Jeg vil skille meg-tror jeg, men tør jeg?

[Gjest Solsikken]

Hei!

Er ikke sikker på i hvilken ende jeg skal begynne i engang,Alt er så rotete for tiden!

Jeg bor i utlandet med en mann fra utlandet, jeg bor i hans hjemland, her har jeg bodd i noen år, og i Februar giftet vi oss.

Jeg elske(t) han over alt og gledet meg hver gang til vi møttes igjen, vi har hatt det turbulent innimellom, men jeg har bare oversett det, for å ikke lage mer drama enn nødvendig!

Vi leier en leilighet og har invistert fra alt fra A-Å i denne leiligheten (alt fra møbler til lamper) Og det er jo ikke akkurat gratis!

Etter vi giftet oss, så gikk det noen mnd og ting begynte å skranke, han ble hissigere og hissigere, han hakker på meg og sier at jeg ikke gjør nok hjemme ( jeg jobber ikke da jeg ikke behersker språket nok )

Plutselig så sier han at jeg ikke lager mat, spaghetti og kjøttdeig anses ikke som matlaging- i følge han!

Vil han ha gourmet middag hver dag? Da burde han gifte seg med en kokk!

Dette er bare små ting, men utgjør mye i det store bildet!

Så kom det en dag, vi kranglet, mest pga hva jeg gjør og ikke gjør i hjemmet, jeg fortalte han at jeg ikke er noen hushjelp og hvis han vil ha det helt sterilt så kan han flytte inn på sykehuset hvor han jobber! Jeg ble rett og slett steik forbanna!

Han skrek til meg, fortalte meg hvor ubrukelig jeg er, at jeg ikke gjør noe for hjemmet eller for han, jeg tar aldri på meg sminke og sexy undertøy og prøver å forføre han!

Jeg skrek tilbake til han og fortalte han at det ikke blir noe bedre når han hakker på meg!! Da fikk jeg meg ett slag! ( Jeg bør vel kanskje nevne at han gang på gang har truet med skillsmisse og alt i dette forholdet er min feil)

Jeg ble sittende i sengen å gråte, han dro til familien sin og han fortalte sin familie om hva som hadde skjedd, fra hans synspunkt selvsagt, de ringte meg og fortalte meg min plass, at det er selvsagt at jeg kan bruke tid på å lage skikkelige middager og vaske hver dag siden jeg ikke går i jobb!

Etter denne episoden var alt forandret! Jeg mistet totalt lysten på han og han har i lang tid mast om barn, jeg tør ikke nå! Jeg er liv redd for å sitte i utlandet-skilt og med barn!

Han klager støtt og stadig på hvor fælt livet hans er og at forholdet har nådd bunnen!

Ikke vet jeg om dette er en metode for å prøve å psyke meg ut?

For hver dag som går så savner jeg Norge mer og mer, jeg savner vennene mine, familien min!

Jeg har snakket med noen venninner om dette, men føler ikke at jeg får så mye hjelp!

Selvom han klager så det uler i veggene om hvor elendig liv han har med meg, likevel vil han ha sex!!!! Så neste dag så sier han til meg hvor søt og grei jeg er, hvor glad han er som har ei dame som meg!!

Hva skjer?

Jeg har i lang tid prøvd å forandre ting, jeg skrubber gulvene, jeg støvsuger 2 ganger for dagen, jeg lager skikkelig avanserte middager med gjerne dessert til ( Da får jeg høre at jeg ikke trenger å lage så mye fordi han vil ikke bli feit! )

Jeg prøver å smile til han når han kommer hjem, gi han en klem, tiltross for hans oppførsel!

Jeg har vel egentlig prøvd å redde forholdet!

Om jeg vet at det står en kopp i oppvaske kummen eller på stuebordet og jeg er ute løper jeg hjem og tar det før han kommer hjem, for å unngå unødvendig bråk!

Han sier og at jeg må ringe hans familie hver dag og helst besøke de 1-2 ganger i uken, noe jeg ikke har noe interesse av! De tror vel at jeg er stein hakka galen?! som kan oppføre meg som jeg gjør mot deres sønn! Jeg har sagt at hvis de vil snakke med meg så kan jo de ringe meg? men da fikk jeg til svar at det har noe med å respektere de eldre og at jeg bør være den som tar opp telefonen å ringer!

Føler at jeg ikke har så mye å snakke med de om, og NÅR jeg ringer får jeg høre at jeg ikke ringer nok og at jeg må skjerpe meg! Det gjør det jo ikke akkurat lettere å ringe de!

Så er det en annen ting! Familien hans har ett villa kompleks, og der er det 8 leiligheter i denne villaen, 1 til alle sønnene + noen ekstra!

Hans familie har i lang tid prøvd å overtale oss til å flytte fra leiligheten vi har nå og ut dit, MED DE!

Det er ikke noe liv jeg ser for meg, løpe opp og ned trappene der med te kopper og kysse rumpen til moren hans! For det er vel slik det blir? hvis ikke får jeg vel høre det og!

Hans familie maser ofte på oss om at vi må henge i og få barn, og de syns det er rart at jeg ikke er gravid, og at jeg må gå til en lege å få sjekket meg ( Men så er det sånn at vi ikke har prøvd )

Jeg tror dette har mye med å gjøre med at han presser sånn på også, han er rett og slett hjernevasket av familien sin!

Jeg tipper vel at egg stokkene mine har streiket for lenge siden bare pga av alt det j**vla maset hans og deres!

Jeg føler ikke at det er rett tid å få barn, dessuten er jeg redd for å få barn med han, jeg vet ikke om dette er noe å satse på lenger? jeg vet ikke om jeg vil ha barn med han i det hele tatt, det er noe jeg ikke har tenkt så mye på!

Jeg har tenkt mange ganger at jeg bare tar kofferten min å stikker når han er på jobb,og skal aldri se meg tilbake.... men det er vel litt feil det og? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Så siste ting!

Her forleden gikk jeg inn på dataen hans, der fant jeg en chatte logg hvor han prater med en kollega av seg, forteller henne at jeg skal være i Norge hele julen og at hun kan komme å besøke han her!! WTF!! Planlegger han å være utro?

Jeg fant også en haug med porno sider han har surfet på, og en masse chattesider, tilfeldige chatte sider.

Jeg konfronterte han, han blodnektet, han sa jeg kunne sjekke loggen, men den hadde han selvsagt slettet, så da var det jeg som var løgneren, og jeg gjorde dette bare for å lage bråk, for en drama queen det er hva jeg er!

Da fortalte han meg at han hadde tenkt å være utro og fortelle meg det, så jeg kunne føle på meg hvor viktig han er i livet og skjerpe meg, og gjøre en j*vla innsats for forholdet!!!

Han gikk rundt dagesvis sint, jeg spurte hvorfor han var så sint, og han sa at det var det han hadde til meg, dette er det jeg fortjener når jeg gjør som jeg gjør.... det hele endte meg at jeg ba om unnskyldning ( men for hva? )

Er ofte at jeg ber om unnskyldning bare for å ha det fredelig hjemme, men jeg mener det ikke!

Kan forholdet ordnes? eller skal jeg bare klærene mine og stikke? er det feigt?

Jeg vil også nevne at når vi har det bra sammen, så har vi det kjempe fint! Han er en snill mann, han hjelper meg, han tar vare på meg, han er omsorgsfull, men bare når han er i godt humør, noe det ikke har vært så mye av i det siste... Det er vel derfor jeg er så usikker.

Takk for at du tok deg tid til å lese innlegget mitt! <3

[Strixvaria]

Det der er ikke en "snill og omsorgsfull" mann. Løp mens du kan, sier nå jeg..

[AnonymBruker]

Jeg håper dette er tull skrevet for å provosere.

Hvis ikke vil jeg råde deg til å ta første fly hjem til Norge om du noengang har lyst til å gi deg selv et verdig liv.

Hvis du blir, så kondolerer jeg, du har et ulykkelig, miserabelt og undertrykkende liv i vente.

Valget er ditt, og du vet svaret.

Lykke til!

Anonym poster: 165f224291bab5d92cbb9c7ecc560fde

[AnonymBruker]

Btw: Hvilken mann og hvilket land er dette snakk om? Irak? Pakistan?

Anonym poster: 165f224291bab5d92cbb9c7ecc560fde

[Gjestanonym]

Kom deg vekk fra denne mannen. Som nevnt over så har du noe bedre i vente!

[Gjest Vix1]

Har lest absolutt alt. Forholdet kan ikke reddes. Kom deg vekk!

[Gjest Solsikken]

jeg er redd for at når jeg kommer til Norge, så glemmer jeg litt hvordan det var her, så savner jeg han og kommer tilbake til han! for jeg er jo på en litt rar måte- glad i han, fremdeles fordi jeg husker hvor fint vi hadde det i begynnelsen og jeg husker alltid de fine tingene vi har/ hadde sammen når alt var bra.

Jeg har jo giftet meg med han for en grunn, og vil ikke gi opp så altfor lett heller

Jeg har og tenkt litt på hva jeg skal gjøre med møblene jeg har investert i, skal jeg bare gi blaffen? hva med klærene mine, personlige eiendeler etc, jeg får kun med meg 20kg i bagasjen!

Skal jeg si til han fra Norge at jeg ikke kommer tilbake, eller er det feigt?

Bør jeg kanskje gi han en heads-up her? Da VET jeg at det blir krangling og bråk....

GUUD jeg er så forvirret!!

[AnonymBruker]

Du har allerede lagt deg flat. Du stresser at ting rundt dere skal være perfekt i hans øyne. Hvor er du? Sitter med en følelse av at du utsletter deg selv. Til slutt vil du bli en nikkedukke uten en selvstendig mening.

Jeg hadde absolutt ikke fått et barn i et sånt forhold. Jeg hadde nok bare dratt. Det av ting som dere har kjøpt til leiligheten er det bare å forlate. Det er bare døde ting. Du er levende.

Anonym poster: b818d894bb3421d2186ebde194b585cb

[AnonymBruker]

Ta en alvorlig samtale med han og fortell han at du er misfornøyd sånn ting er nå og at forholdet gjør deg ulykkelig. Hør hva han har å si, men jeg tror ikke ting kommer til å magisk forandre seg. Så kan du ta deg litt tid til å planlegge hjemflytting og kanskje få sendt noen klær hjemover i forkant, også drar du.

Anonym poster: ac8ccf7c19545593dd9fb3375a7687d1

[AnonymBruker]

Legg igjen mange ting i Norge når du kommer for å feire jul.

Anonym poster: 8a998963f0ed3e4410e03441c84910ac

[Steinar40]

Det høres ut for meg som du bor i Italia med en italiener eller noe lignende.

Vi snakker da om vesentlige kulturforskjeller iforhold til Norge.

Spesielt for norske kvinner.

Når man er forelsket så er dette sikkert lett å glemme eller ikke å ville se.

Skal det bli noe greie på forholdet deres så er jeg redd du må bli mer eller mindre dørmatte, ettersom det er dette han (og familien hans) forventer av deg.

[AnonymBruker]

jeg er redd for at når jeg kommer til Norge, så glemmer jeg litt hvordan det var her, så savner jeg han og kommer tilbake til han! for jeg er jo på en litt rar måte- glad i han, fremdeles fordi jeg husker hvor fint vi hadde det i begynnelsen og jeg husker alltid de fine tingene vi har/ hadde sammen når alt var bra.

Jeg har jo giftet meg med han for en grunn, og vil ikke gi opp så altfor lett heller

Jeg har og tenkt litt på hva jeg skal gjøre med møblene jeg har investert i, skal jeg bare gi blaffen? hva med klærene mine, personlige eiendeler etc, jeg får kun med meg 20kg i bagasjen!

Skal jeg si til han fra Norge at jeg ikke kommer tilbake, eller er det feigt?

Bør jeg kanskje gi han en heads-up her? Da VET jeg at det blir krangling og bråk....

GUUD jeg er så forvirret!!

Den man skiller seg fra er gjerne en annen mann enn den man giftet seg med (selvfølgelig).

Folk forandrer seg. De dårlige sidene kommer gjerne frem når mannen er såpass trygg på at han har deg uansett. Han er ikke den han engang var, og du må innse at han aldri vil bli det heller. Du kan ikke leve i fortiden, livet er her og nå, han er den han er her og nå.

Drit i møbler, du kan lett tjene opp penger til nye møbler i Norge. IKEA er ikke dyrt heller, og det er ofte salg på Bohus, osv. Du kan ikke tenke så overfladisk når mannen har blitt voldelig!

Og dra for guds skyld ikke uskyldige barn inn i dette! De vil bli bitre på deg som eldre for at du lot de vokse opp med en brutal og voldelig og psykisk nedlatende far. Eller kanskje han får de også i mot deg, finnes eksempler på dette også. At både far og barn blir vant med at mor kan man behandle som dritt.

Nei, kom deg avgårde fort som bare det. Du har ikke noe der å gjøre lengre, annet enn å falle dypere og dypere ned i avgrunnen.

Du må tørre å reise deg fra grøfta og gå til noe bedre.

Det er da ingen som fortjener å ende opp med en mann uten respekt, omsorg og forståelse for de. En mann som bare vil ha sex, og ellers behandler deg som en hushjelp. En mann som har bestemt seg for at du ikke er bra nok uansett hva du gjør og ikke gjør. Og det er ingen barn som fortjener å vokse opp med det. Høres ut som at familien hans er av samme ulla, og det er heller ikke så rart, da det er de som har oppdratt han til å bli som han er, + at han deler samme gener / personlighetstrekk med dem.

stikk.

Anonym poster: 165f224291bab5d92cbb9c7ecc560fde

[AnonymBruker]

Jeg skrek tilbake til han og fortalte han at det ikke blir noe bedre når han hakker på meg!! Da fikk jeg meg ett slag!

Dette er bare begynnelsen. Vil du virkelig leve et slikt liv? Det ville ikke jeg ha gjort.

Anonym poster: 165f224291bab5d92cbb9c7ecc560fde

[Gjest Marmot]

Det går ikke an å gi opp for lett når man blir utsatt for vold.

[Gjest norah]

Jeg hadde personlig gitt blanke i møbler, og dratt fra fyren det øyeblikk han kommanderte meg til husarbeid.

Nå som han i tillegg slår deg, planlegger utroskap og har kontrollerende atferd kan det jo være greit å se varsellampene.

Når mennesker kontrollerer og utøver vold(og spesielt når du er alene i et annet land og det er forventet at du skal rapportere til hans familie) er det også en god idè å bestille hjemreise i skjul og forlate landet når han ikke er hjemme.

Jeg tror ikke helt du ser alvoret her, og det kan virke som om du "liker" dramaet siden du snakker om å "ikke gi opp".

Gi opp hva da?

At du blir behandlet som en slave og blir slått - av en utro mann? Javel.

[Gud]

Jeg har og tenkt litt på hva jeg skal gjøre med møblene jeg har investert i, skal jeg bare gi blaffen? hva med klærene mine, personlige eiendeler etc, jeg får kun med meg 20kg i bagasjen!

Du kan vel ta med stort sett så mye du vil, så lenge du betaler for det?

Uansett er det ikke dét du bør tenke på nå. Kom deg bare vekk!

[Katniss]

Jeg fatter ikke hvorfor norske kvinner gifter seg med menn fra land med sånne holdninger. Hva tror de egentlig kommer til å skje når de bosetter seg i land hvor kvinner blir sett på som menns eiendom?

[AnonymBruker]

Kjære deg!

Kom deg så fort som overhode mulig bort fra han! Du fortjener så mye bedre enn dette, og det som du beskriver i innlegget her er ikke et liv verdt å leve ( mener nå jeg )

Han behandler deg som dritt, og dette må du ikke finne deg i! Blir veldig lei meg på dine vegne. Kan ikke forestille meg hvordan det er å ha det slik i et annet land, langt hjemmefra og med en svigerfamilie som tydelig ikke skjønner at det finnes kulturforskjeller. Selv om jeg er for at man bør prøve å tilpasse seg nye kulturer dersom man blir en del av dem, så synes jeg at de allikevel krever vel mye av deg. (Ringe ofte og komme på besøk flere ganger i uka?! For hva da? Å få kjeft? Bli fortalt at man ikke er god nok? nei vettu hva !? ) Jeg må også si at jeg håper at du ikke vurderer å få barn med han, skån deg selv og barnet fra denne mannen. Utfra dine beskrivelser, så er han ikke god i hodet!

Venninnene dine klarer kanskje ikke sette seg inn i situasjonen din, eller at de vet helt hva de skal si. Kan være ganske vanskelig for dem i og med at de antaglig kjenner mannen din og at han ikke oppfører seg slik når de er til stede.

Når det kommer til de praktiske tingene, så vil jeg anbefale deg å pakke ned i esker de tingene som du føler at du trenger, eller de som er verdt mye for deg, også sender du de hjem i posten. (Selfølgelig uten at han merker det)

Når du da reiser hjem i jula, så har du med deg siste rest, eller det meste. Du kan jo også betale litt overvekt hvis det er nødvendig.

De møblene osv som du allerede har kjøpt og betalt tror jeg ikke du klarer å få med deg hjem. De må du evt bare la være der. Samtidig så tror jeg ikke det er fare for at du klarer å skaffe deg møbler og andre ting når du kommer hjem.

På finn.no legges det daglig ut ting som gis bort, og du kan over en liten tid klare å få fylt en leilighet med det mest nødvendige. Billige lamper, bilder osv kan man finne på fretex eller bruktbutikk for en billig penge.

Sender over en Stoooor klem, og håper at du finner ut av det

Anonym poster: 58809e4bf8dbbec9f65db46a6a7f5fd0

[Nekiam]

Herregud! Kom deg hjem !

[Nekiam]

Jeg fatter ikke hvorfor norske kvinner gifter seg med menn fra land med sånne holdninger. Hva tror de egentlig kommer til å skje når de bosetter seg i land hvor kvinner blir sett på som menns eiendom?

Helt enig! Hørt så alt for mye om dette før. Kunne aldri falle meg inn å vært sammen med en / giftet meg med en fra et annet land (et stykke fra Norge da)