si noe, eller holde seg unna? utroskap.

[Gjest Gjest]

Det er et par, de giftet seg nå i sommer. begge er veldig unge, 20 år. Jeg vet at gutten ved flere anledninger har vært utro mens de var forlovet, også etter at de har giftet seg. Jenta er ingen venninne av meg, likevel føler jeg at jeg burde si noe. Jeg synes det er så stygt og frekt av han. For hva hvis hun ikke finner det ut, skal hun leve resten av livet sitt med denne tegneren? på den annen side så er hun som sagt ingen god venninne av meg, så da har jeg vel egentlig bare å holde meg unna?

[Gjest Gjest]

mente løgneren, ikke tegneren.

Skulle du ønske noen så noe til deg, hvis det var deg det gjaldt?

[AnonymBruker]

Hva ville du selv foretrukket i en slik situasjon? Å få vite om det slik at du slapp å kaste bort årevis på en som holdt deg for narr, eller å gå der som en uvitende, bedratt fjott (frem til du evt kanskje oppdaget sannheten selv, om du var heldig).

Skjønner ikke at det er noe å lure på en gang. Folk som vet om utroskap men som holder det skjult, er ikke stort bedre enn de som faktsik velger å være utro selv...

Anonym poster: dc2979a0b05d35d65a3a8ad0ed85b1e1

[Cupcake92]

Jeg ville sagt det, fordi jeg hadde likt at noen hadde sagt det til meg.

[Gjest Chloè]

Jeg har vært i samme situasjon, fortalte det å fikk slengt tilbake at jeg var en hore som kunne si noe sånnt om mannen hennes. Jeg overtalte til å med dama som han var utro med til å snakke med kona, å hun fikk samme leksjonen. Så, noen er det ikke håp for. Du må nesten se det ann, har du ikke bevis er det nok ikke vits

[Steinar40]

Ikke skyt budbringeren!

Men det er ikke alle som har fått med seg dette.

[Gjesten]

Hvis du har noen måte å bevise det på, eller veldig troverdige historier, burde du si det. Hvis du ikke kan vise til noe som helst, vil hun bare bli satt i en ufattelig vanskelig situasjon, da han nesten garantert vil benekte.

[AnonymBruker]

Var i samme situasjon i sommer.. Hadde ingen bevis, og den som ble bedratt er en utrolig godtroende person så jeg valgte å holde munn.. Nå er utroskapen over...(enn så lenge...)

Anonym poster: 81ab882e87992adcf650ed9019f087c2

[juliane]

Jeg ville i alle fall visst. Eneste situasjonen der jeg kanskje ikke ville visst hvis det var et engangstilfelle, han angret skikkelig, aldri kom til å gjøre det igjen og ingen visste om det/det var ingen sjanse for at jeg ellers ville få høre det. Men hvis samboeren min bedrar meg bevisst slik som denne mannen tydeligvis gjør håper jeg inderlig noen tør å fortelle meg det.

[:-)]

Man vil så gjerne si det, og man ville såklart visst det selv.. men som oftest i slike situasjoner tror kvinnene at du bare er en psykopat som prøver å ødelegge. Det er hvertfall det mannen pleier å si, og da MÅ det jo være sant.

Har dårlig erfaring med det selv.. har vært på begge sider av den saken.

Håper bare at hun velger å tro deg om du sier det!

[Gjest Gjest]

Jeg blander meg aldri inn i andres privatliv.

Dette har du ingenting med å gjøre, og ikke har du direkte bevis heller.

La det ligge.

[AnonymBruker]

Jeg mener at den som sitter hjemme og er uvitende om at partneren er utro,har all mulig rett til å få vite det.Tror ikke det er noen her inne som ville levd uvitende om det.Mulig noe vill de,t hvis det er snakk om ons.Tar jeg helt feil eller?

Anonym poster: 65d7c0161db44276198b9db9ac9bfdc9

[Nusseli]

Har de barn?

[Nikita3000]

Det er et par, de giftet seg nå i sommer. begge er veldig unge, 20 år. Jeg vet at gutten ved flere anledninger har vært utro mens de var forlovet, også etter at de har giftet seg. Jenta er ingen venninne av meg, likevel føler jeg at jeg burde si noe. Jeg synes det er så stygt og frekt av han. For hva hvis hun ikke finner det ut, skal hun leve resten av livet sitt med denne tegneren? på den annen side så er hun som sagt ingen god venninne av meg, så da har jeg vel egentlig bare å holde meg unna?

Det er litt av ett dilemma faktisk..jeg fikk beskjed om det engang og ble forbanna..jeg trodde jo ikke på det i det hele tatt..

[Rubies_]

Siden du ikke har en relasjon til disse menneskene, føler jeg at det absolutt ikke er din jobb å skulle fortelle. Det er forøvrig et valg du må ta selv. Det er jo et dilemma.

[Gjest LonelyAngel]

Selv om man ikke har noen svært god relasjon med vedkommende, så synes jeg det rette er å fortelle dersom man vet om utroskap.

Er bare til å sende en melding ala. "Jeg vet ikke hvordan du og kjæresten har det sammen, men jeg ville bare si at jeg så kjæresten din i går kveld. Han gikk hånd i hånd med en jente som jeg er sikker på ikke var deg. For alt jeg vet kan det være hans søster, men jeg ville i værtfall bare si det til deg. Jeg vet med meg selv at jeg hadde ønsket å vite slikt dersom dette gjaldt meg. ".

De fleste blir nok takknemlig for at du sier i fra.

Endret 8. desember 2012 av LonelyAngel

[Gjest Gjest]

Nei, alvorlig talt.

"Jeg så ham sammen med ditt og datt, vet ikke om det kan være søsteren hans, eller??" Noe så utrolig dumt. Typisk sladrekjerringopplegg.

La dem ha privatlivet sitt for seg selv, og pass på dine egne saker.

[Gjest anonym]

Nei, alvorlig talt.

"Jeg så ham sammen med ditt og datt, vet ikke om det kan være søsteren hans, eller??" Noe så utrolig dumt. Typisk sladrekjerringopplegg.

La dem ha privatlivet sitt for seg selv, og pass på dine egne saker.

Du er vel utro selv...

Si ifra ts hvis du vet det sikkert, og at det ikke er ett engangstilfelle ( selv om det heller ikke er bra )

[Gjest Gjest]

Du er vel utro selv...

Si ifra ts hvis du vet det sikkert, og at det ikke er ett engangstilfelle ( selv om det heller ikke er bra )

Noe så idiotisk å si. Nei, jeg er ikke utro selv.

Men jeg løper ikke rundt og sladrer på andre når jeg ikke vet hva som ligger bak, eller hvem disse folkene egentlig er sammen med. Det får byens sladrekjerringer ta seg av.

Jeg har nok med å passe mine egne saker, jeg, skjønner du.</p>

[Gjest lij]

vanskelig dilemma !

Kanskje vurdere å snakke med brudgommen, å gi han en mulighet til å fortelle det selv, hvis ikke gjør du det? Ihverfall om utroskapen vedvarer...

Personlig hadde jeg foretrukket at noen fortalte meg det, uansett om det var nære venner eller ikke. Jeg ville nok blitt sint og muligens "hatet" budbringeren. Med tiden ville jeg kanskje gått over til taknemlighet for at jeg ble fortalt og ikke holdt for narr...

Men uansett vanselig sak og vanskelig å sette seg inn i og vite hva som er best. Lett å tenke at man "Burde passe sine egene saker"....og la det hele fortsette (til hun oppdager det selv)