AnonymBruker Skrevet 7. desember 2012 #1 Skrevet 7. desember 2012 Fortiden innheter meg, og det kraftig. Jeg er 25år gammel, men helt siden jeg var lite barn og frem til jeg som 20åring fikk mulighet til å flytte hjemmefra, har jeg blit utsatt for vold, terror, psykisk og fyskisk mishandling. Grunnen til at jeg ikke flyttet hjemmefra før er fordi moren min, samtidig som hun ødela livet mitt, overbeviste meg om at jeg var dritt, ikke verdt noe, ingen ville elske meg, ingen ville ha glede av meg, jeg var ingenting. Som 14åring oppdaget jeg dårlig miljø, dårlige venner, alkohol. Jeg oppdaget en mann som ga meg oppmerksomhet. Merk at det var første tegn til oppmerksomhet utenom skole og venner og sånn. En voksen som hørte på meg, lyttet til meg. Med min knuste selvtillit tok jeg det som et kompliment da vi ble sammen. Han 25 og jeg 14år gammel. Jeg lot meg presse til sex, fordi han overbeviste meg om at hvis han var lykkelig, så var jeg lykkelig. Og han lovet å gjøre det deilig for meg osv. På mange måter var jeg lykkelig med ham, jeg hadde det bra med ham. I forhold til volden og terroren hjemme. Vi var sammen i 2 år da han dumpet meg, da var jeg blitt 16år, og da han dumpet meg føltes det som verden raste i hodet på meg, har aldri vært så alene og redd i hele mitt liv, jeg hadde ingen nettverk, ingen rundt meg. Skolen tok ikke affære. Sambygdingene visste hva som foregikk, naboer hørte gjennom vegger, de så at jeg aldri var med ut på ting i bygda, at jeg alltid var stille og sjenert, men ingen gjorde noe. Nå er jeg 25 år, har bearbeidet en del, kommet meg videre, egentlig klart meg veldig bra i forhold til hva en skulle tro. Jeg har møtt en mann, og blitt sammen med ham. På hans facebookvenneliste ser jeg mannen jeg var sammen med som 14åring, og jeg rakk ikke en gang til doen, jeg kastet opp på gulvet av nerver. Jeg har ikke hørt eller sett noe til ham siden den gangen han dumpet meg, skjebnen var snill med meg således. Jeg fikk nerver og problemer med å fungere i hverdagen. Jeg tenker tilbake og tenker hva for en sårbar og ødelagt 14åring jeg var som ble sammen med en voksen mann på 25 år. Jeg er 25år i år, og jeg hadde aldri, aldri i verden lagt meg etter 14årige gutter fra ungdommskolen, aldri i livet! Jeg er lei meg for at han ikke tok ansvar som voksen og avviste meg. Jeg ville jo bare ha kjærlighet og omtanke, jeg ville ha noen i livet mitt. Skjedd er skjedd, ingenting å gjøre. Men jeg fortalte typen min om facebookkompisen hans, fordi jeg fikk sånne nerver og sånn angst at jeg ikke klarte å funke. Han ville ha bevis. Jeg har kjærlighetssbrev han skrev til meg for hånd, da jeg var 15år gammel, om hvor høyt han elsker meg osv, jeg viste de til ham. Jeg har aldri kastet de, vet ikke hvorfor. Typen min reagerte med avsky, mot meg. "Du, ei 14årig, som en hore kasta deg etter en voksen mann, det er kvalmt, det er ekkelt! Hva tenkte du med!!" og slike ting. Har dømmekraften min slått feil, er jeg sammen med feil mann? Hvordan kan det skyldes på meg at jeg ble sammen med en voksen mann? Joda, jeg tar min del av skylda, så klart, men bare min skyld? Rett til å være sint på meg? Jeg går til psykolog, jevnlig, og merker fremgang, men akkurat dette gikk hardt innpå meg.. Anonym poster: 67352b1a0f52964cede2763053d888c3
-Jiinxs- Skrevet 7. desember 2012 #2 Skrevet 7. desember 2012 Dump han, uten å ha lest igjennom hva du faktis har skrevet. Eller kanskje jeg er litt fordumsfull nå? 1
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2012 #3 Skrevet 7. desember 2012 Dump han, uten å ha lest igjennom hva du faktis har skrevet. Eller kanskje jeg er litt fordumsfull nå? Jeg synes det er litt trist at du uttaler deg uten å ha lest innlegget mitt en gang, dette er sårt formeg.. Det er ikke en spøk for meg. Ts Anonym poster: 67352b1a0f52964cede2763053d888c3 4
isbjørnungen Skrevet 7. desember 2012 #4 Skrevet 7. desember 2012 Huff, jeg kan ikke en gang nærme meg å sette meg inn i hva du har opplevd. Jeg er veldig glad for at du klarer å jobbe med det, du virker veldig sterk Jeg håper kjæresten din bare var i sjokk, og ikke ante opp og ned på hva han sa. Men dersom det der viser seg å være holdningen hans, høres han ikke ut som den riktige å være med. Det var en forferdelig måte å reagere på, kan faktisk ikke skjønne hva som gikk gjennom hodet hans. Har du snakket med ham om det? Varme tanker 4
-Jiinxs- Skrevet 7. desember 2012 #5 Skrevet 7. desember 2012 Greit, beklager. Skal ta meg tid å lese og komme med en konstruktiv tilbakemelding.
isbjørnungen Skrevet 7. desember 2012 #6 Skrevet 7. desember 2012 Dump han, uten å ha lest igjennom hva du faktis har skrevet. Eller kanskje jeg er litt fordumsfull nå? Hva er poenget med den kommentaren? 3
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2012 #7 Skrevet 7. desember 2012 Huff, jeg kan ikke en gang nærme meg å sette meg inn i hva du har opplevd. Jeg er veldig glad for at du klarer å jobbe med det, du virker veldig sterk Jeg håper kjæresten din bare var i sjokk, og ikke ante opp og ned på hva han sa. Men dersom det der viser seg å være holdningen hans, høres han ikke ut som den riktige å være med. Det var en forferdelig måte å reagere på, kan faktisk ikke skjønne hva som gikk gjennom hodet hans. Har du snakket med ham om det? Varme tanker Greit, beklager. Skal ta meg tid å lese og komme med en konstruktiv tilbakemelding. Tusen takk for det, betyr mye for meg. Vet ikke om han kom i sjokk, jeg visste ikke at han skulle ende opp sint på meg. Han trenger ikke å være sint på noen for dette, ikke ham fyren, og ikke meg, men jeg merker at jeg trenger litt ekstra støtte for tiden. Derfor sa jeg det. Vi sendte litt korte meldinger i dag, han svarer med enstavelser. Jeg - kan jeg komme og snakke med deg i helga? han - ja. jeg - ok, jeg kommer i morgen, skal jeg ta med noe? han - nei jeg - ok, gleder meg.. gleder du deg til å se meg? han - ja. Så jeg skal dit på søndag, tydeligvis.. Ts Anonym poster: 67352b1a0f52964cede2763053d888c3
Gjest maja Skrevet 7. desember 2012 #8 Skrevet 7. desember 2012 Jeg leste alt, og om mannen du er sammen med nå har det synet på denne saken han uttrykker at han er, så er ikke det moraler eller verdier en ønsker hos en person som står en nære... Du var "offeret", og dersom han ser det slik at offerene fortjener skyld i saker som dette, voldtektssaker o.l., burde du gå fra ham, synes jeg.
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2012 #9 Skrevet 7. desember 2012 Det er ikke lørdag i dag, slik jeg trodde. Er helt ute av meg for tiden, dette er litt tungt. Ts Anonym poster: 67352b1a0f52964cede2763053d888c3
Gjest X-1 Skrevet 7. desember 2012 #10 Skrevet 7. desember 2012 Wow, om det er holdningen hans til den saken, så hadde eg dumpet drittsekken fort som fy. Du var 14, fyren var 25... Det sier seg selv hvem som har skylden og som burde vite bedre, det var den voksne parten! 3
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2012 #11 Skrevet 7. desember 2012 Når jeg ser tilbake på det skulle jeg for alt i verden ha hatt det unngått. Men han var den eneste "støtten" i livet mitt, den eneste som faktisk behandlet meg litt bra. Men vi vet alle at han behandlet meg ikke bra, sant. Han bare behandlet meg bedre enn min psykopatiske mor som behandlet meg, som det NAV og legen min sier "omsorgssvikt på groveste nivå". Så da skulle det ikke så mye til før jeg ga etter, for hvem som helst, og hva som helst, for bare litt varme, litt glede, litt av noens kjærlige omtanke. Ts Anonym poster: 67352b1a0f52964cede2763053d888c3
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2012 #12 Skrevet 7. desember 2012 Jeg har lest hele innlegget, og sier at en mann som legger skylden for overgrep på en usikker, traumatisert 14-åring i stedet for der den hører hjemme, hos den voksne overgriperen, ikke er en mann du har godt av å ha i livet ditt. Spesielt med din vanskelige bakgrunn. Du trenger en som støtter deg og hjelper til å bygge deg oppi stedet for å bryte deg ned! For ta ikke feil: Dette er overgrep. Anonym poster: e0322b5c9e2b7c7c59871b5af03aa913 3
Steinar40 Skrevet 7. desember 2012 #13 Skrevet 7. desember 2012 Hvor gammel er den mannen du har blitt i sammen med, TS? Og hvorfor har han denne andre typen på facebookvennelista si?
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2012 #14 Skrevet 7. desember 2012 Beklager, men JA du er sammen med feil mann. Makan! Sjokk eller ei, det sjokket burde lagt seg rimelig fort hvertfall, da dette ikke er en stor sak (i den store sammenheng). Det er faktisk ikke unaturlig at jenter i tenårene liker eldre gutter, og vi snakker om en som på tiden var 25 - ikke 40. Om du så ikke hadde vært i en sårbar situasjon, så hadde det fortsatt IKKE vært din feil, ei heller ekkelt fra din side. Han eksen din derimot, han skulle visst bedre. Det å tenne på så unge jenter har et navn - hebefili. Det er ikke direkte pedofili, da de tenner på prepubertale barn. Han dumpet deg når du begynte å minne om en voksen kvinne. Men så tilbake til saken, din nåværende, helt ærlig så vil jeg si at du fortjener bedre. Ikke tillat noen å behandle deg på denne måten, det er tydelig at han mangler respekt for deg som person. Og hvis han i tillegg vet om din bakgrunn, så må han klare å se dette litt i perspektiv. Uansett 14år er fortsatt et barn, det er de voksne som skal vite bedre, de voksne som skal beskytte barna. Jeg tenker også på, forholdet du hadde til denne mannen, er dette gode minner for deg? For hvis det er det, og du egentlig ser tilbake på tiden med han som god og trygg, så synes jeg heller ikke at du skal skamme deg for det. Anonym poster: 32d8d3f054d26abda2849278ff2c4832 2
Steinar40 Skrevet 7. desember 2012 #15 Skrevet 7. desember 2012 Dump han, uten å ha lest igjennom hva du faktis har skrevet. Eller kanskje jeg er litt fordumsfull nå? Har du ikke noe fornuftig å si så hold kjeft! 1
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2012 #16 Skrevet 7. desember 2012 Det er tøft å lese at folk skriver at dette var et ovegrep, at han på 25 var en overgriper. Jævla tøft, for jeg har ikke sett slik på det, bare sett på det som et mislykket forhold, kjærlighetsforhold. Men det må vel ta noen år i terapi å bearbeide hele den oppveksten, og jeg har vel ikke kommet til denne delen enda. Kjenner følelsene bruser tungt i meg. Steinar40, jeg er sammen med en på 34. Mannen har han på facebooklista fordi de er bekjente. Vi bor i samme lille fylke med begrensa med "byer", alle ser ut til å kjenne alle om man først har vært på noen utesteder. Ts Anonym poster: 67352b1a0f52964cede2763053d888c3
isbjørnungen Skrevet 7. desember 2012 #17 Skrevet 7. desember 2012 Den mannen din gjør meg sint. Noen burde riste vett i ham.. Jeg er enig med AB som skriver over her. Dersom du ikke ønsker å se på det som et overgrep, så lar du være! Det kommer ingenting godt ut av at du skal se på det som det 1
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2012 #18 Skrevet 7. desember 2012 Beklager, men JA du er sammen med feil mann. Makan! Sjokk eller ei, det sjokket burde lagt seg rimelig fort hvertfall, da dette ikke er en stor sak (i den store sammenheng). Det er faktisk ikke unaturlig at jenter i tenårene liker eldre gutter, og vi snakker om en som på tiden var 25 - ikke 40. Om du så ikke hadde vært i en sårbar situasjon, så hadde det fortsatt IKKE vært din feil, ei heller ekkelt fra din side. Han eksen din derimot, han skulle visst bedre. Det å tenne på så unge jenter har et navn - hebefili. Det er ikke direkte pedofili, da de tenner på prepubertale barn. Han dumpet deg når du begynte å minne om en voksen kvinne. Men så tilbake til saken, din nåværende, helt ærlig så vil jeg si at du fortjener bedre. Ikke tillat noen å behandle deg på denne måten, det er tydelig at han mangler respekt for deg som person. Og hvis han i tillegg vet om din bakgrunn, så må han klare å se dette litt i perspektiv. Uansett 14år er fortsatt et barn, det er de voksne som skal vite bedre, de voksne som skal beskytte barna. Jeg tenker også på, forholdet du hadde til denne mannen, er dette gode minner for deg? For hvis det er det, og du egentlig ser tilbake på tiden med han som god og trygg, så synes jeg heller ikke at du skal skamme deg for det. Anonym poster: 32d8d3f054d26abda2849278ff2c4832 Takk for langt innlegg. Det er både og gode minner. Jeg trodde lenge vi hadde det fantastisk, at det var bare gode minner. Men når jeg kom meg ut av situasjonen jeg var i, og fikk det litt på avstand, begynte jeg å kjenne etter hvor hardt og vondt det forholdet til han mannen egentlig var. Jeg var en 14år gammal usikker, ødelagt jente, jeg visste ingenting om å relatere meg til andre mennesker, langt derfra menn, jeg søkte det samme som barn søker hos sine foreldre, liksom.. Det er så rotete at jeg klarer ikke å fokusere tilbake på det. Vi hadde sex, fordi han ville. Jeg var jo jomfru, visste ingenting om sex, hadde det tvert om vondt når vi hadde sex, jomfru og alt. Men det var likevel bedre hos ham enn hjemme.. Min nåværende kjæreste er jeg skuffet over.. Ts Anonym poster: 67352b1a0f52964cede2763053d888c3
-Jiinxs- Skrevet 7. desember 2012 #19 Skrevet 7. desember 2012 Har dømmekraften min slått feil, er jeg sammen med feil mann? Hvordan kan det skyldes på meg at jeg ble sammen med en voksen mann? Joda, jeg tar min del av skylda, så klart, men bare min skyld? Rett til å være sint på meg? Jeg vil si at du har blitt sammen med feil person. Det er ikke helt riktig måte å reagere på når man får vite noe slikt. Skylden ligger som oftes ikke på personen som kun er 14 år når det kommer til å bli sammen med en som er 25år. Jeg ville seriøst revurdert forholdet og evt gjøre det slutt pga den holdningen og uttalesen han kom med, synes jeg hvertfall. Det finnes andre gutter der ute som ville ha reagert og heller vært litt mer støttende. 1
Steinar40 Skrevet 7. desember 2012 #20 Skrevet 7. desember 2012 Det er tøft å lese at folk skriver at dette var et ovegrep, at han på 25 var en overgriper. Jævla tøft, for jeg har ikke sett slik på det, bare sett på det som et mislykket forhold, kjærlighetsforhold. Men det må vel ta noen år i terapi å bearbeide hele den oppveksten, og jeg har vel ikke kommet til denne delen enda. Kjenner følelsene bruser tungt i meg. Steinar40, jeg er sammen med en på 34. Mannen har han på facebooklista fordi de er bekjente. Vi bor i samme lille fylke med begrensa med "byer", alle ser ut til å kjenne alle om man først har vært på noen utesteder. Ts Anonym poster: 67352b1a0f52964cede2763053d888c3 Jeg syns ikke du trenger å se på dette som noe overgrep, men heller et mislykket forhold som du selv sier. Så lenge det ikke var noen tvang eller vold med i bildet selvfølgelig. 34 år - da burde han ha litt bedre vett enn å kreve bevis av deg. Det sier seg selv at du som er kjæresten skal bety uendelig mye mer enn denne andre idioten han har på facebookvennelista. At han da ikke ser det sånn er en bekymring. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå