Jeg varslet barnevernet nå..

[Kala]

.

Endret 9. desember 2012 av Kala

[Melodiana]

Tror du virkelig at barnet skal ha det bra i fosterhjem? Du har kanskje ødelagt ikke et men flere liv.

[Britt Banditt]

Du gjorde det rette!

Det er barnet det skal tas hensyn til her, ikke foreldrene.

Jeg vil også si at jeg synes barnefaren feiler når han ikke fjerner barnet fra situasjonen (dvs går fra barnemoren og får hovedomsorgen).

[Gjest Gjest]

Du har gjort det helt riktige. Hvordan barn har det kommer foran stort sett alt annet.

[Britt Banditt]

Tror du virkelig at barnet skal ha det bra i fosterhjem? Du har kanskje ødelagt ikke et men flere liv.

At man sier i fra om noe til BV betyr da IKKE at barnet nødvendigvis kommer i fosterhjem. Først og fremst sjekker de om det er hold i det TS har fortalt, så blir det gjort tiltak. Å ta barnet bort fra familien er faktisk det siste som blir gjort.

[Gjest Magdalene]

Du har absolutt gjort det riktige.

Er man bekymret, så skal man varsle.

[lillemeg90]

Du gjorde absolutt det rette:) det virker som du har god kjennskap til situasjonen og at varslingen er godt gjennomtenkt. Av må vi gjøre ting som føles vondt, men jeg er sikker mpå at du selv og vet at dette var det rette. Håper dette ordner seg. Klem

[Cho Kon It]

Tror du virkelig at barnet skal ha det bra i fosterhjem? Du har kanskje ødelagt ikke et men flere liv.

Ikke bry deg om svar som dette, TS.

Selvfølgelig er det bra at en tredjepart blir innblandet i dette, spesielt en tredjepart som vil barnets beste, slik at moren kan få hjelp, og barnet en trygg oppvekst.

[AnonymBruker]

Jeg vurderer også å gjøre det, men det som holder meg tilbake er at forrige gang jeg gjorde det så ville de ikke gjøre noe med mindre de kunne fortelle familien mitt navn. Dette er snakk om familien til forloveden min, men situasjonen der løste seg heldigvis ved at den ene parten flytta fra den andre. Nå er det et annet ledd av familien hvor barnet ikke får den medisinske oppfølgingen han trenger og blir plassert mye "rundt på bygda" når den ustabila mora skal til en av sine mange menn. Aner ikke om jeg skal si ifra, men er ikke å unnlate å ta en hjertesyk unge med til kontroller omsorgssvikt?

Anonym poster: f0438628585afe095c51034ba915ade8

[Gjest loren]

Du har gjort det rette.

Alt i alt meldes alt for få tilfeller til barnevernet.

Og det er en lang prosess fra bekymringsmelding til fosterhjem, det vil si - om veien mellom melding og flytting er kort er det kun en indikasjon på at å melde var riktig.

[Marwel]

Barnevernet vil jo nå forhåpentligvis sjekke forholdene i hjemmet for barnet. Er det grunnlag for dine begymringer om omsorgssvikt (nå skriver du jo ingenting om konkrete hendelser), så vil det forhåpentligvis bli gjort noe for å forbedre tilværelsen for barnet. Det viktigste er barnet. Om ikke annet så får foreldrene kanskje en vekker og tenker over deres omsorgsevner?

Du har jo også lagt inn bekymringsmelding anonymt, og det vil jo ingen få greie på om du ikke sier det selv. Og om det er så ille som du mener det er så vil det jo antagelig være flere som har tenkt på å gjøre det samme.

Uansett så er det viktigste å tenke på at det faktisk er snakk om et barn, som på grunn av det du gjorde kanskje har muligheter for en trygg og god oppvekst.

[Kala]

.

Endret 9. desember 2012 av Kala

[Gjest Sitronkake]

En bekymringsmelding er ikke mer enn en bekymringsmelding. Du har formidlet til barnevernet at du er bekymret, og det er det riktige å gjøre i dette tilfellet. Kudos til deg!

[Kala]

En bekymringsmelding er ikke mer enn en bekymringsmelding. Du har formidlet til barnevernet at du er bekymret, og det er det riktige å gjøre i dette tilfellet. Kudos til deg!

Takk.

[AnonymBruker]

Nå har jeg lagt igjen en bekymringsmelding på vegne av barnet til broren til kjæresten min. Jeg vet at mor er alkoholiker og drikker jevnt og trutt. Jeg har observert at hun gjør dette også foran barnet deres. Ting har eskalert og det har vært hendelser som har ført til at vi rundt har tvilt på hvordan det egentlig går hjemme hos dem. Vi rundt har uttrykt vår bekymring og har også hentet barnet når tvilen og bekymringen har vært for høy.

Så nå gjorde jeg det.

Jeg gjorde det anonymt nå i første omgang. Typen og jeg har kranglet over dette før. Jeg har hele tiden ment at barnevernet må varsles, så familien kan få hjelp. Det har vært mange indisier fremme om at det er for mye for de. Typen mener at vi må vente og se, at vi må prate mer med de. At vi kan følge med, dra på overraskelsesbesøk osv. At far i huset klarer dette selv iom. at han ikke er alkoholiker.

Men nå meldte jeg i fra. Jeg har vært bekymret lenge, så nå ringte jeg og varslet om bekymringen min. Jeg forsøkte å unngå å svartmale situasjonen iom at barnet har mye positivt rundt seg i familien.

Men nå sitter jeg her og har vondt i magen. Er redd for at dette skal eksplodere ansiktet på meg. Faren til barnet er også en venn av meg, og jeg er redd han skal føle at jeg sviktet han. At han skal bli forbanna på meg. at dette skal føre til splittelser i familien. Huff, jeg har skikkelig vondt i magen. Jeg står for alt jeg har sagt til barnevernet, og føler jeg har gjort det enste rette ovenfor barnet. Men er redd og usikker for hvilke andre virkninger dette vil medføre for meg. Så da skriver jeg hit i håp om å få litt moralsk støtte..

Så lenge du gjorde det for barnas beste så skal du ikke ha dårlig samvittighet!

Anonym poster: a1750a43fc1af7806c5e34ffa7dcd11f

[Kala]

.

Endret 9. desember 2012 av Kala

[Gjest alille]

Jeg tror nok du må si det til kjæresten din, like greit å være ærlig. Så får du ta konsekvensene av det, og tenke som så at du er en voksen kvinne, du takler at kjæresten din er sint på deg bedre enn et barn takler å bo i et alkoholisert hjem.

Du har oppført deg ansvarlig og har ingenting å skamme deg over, du trenger ikke tillatelse fra andre for å melde om din bekymring.

[Brimi]

Ikke bry deg om reaksjonene , du gjorde det eneste rette!

[Gjest Elseby13]

Flott! Du gjorde det eneste rette! Ja, du har vondt i magen nå, men snart vil du være glad for at du gjorde det. Når du ser hvor mye hjelp familien får og hvordan både foreldre og barn vil blomstre opp, vil du takke deg selv. Ikke bry deg om de kjipe kommentarene. Vi trenger ikke flere voksne som trekker på skuldrene når de går forbi et lidende barn.

[Kala]

.

Endret 9. desember 2012 av Kala