBruker]

AB#9 her. Jeg er 172,5 cm hvis noen lurer...

Anonym poster: 54c339603bba5f7717f8fbd39f425d56

[Junine]

Jeg har nådd vektmålet mitt på 50kg, veier på prikken 49,9. Problemet er at jeg ikke ser det! Jeg føler meg ikke slank i det hele tatt. Har lyst til å gå ned mer, bare for å se. Men er redd jeg ikke skal klare å stoppe. Får også beskjed av samboer at jeg ikke må gå ned mer.

Men jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke føler meg slankere??

Har forresten BMI på 21.

[Gjest *Maja*]

Jeg har nådd vektmålet mitt på 50kg, veier på prikken 49,9. Problemet er at jeg ikke ser det! Jeg føler meg ikke slank i det hele tatt. Har lyst til å gå ned mer, bare for å se. Men er redd jeg ikke skal klare å stoppe. Får også beskjed av samboer at jeg ikke må gå ned mer.

Men jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke føler meg slankere??

Har forresten BMI på 21.

Fordi det tar tid før hjernen henger med og ser deg slik du er nå. Det er ganske normalt. Gi deg selv litt tid til å bli vant med den nye deg så går det seg til skal du se

[Paine]

Jeg har nådd vektmålet mitt på 50kg, veier på prikken 49,9. Problemet er at jeg ikke ser det! Jeg føler meg ikke slank i det hele tatt. Har lyst til å gå ned mer, bare for å se. Men er redd jeg ikke skal klare å stoppe. Får også beskjed av samboer at jeg ikke må gå ned mer.

Men jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke føler meg slankere??

Har forresten BMI på 21.

Har akkurat samme erfaring. Gikk ned fra 80 til 65 kilo som var målet mitt for 5-6 år sida, men følte ingen forskjell, ville bare mer ned. Om ikke annet fikk det meg til å innse at det ikke er vekt som definerer lykke, siden jeg ikke følte noen tilfredsstillelse over å ha nådd målet.

Endret 15. desember 2012 av Paine

[Gjest aam1972]

Føles veldig veldig bra å ha nådd første delmål, altså vektmålet meeen, man legger alltid merke til nye ting, og setter seg nye mål. Blir vel aldri fornøyd tror jeg

Sånn er jeg også, og det er så kjekt når man ser tilbake på alt det man har fått til !

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette hører plass et annet sted - men jeg vil dele nattens lille observasjon.

Under sex hvor jeg var øverst skulle han ta en skikkelig tak i rompa mi, men han fant ikke fett nok til å få et skikkelig grep :-D

Det står ikke på treningsplanen at dette er et mål, men var likevel en god bekreftelse på at treningen nytter :-)

Anonym poster: 30fd966004db658270e2fc4d349d1ae2

[Junine]

Har akkurat samme erfaring. Gikk ned fra 80 til 65 kilo som var målet mitt for 5-6 år sida, men følte ingen forskjell, ville bare mer ned. Om ikke annet fikk det meg til å innse at det ikke er vekt som definerer lykke, siden jeg ikke følte noen tilfredsstillelse over å ha nådd målet.

Nei, vekten gav meg ikke en tilfredsstillelse. Desverre skulle jeg ønske at jeg klarte å bli fornøyd - og faktisk se at jeg har gått ned!

[Junine]

Fordi det tar tid før hjernen henger med og ser deg slik du er nå. Det er ganske normalt. Gi deg selv litt tid til å bli vant med den nye deg så går det seg til skal du se

Takk for svar! Hvor lang tid tror du det tar? Skulle virkelig ønske jeg så forandring, desverre føler jeg meg på prikken lik som for 10kg siden.... Hvordan skal man klare å stoppe når man ikke ser forbedring?

[Gjest *Maja*]

Takk for svar! Hvor lang tid tror du det tar? Skulle virkelig ønske jeg så forandring, desverre føler jeg meg på prikken lik som for 10kg siden.... Hvordan skal man klare å stoppe når man ikke ser forbedring?

Det er individuelt. Det viktigste er at du fokuserer på at du spiser nok og fortsetter en aktiv og sunn livsstil.

Har du bare spist deg ned eller har du trent også? Mange føler seg gjerne litt slappe i fisken om de ikke har trent under vekttapet fordi de også har mistet muskelmasse underveis.

[Junine]

Det er individuelt. Det viktigste er at du fokuserer på at du spiser nok og fortsetter en aktiv og sunn livsstil.

Har du bare spist deg ned eller har du trent også? Mange føler seg gjerne litt slappe i fisken om de ikke har trent under vekttapet fordi de også har mistet muskelmasse underveis.

Trener styrke annenhver dag:) Jeg føler ikke at jeg har blitt slapp, men jeg synes jeg bare ser like bred ut

[Gjest *Maja*]

Trener styrke annenhver dag:) Jeg føler ikke at jeg har blitt slapp, men jeg synes jeg bare ser like bred ut

Om du ser på et før og etter bilde av deg selv da?