Begynner å få tilbake livsgleden, få eksen tilbake?

[HHH]

Jeg har det siste året gått rett på veggen, som man kaller det. Har vært helt utrolig langt nede, jeg føler vel kanskje litt at jeg har vært i en boble, og når jeg ser tilbake så kan jeg ikke helt huske hvordan jeg har hatt det. Det hele toppet seg da kjæresten min gjorde det slutt. Nå den siste tiden har jeg funnet livsgnisten igjen. Jeg merker at jeg er lykkeligere, jeg gleder meg til ting (det var vel i hovedsak det jeg husker best fra denne perioden, at jeg ikke gledet meg til NOE, og at hvert sekund bare føltes som smerte). Har ikke sett eksen på en liten stund (ja, det er endel inlegg om han her akkurat nå), sist jeg så han sa han at han kunne ønske han kunne få meg til å smile igjen. Og at noe av det mest sårene var at han ikke klarte å gjøre meg lykkelig. Og at det i hovedsak var derfor det ble slutt.

Jeg var hjemme hos familie for noen dager siden, lenge siden jeg har sett de. Vi har ikke snakket så mye om min nedtur det siste året på daglig basis, og det er mer noe som bare har vært der. Men plutselig sa pappa at han ikke har sett meg sånn på nesten et år, og at jeg virkelig så bedre ut. Jeg merker også at når jeg smiler å ler, nå for tiden, så mener jeg det, det er ikke noe falskt i det,, jeg er faktisk glad.

Tankene begynner jo å spinne, og jeg lurer på om det kanskje er noen mulighet for at min eks vil ha meg tilbake nå når jeg får det bedre? Jeg kommer ikke til å gjøre noe drastisk da jeg er kommet litt over han, og vil satse på MEG fremover, men jeg savner han og har så lyst til at vårt forhold skal fungere på et eller annet plan. Når dette var grunnen til at det ble slutt, tror dere han kan være interessert i å ta opp kontakten etterhvert når han ser min nye "livsglød"? Når han gjorde det slutt var jeg såpass langt nede at jeg ikke klarte å se noen sammenhenger i det som skjedde, og alt var litt surrealistisk, men nå ser jeg ganske klart hva som gikk galt, og jeg vet med meg selv at om han vil, så ville det ha fungert.

[AnonymBruker]

Det ER svært vanskelig å være sammen med noen som er avhengig av den andre part for å finne glede, lykke osv. Ikke at du var det, men kjæresten din ble gjerne veldig lei seg når han aldri kunne gjøre noe for å gjøre deg glad og lykkelig, det ble en belastning for ham.

Jeg er glad du føler deg bedre, veldig, ingen fortjener å være så knust at det ikke er glede i noe. De er også veldig bra at du klarer å være selvstendig og glad uten ham, det vil gi et godt inntrykk. Men jeg synes du skal vente til du er helt på bena og stabil, du viser at du er et selvstendig og glad individ uten at han må jobbe for din glede. At du er ansvarlig for egen lykke, og kan gjøre ham lykkelig, og han deg.. Uten den depresjonen.

Anonym poster: 307ade78645ae95c40d52355450a9fd4

[HHH]

Ja, jeg tenker vel det jeg også Skal holde meg helt unna nå, men har lyst til å ta kontakt med han om kanskje noen måneder, mot våren, og se om det er noen mulighet for et vennskap til å starte med.

[AnonymBruker]

Du har brukt lang tid (som du sier) på å bygge deg selv opp igjen. Slikt krever mye. Ikke ødelegg for deg selv ved å rote deg borti han igjen, og muligens bli like såret (om ikke mer) en gang til. Jeg snakker av erfaring - jeg er der nå.

Anonym poster: 048d337e8da773c790fd8b65edcd2d65

[HHH]

jeg har allerede gjort det flere ganger. Vi prøvde å bli sammen igjen, holdt i 4 dager før han ikke ville mer alikevel... Og det har skjedd to ganger. Så jeg skjønner jo tegninga nå. Men har jo alikevel et håp om at han skal være klar om litt lengre tid. Evt. komme tilbake. da begge disse "prøve å bli sammen igjen" greiene har vært i løpet av veldig kort tid etter bruddet, og vært for tidlig for begge to. Jeg taklet det ikke spesielt bra jeg heller.

[Steinar40]

Det jeg tenker er at du nå føler deg bedre FORDI at du ikke er i sammen med exen din lenger.

Og da vil det være galskap å ta opp den tråden igjen.

[Katniss]

jeg har allerede gjort det flere ganger. Vi prøvde å bli sammen igjen, holdt i 4 dager før han ikke ville mer alikevel... Og det har skjedd to ganger. Så jeg skjønner jo tegninga nå. Men har jo alikevel et håp om at han skal være klar om litt lengre tid. Evt. komme tilbake. da begge disse "prøve å bli sammen igjen" greiene har vært i løpet av veldig kort tid etter bruddet, og vært for tidlig for begge to. Jeg taklet det ikke spesielt bra jeg heller.

Du er tilsynelatende på overflaten i bedre humør, men det høres ut som det skal veldig lite for å kjøre deg ned i kjelleren igjen. Dere har prøvd massevis av ganger og slått opp hver gang. Hvorfor skal det være annerledes denen gang? Og ikke minst, er det virkelig verdt det å havne ned i kjelleren igjen for en eks som ikke bryr seg spesielt om deg?

[Gjest fr21_5ffdsa]

jeg har allerede gjort det flere ganger. Vi prøvde å bli sammen igjen, holdt i 4 dager før han ikke ville mer alikevel... Og det har skjedd to ganger. Så jeg skjønner jo tegninga nå. Men har jo alikevel et håp om at han skal være klar om litt lengre tid. Evt. komme tilbake. da begge disse "prøve å bli sammen igjen" greiene har vært i løpet av veldig kort tid etter bruddet, og vært for tidlig for begge to. Jeg taklet det ikke spesielt bra jeg heller.

Når dere allerede har prøvd om igjen to ganger, så synes jeg du bare skal la det ligge. Fokuser på å komme deg enda mer ovenpå. (Veldig fint at du har det bra nå). Så synes jeg du heller kan tenke på nye gutter/menn. Tre forsøk per person er nok etter min mening.

[HHH]

Du er tilsynelatende på overflaten i bedre humør, men det høres ut som det skal veldig lite for å kjøre deg ned i kjelleren igjen. Dere har prøvd massevis av ganger og slått opp hver gang. Hvorfor skal det være annerledes denen gang? Og ikke minst, er det virkelig verdt det å havne ned i kjelleren igjen for en eks som ikke bryr seg spesielt om deg?

Skjønner veldig godt poenget ditt, og kan godt hende du har veldig rett. Forholdet tok slutt veldig brått, han har senere gitt utrykk for at dette var en ganske rask, og kanskje litt for rask beslutning han tok. Vi har hatt et forhold som har fungert veldig bra veldig lenge, til tross for endel ting rundt som ikke akkurat bringer næring til et forhold (avstand osv.) Begge var nok like forvirret når det ble slutt, for vi var veldig tette, og er vel egentlig også forsatt bestevenner, men dette fungerer jo ikke i en periode hvor det skal være slutt. Da han gjorde det slutt gikk det veldig inn på meg, og jeg reagerte på måter jeg ikke trodde var mulig for meg, han var heller ikke noe flink til å si at det var slutt (første gangen var det faktisk jeg som måtte konkludere med dette da han synes det var for vanskelig). Han er ingen idiot, har aldri gjort meg noe vondt, såret er jeg jo, men ikke fordi han har lekt med følelsene mine, jeg har hele tiden visst hva jeg driver med, selvom det ikke nødvendigvis var for mitt eget beste.

Uansett forholdet endte brått, jeg føler ikke at vi ble ferdige, det føles ikke ferdig. Jeg vet at dette er normale følelser når det blir slutt, at man ikke vil gi slipp. Men jeg føler forsatt ikke at hans beslutning er tatt på grunnlag som er gode nok i lengden. Jeg hadde en depresjon, og han trodde depresjonen var MEg og ikke en sykdom. Jeg var urimelig, lukket og vanskelig i perioder, og et forhold var jeg ikke i stand til å få til å fungere. Jeg baserer min tro på at jeg og han kan finne tilbake igjen, på at jeg har endret meg, jeg begynner å bli frisk. Vil alikevel ikke hoppe ut i noe før jeg er kommet helt videre, og føler at jeg an tåle den påkjenningen det er. Men min depresjon er ikke som en reaksjon på et brudd, det er andre ting som har ført til det. Og jeg tror faktisk jeg er villig til å ta sjangsen igjen, om det kan bety at det kanskje kan bli meg og han. Det er ikke fordi jeg er dum og forelsket, det er fordi jeg helt oppriktig vil ha han i livet mitt igjen på et eller annet tidspunkt.

Jeg har bestemt meg for å vente nå og se, og kanskje om et halvt år ta kontakt med han. Og kanskje når det halve året er gått så er jeg ikke interessert i å ha han tilbake alikevel. Det finner jeg jo ut av..

[HHH]

Og jeg vet det kankje høres dumt ut, men på en måte så føler jeg at jeg skylder han det litt. Han følte seg i elsket av meg de siste 5 mnd vi var sammen. Han savnet "den gamle meg", og jeg tror han hadde ganske kjærlighetssorg i disse mnd, da han ikke kjente meg igjen, og følte han hadde mistet meg. Jeg ser det jo veldig nå, men da var jeg i en veldig innadvendt boble hvor alt dreide seg om meg og mine behov. Jeg kjenner jeg har så behov for å vise han hvor glad jeg faktisk er/var i han. Han er en følsom perosn selv, og tok mye av mine sorger på sine skuldre, han prøvde virkelig, og vi er unge. Det er kanskje også siste tingen som gjør at jeg vil at det skal funke igjen, vi er såpass unge at jeg synes det burde være lov å feile litt. Begge er i starten av 20-årene, første forhold for han, og mitt andre. Og midt oppi dette kom depresjoner, angst, dødfall, og foreldre som ikke var tilstede + 8 mnd avtsandsforhold. Jeg klandrer han ikke for at det ble for mye, vi var to VELDIG forskjellige steder når det ble slutt.

Merker jeg trenger å få skrevet det litt ut..

[HHH]

Det jeg tenker er at du nå føler deg bedre FORDI at du ikke er i sammen med exen din lenger.

Og da vil det være galskap å ta opp den tråden igjen.

Jo, tja.. kan hende, men tror det mer handler om at forholdet var en stor belastning den siste tiden, da det i løpet av kort tid bare raste sammen. Men grunnen til at jeg har det bedre nå handler også om en rekke tiltak gjort den siste tiden. Vil ikke gå så mye inn på grunnen til depresjonen min, men her har jeg gått til psykolog, og gjort en del aktive ting for å få det bedre. Det at det ble slutt med kjæreste var på mange måter en øyenåpner som gjorde at jeg innså at depresjonen var såpass ille som den var (var ikke klar over at jeg var deprimert før etter at det ble slutt), og jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe drastisk med livet mitt. Sluttet på studier, og har tatt meg en ordentlig pause etter 2 år med hard jobbing, mye stress, hvor jeg har presset meg altfor hardt i feil retning. Mye som var galt i mitt lv med andre ord, og dette begynner å komme på riktig kjøl, og jeg har funnet tilbake den inspirasjonen og motivasjonen jeg hadde da jeg møtte min kjæreste. Han er selv ganske ambisiøs, og det å se at jeg ikke fikk til noe, og heller ikke hadde noen som helst glede over det livet jeg levde, tror jeg dro han ganske langt ned. Vi gikk liksom fra å dra hverandre opp i starten, til at jeg dro han med meg ned i mine problemer. han dro meg aldri ned, jeg har aldri vært misfornøyd i FORHOLDET, det har bare endt med at det ble en hvilepute for meg. uansett hvor lite styr jeg hadde på alt annet, så hadde jeg hvertfall han, og det er ingen god måte å være i et forhold på. Men nå surrer verden rundt meg på en god måte, og jeg er ikke lenger avhengig av den hvileputen jeg hadde i han, og når jeg ser at denne avhengigheten har forsvunnet, ser jeg også at jeg er såpass glad i han som person at jeg vil få han tilbake. Jeg var også en liten periode redd for at eneste grunnen til at jeg ville være sammen med han var fordi han var en trygghet, men han er mer enn bare det for meg.

Jeg har tenkt å møte andre gutter, og være åpen for dette. Det som skjer det skjer. Men jeg er også åpen for at jeg vil ha han tilbake. Men jeg vil gjøre det på en taktisk måte, være mer forsiktig. De to gangene vi prøvde igjen var jeg veldig deprimert fortsatt, og jeg kastet meg omtrent over han forid jeg trengte han så mye, og var så redd for å miste han igjen. Nå har jeg ikke lenger denne redselen. Jeg vil gjerne prøve, men vet at det også innebærer å risikere å feile, og jeg er mer avslappet på dette nå, for jeg vet at jeg til syvend og sist klarer meg selv, det visste jeg ikke tidligere. Jeg trodde helt bokstavelig at jeg skulle dø om jeg mistet han. Jeg kommer aldri til å falle så hardt igjen som jeg gjorde da.

Endret 7. desember 2012 av HHH

[Steinar40]

Ja, man gjør jo gjerne det man føler at man må gjøre. Dumt å gå og tenke tilbake på det som kunne ha vært.

Har du prøvd en siste gang så vet du ihvertfall det.

[HHH]

Ja, man gjør jo gjerne det man føler at man må gjøre. Dumt å gå og tenke tilbake på det som kunne ha vært.

Har du prøvd en siste gang så vet du ihvertfall det.

ja.. føler meg hvertfall ikke ferdig med det.. og er jo ikke gal heller.. altså sånn gal ekskjæreste som ikke innser sannheten.