Venner og holdninger

[Gjest Carmelita]

Kan man være venn med noen som har en annen holdning til viktige områder (f.eks barneoppdragelse, innvandring, homofili, politikk)?

Kan en kjæreste ha helt forskjellige holdninger til dette?

[Gjest Madam Felle]

Jeg mener at en kan være venner selv om en har ulike holdninger til forskjellige saker. Det er her det er snakk om respekt.

Min kjære og jeg er veldig forskjellig i mange ting, men ejg tror for eksempel barneoppdragelse er noe av det verste en kan være uenig om. De andre tingene kan en holde seg unna om det går, men ikke barneoppdragelse.

Men jeg hadde ikke hatt noen problemer med å ha en venninne som hadde et annet syn på barneoppdragelse enn meg. Men jeg tviler på at jeg hadde klart å holde kjeft om hun for eksempel var for rising på sine barn eller rett og slett slåing. Det er jeg helt i mot, og hadde ikke klart å sett på at en liten unge ble regelrett misshandlet. For det mener jeg det er når en legger hånd på de.

[Gjest Lea]

Jeg må ha veldig sære holdninger, for det er veldig få av vennene mine som mener det samme som meg.

Noen av de nærmeste vennene mine bor ikke i Oslo (eller i byer) og det kan nok være grunnen til de forskjellige holdningene.

Jeg har sluttet å snu meg etter homofile som går hånd i hånd, jeg har få fordommer når det gjelder andre kulturer, alternativ livstil m.m. selv om jeg lever et ganske kjedelig A4-liv på lik linje med venner og bekjente.

Mange av vennene mine reagerer på det meste når de er på besøk hos meg. De snur seg etter alle som skiller seg litt ut, sier "Æsj" og "Oj" til ting jeg ikke engang reagerer på.

Enkelte ting er umulig å diskutere med noen av vennene mine. Da holder vi oss unna disse emnene. I stedet snakker vi om andre ting. Diskuterer gjerne, men ikke ting som den ene har VELDIG sterke meninger om og som den andre er helt uenig i.

Som regel er ikke dette noe problem i det hele tatt.

[birgitte242]

Ja det tror jeg. Det ville jo vært kjedelig om man var enige i alt.

Min mann og har definitivt ulikt syn på både barneoppdragelse, innvandring, homofili og politikk. Jeg skulle ønske vi var mer like mht. barneoppdragelse, men ellers er det helt ok.

[Gjest sexysadie]

Vennskap er basert på gjensidig tillit og respekt så det må da gå an.

[Gjest 1111]

Jeg ser ikke hvorfor det ikke skulle gå så lenge det ikke lager store konflikter i forholdet/vennskapet.

[Arkana]

Jeg mener at i vennskap er det ikke fullt så viktig å ha like holdninger om alt, mens det er viktigere i et forhold. Jeg hadde hatt problemer om jeg skulle levd livet og fått barn med en som har vidt forskjellige grunnverdier enn meg, f.eks. religion, barneoppdragelse, politikk og ellers det som preger hverdagen. Heldigvis er samboeren min og jeg veldig like i alt, og jeg merker godt forskjellen mellom tidligere forhold hvor vi har vært vidt forskjellige, det går en stund, men til slutt er det bare dømt til å mislykkes. Det er min mening.

[Gjest Madley]

Venner er noen som vet alt om deg og likevel liker deg!!

Dersom jeg skulle valgt venner ut fra at de likte bare de samme tingene som jeg; da ville jeg blitt venneløs!!!

En venn skal disukteres med, krangles med, les med og has moro med.

Ikke dilles og dulles med...

[Piglet]

Jeg tror ikke jeg kunne vært venner med noen som hadde et helt annet syn på innvandring, flyktninger, muslimer etc. som meg. Dette er noe jeg føler så sterkt for, at jeg føler et fysisk ubehag mot folk som har fundamentalt motsatte holdninger av meg. Selvfølgelig kan jeg omgåes mennesker som har disse holdningen, men et nært vennskap ville være uaktuelt. Det samme gjelder selvfølgelig en kjæreste. For meg er et noenlunde fellers værdigrunnlag et viktig fundament i både forhold og vennskaper. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på noen gode diskusjoner med vennene mine, og det synes jeg jevnlig jeg har på alt fra barn til religion. Men på akurat det med innvandring er jeg nødt til å skille mellom de som er "med" meg og de som er "mot" meg.

Piglet

[:-) anna]

Jeg tror ikke jeg kunne vært venner med noen som hadde et helt annet syn på innvandring, flyktninger, muslimer etc. som meg. Dette er noe jeg føler så sterkt for, at jeg føler et fysisk ubehag mot folk som har fundamentalt motsatte holdninger av meg.

Enig. Jeg er slik på alt som har med diskriminering å gjøre. Jeg orker ikke å sitte å jatte med folk som har slike holdninger.

Jeg synes det er stygt å høre på. Og for meg så sier det en del om menneskene som sier slikt.

Jeg greier ikke å tro at de egentlig er mennesker som er interessante nok til å bruke mine få år på jorden sammen med.

[Gjest Gjesta]

Har mange venner med helt andre ståpunkter i livet enn meg selv, men jeg prøver i stor grad å unngå konfrontasjon.

Jeg diskuterer ikke religion med min religiøse venninne, men jeg kan godt gjøre det med henne som ikke har noe spesielt forhold til religion. Jeg diskuterer heller ikke barneoppdragelse med venninna mi som har barn og et helt annet syn på dette enn meg, men heller med de som ikke har barn.

Jeg er nok en litt feig person, siden jeg vet at jeg har sterke og kanskje litt "krasse" meninger om mange ting. Jeg er forsiktig med å proklamere dem i en hver situasjon, fordi jeg ikke liker å diskutere med de jeg er glad i!

(Men med sambo diskuterer jeg alt mulig rart - kanskje særlig det som vi er mest uenige i! )

K

[aline]

Jeg har venner med helt andre holdninger en meg, da har vi rett og slett lært oss hva vi kan diskutere og hva vi bør holde oss godt unna!

Jeg har ei venninde som jeg overhode ikke KAN diskutere innvandring/utlendinger med, fordi vi er så motstridende på dette at det ender med meget intens diskusjon, noe hun igjen ikke er vant til og dermed tror jeg blir sint på henne.... Så da lar vi heller vær.

Kjærsten min og jeg har noe forskjellige holdninger til områder som er viktige for meg, som f.eks utlendinger og økonomi, dette jobber vi med så får vi se hvordan vi klarer å komme igjennom det også.

Finner vi derimot ut at vi har store forskjellige holdninger til barneoppdragelse, så har vi ett problem!! Jeg har alt sett èn holdning, til barn og røyking inne, hvor han MÅ følge mine holdninger om det skal være aktuellt med barn sammen!! Og dersom vi ikke kan få barn sammen pga holdninger til dette, så har jeg faktisk kommet dithen at da vet jeg ikke om vi passer for hverandre!

Vi er veldig forskjellige og mye må jobbes med, men det skal gå!

[Gjest gjest1]

Hvis mine venner skulle vært helt enige med meg i absolutt alt, så ville vi hatt det ganske kjedelig tror jeg...... hvor blir det av de gode diskusjonene da?

[MarianneE]

Klart man kan!

Bare man vet og respektere hverandres forskjeller!

[Mr. Brownstone]

For min del så kunne jeg lett hatt venner med helt andre holdninger enn meg i de emnene du tar opp. Og det har jeg forsåvidt også.

Men aldri i livet om jeg kunne delt livet med en som har helt annen holdning til innvandrere/innvandring enn meg. Det går så direkte på menneskesyn og er altfor viktig til å bare overse i et forhold.

[Gjest Pjusk]

Nei, mine venner og spesielt min kjæreste måtte hatt likt verdisyn som meg. Vi måtte dele et grunnleggende syn på hva som var rett og galt. Hva respekt for medmennesker innebærer osv.

Det behøver ikke bety at vi mener det samme om alt. F.eks. Jeg er etablert og er et A4-menneske på mange måter, men har mange venninner som lever mye mer bohemaktig og fra dag-til-dag enn jeg noen gang har gjort. Det er artige impulser i min hverdag. Disse vil sikkert også oppdra barna sine på andre måter enn meg.

[Gjest LoisLane]

Jeg har et grunnleggende ulikt syn på politikk enn mannen min. Har etterhvert lært meg til å slutte å diskutere disse tingene med ham, jeg blir bare sinna og usaklig. Han har hatt disse håpløse meningene i de seksten årene jeg har kjent ham, nå må han da snart skjønne at jeg har har rett!

[Gjest GreenSky]

Kan man være venn med noen som har en annen holdning til viktige områder (f.eks barneoppdragelse, innvandring, homofili, politikk)?

Kan en kjæreste ha helt forskjellige holdninger til dette?

Ja til begge sprøsmalene.