Flytte med barn

[Gjest Bambi]

Er en ting jeg lurer veldig på hvordan jeg skal løse...

Har vært kjæreste med en mann i ca 2 år nå. Vi har gått rolig frem mht barna mine (på 13 og 16 år). Introduserte han for dem etter ca 3 mnd. Han har fått ett flott forhold til dem, og trives sammen i hverdagen og ferier osv. Vi bor ikke offisielt sammen, men han er mye hos oss og sover her.

Han har ett stort hus i andre enden av byen vi bor i, som vi har planer om å flytte inn i etterhvert. Men er redd for hvordan barna vil takle dette.

Hvordan går man frem her på en forsvarlig måte?

Eldstemann har 0,5 år igjen på ungdomskolen, og yngstemann 2,5 år igjen. Vi kommer nok ikke til å flytte inn på ihvertfall 1 år.

Hva gjør jeg hvis de ikke vil?

De har forøvrig faren sin i nærheten, og er ofte sammen med han også. Men jeg har hovedomsorgen.

Håper på mange gode svar og innspill:)

[Løvetanten]

Altså, barna har vel strengt talt ikke noe valg da de ikke skal ta de store avgjørelsene i familien. Hvor man skal bo er det de voksne som bestemmer.

Den eldste skal over på vgs til høsten, og han er derfor i naturlig oppbrudd. Han kommer på ny skole og får nye venner uansett. Den yngste derimot vil muligens måtte endre miljø, men i noen tilfeller er det mulig å få beholde skoleplassen til tross for flytting. Det kommer an på kapasiteten.

Jeg flyttet på mine unger- ikke langt, men til en annen krets.

Det gikk over all forventning og ble alt i alt en positiv ting og en oppgradering for alle.

Ungene dine er såpass store at du må ta de med på en brainstorming, men likevel gjøre det klart at den endelig avgjørselsen ligger hos deg.

[AnonymBruker]

jeg har flyttet til andre delen av landet. med mor. flyttet da inn i et hus hun og kjæresten har sammen..ikke hatt noe problem med det. var 13 da det skjedde. fikk nye venner fort og ting gikk seg til

Anonym poster: 3d153d2af40f18ddb573f672f71b1f96

[Gjest Bambi]

Tusen takk for hyggelige svar:)

Er så redd for å gjøre noe feil, slik at ungene føler seg forbigått....

Har vært veldig lenge alene med de, så de er vant til at det bare er oss. Men med min kjæreste har det gått superfint, og vi har latt dem venne seg til den nye situasjonen gradvis. Vil jo ikke at de skal føle at de kommer i annen rekke.

[Løvetanten]

Men tar du de bort fra veldig mye om du flytter?

Det er jo innen samme by, så kontakten med far og familie er jo lett å opprettholde.

[Gjest Gjest]

Men tar du de bort fra veldig mye om du flytter?

Det er jo innen samme by, så kontakten med far og familie er jo lett å opprettholde.

Nei. Egentlig ikke, hehe...

Familie og venner vil jo uansett være i nærheten.

Er bare ca 10 min biltur fra der vi nå bor.

Er vel bare forandringen jeg og evt. ungene er redde for.

[AnonymBruker]

De er så gamle at de bør få uttale seg. Jeg personlig valgte å ikke flytte når minsten gikk på ungdomsskolen. Da er venner og nærmiljø viktig og det er ikke gitt at de kommer inn i det nye miljøet. Det er mye lettere for en som går på vgs for der får de nye venner som er sprett rundt omkring. Nærheten til pappaen ser jeg også på som viktig. Jeg ville ha ventet 3 år til yngste var kommet godt i gang med vgs. En i den alderen er også mye mer mobil. Faren til min bor i samme by og mye mer sentralt. Det ble ofte valgt bort på ungdomsskolen og vgs fordi venner var her og ikke der faren bodde.

Anonym poster: 580cae2aef8f53388fefa9dfd2613e39

[Løvetanten]

Vet du, da synes jeg ikke du skal lure engang.

Men ungene vet det, ikke sant? Hvis ikke så er det sikkert greit å ta praten nå. Da kan eldste velge vgs ut fra hvor dere skal bo (om det er mulig) og yngste kan tenke på om han vil bytte skole eller om dere skal søke om at han får beholde skoleplassen ut ungdomsskolen.

[Gjest Gjest]

Mulig at vi venter lenger også. Og jeg kommer uansett ikke til å la minsten bytte ungdomsskole. Vi er inneforstått med at vi må hente og bringe både til og fra skolen, og når han skal være sammen med venner.

[Gjest Gjest]

Mulig at vi venter lenger også. Og jeg kommer uansett ikke til å la minsten bytte ungdomsskole. Vi er inneforstått med at vi må hente og bringe både til og fra skolen, og når han skal være sammen med venner.

Vet du, da synes jeg ikke du skal lure engang.

Men ungene vet det, ikke sant? Hvis ikke så er det sikkert greit å ta praten nå. Da kan eldste velge vgs ut fra hvor dere skal bo (om det er mulig) og yngste kan tenke på om han vil bytte skole eller om dere skal søke om at han får beholde skoleplassen ut ungdomsskolen.

Ja, jeg har nevnt at vi kommer til å flytte etterhvert. Eldstemann sier at han ikke vil, og må nok bearbeides endel først. Men han kommer til å bo like nær vgs, som vi bor nå. Yngstemann er litt mer positiv. Men forandringer er alltid skummelt det, også for meg...

Men ungene begynner jo å bli store, og årene går fort så....

[Løvetanten]

Spør du unger så vil de alltid være der de er og gjøre det de gjør.

Ikke alltid et godt "barometer".

[Gjest the eroobi]

Ja. Enig med deg i det Løvetanten. Barn (og voksne) er ofte redd for forandringer. Jeg tenker også litt praktisk på dette. Vi får større plass (bor nå i en leilighet), bedre økonomi og ryddigere forhold. Er bare redd for å virke egoistisk - for det vil jeg ikke. De kommer garantert til å true med at de vil flytte til sin far.

[Løvetanten]

Det synes jeg de bare skl få lov til å gjøre, men du kan si at før det kommer på tale så vil du at de skal gi det en sjanse. Å flytte til far er også å flytte... Uansett hva de velger så vil de måtte få nytt rom og nytt nærmiljø.

Vil barnas far spille på lag med deg? Hvis dere er gode venner så kan han jo hjelpe deg i prosessen.