Julevertskap

[Gjest Marsipangris]

Hei dem der ute som kanskje har noen råd?

Jeg er lillesøster med fem brødre. av disse er det 2 som ikke har partnere. Resten har partnere og barn.

Så vi har hatt annenhver jul de siste ti årene. Men dette er det jeg som har insistert på fordi vi sjelden ser hverandre da vi har studert og blitt mer spredd som vi ble eldre. Men Mamma og jeg har liksom stått på ganske mye for å få det til.

Så døde mamma.

Jeg har hatt Julen hos meg annethvert år videre. Også når hun var syk.- i ca tre år. så har det vært ikke min tur i fjor.

Men det blir jo mer og mer tydelig hva mamma har gjort for disse brødrene opp igjenom.

Jeg har handlet Julegaver i år, til og fra dem til disse barna osv. og fra Julenissen. Fordi jeg orket ikke alle meldinger om at vi skal droppe gaver i år.

Så julen hos meg skal liksom huskes som julen uten gaver da?

Hva nå? Jeg opplever nå at partnerne helst vil ha jul hos seg.

Og brødrene mine vise egentlig ikke noen interesse til denne jula.

Som sagt. -Det var det jeg og mamma som trumfa gjennom at vi skal ha.

Så jeg tok det opp med alle. Og det stemmer. De vil helst ha julen hver får oss fremover. Men så ender det altså opp med at vi skal være hos meg likevel i år fordi alle skal flytte. -JA alle skal flytte nå i Desember.

Hva med Mammas Jul? Er det bare jeg som skal ta den videre? Og jeg har jo ikke lyst å lage jul for folk som kommer fordi det er mest praktisk.

Julestemningen ble ikke bedre da de også ville ha med Pappa. som har ny familie og ikke hatt kontakt med meg på 20 år.

Bare styr. Og jeg som elsker julen. Tre nøtter til askepott og risengrynsgrøt.

Noen som har råd? Samboeren min drar til moren sin. I forsøk på å gjøre det lettere for meg tror jeg.

[SmallTalk]

Ja, jeg har et råd: Innse at brødrene dine og partnerne deres er voksne personer som tydeligvis ønsker å starte sine egne juletradisjoner.

La de starte sine egne juletradisjoner og begynn å lage din egen på nytt. Du har jo samboer, så hvorfor kan ikke du og han feire jul sammen? Nå høres det jo nesten ut som om han rømmer huset for å unngå julestresset ditt.

[MaAa]

Hvis jeg var deg så ville jeg nok kost meg med samboeren min på formiddagen og dratt til hans foreldre på middag.

Skjønner at du vil samle familien, men å ha besøk av 8 voksne + barn som ikke engasjerer seg er ikke noe særlig. Og når de ikke er så veldig engasjert så kan det da umulig være så stor skuffelse at du dropper hele julebesøket.

[Gjest Marsipangris]

"Og når de ikke er så veldig engasjert så kan det da umulig være så stor skuffelse at du dropper hele julebesøket"

-det var det jeg sa til dem. Og jeg ER litt sår på dette med jula pga. Mamma ikke er her så klart. Men etter at jeg tok det opp for en drøy mnd. siden da jeg begynte på gavene. Så har de ikke tatt kontakt med meg noen av dem.

Men det virker som at dette da er en god nok grund til å skyve meg bort.

Jeg sendte en sms anngående om det skulle være røkt eller ikke røkt pinnekjøtt for dem som spiser det..og ikke fått noe svar der heller.

kjempe hyggelig dette her!!

[Gjest Gjest]

Få levert gavene, eller bytt dem inn. Send ny melding om at siden det har vært så ujevn interesse for fellesjul, har du endret planene dine til å feire med samboer. Ønsk alle en god jul:-)

At noen ting endrer seg når mamma er borte, betyr ikke at hun ikke er savnet og elsket, og du må kkke fortsette der hun slapp for å være en god datter. Det er fint å ha tradisjoner som samler hele familien, men det må ikke være julaften. Hva med f.eks sommergrillfest i stedet? Flott for små søskenbarn å bli kjent og leke. Julaften blir fort kaotisk med så mange, skjønner at de kanskje vil ha en rolig jul. Om din mamna hadde blitt hundre, haddd nok fellesjulene tatt slutt snart likevel, fordi familien blir for stor og behovene forandrer seg. Legg fra deg ansvaret og kos deg i julen:-)

[Gjest Maripangris]

De tar ikke tlf når jeg ringer og bare en av dem som har tatt kontakt.

Han oppfatter det som at jeg ikke KLARER arrangementet.

Det var jo mitt forslag at det kanskje var på tide vi feiret jul hver for oss. Men de reagerer som at det er JEG som ikke vil feire med DEM. Og dette betyr slutten på vår kontakt. Vi hadde jo bare den jula sammen som dagen vil alle møttes. Jeg ser at rådene går ut på å sortere ut Julen som en fest vi tar hver for oss. -Hvilket jeg mente her. Men det blir slutten på kontakten virker det som.

Inn med pappa og ut med meg.

Det er 10 år siden jeg ikke hadde annet enn å pynte meg å komme til dekket bord på Julaften. Mamma var jo syk.

Kjennes veldig vondt at minnene jeg har forsøkt å få til bare har vært til mamma ble borte. Og at de nå bare ringer når de trenger barnevakt.

[Brunhilde]

Det kan være du styrer for mye.

Dere har hatt en tradisjon og nå er tradisjonsbæreren, deres mor, død.

Det er helt naturlig at tradisjoner endres når noen dør. Når noen får egen familie eller når noen rett og slett går lei.

Jeg er enig med de her som syns du skal feire med samboeren din. Det er kanskje på tide at dere begynner på det som skal bli deres juletradisjon?

Å samle noen som egentlig ikke vil samles blir jo ikke hyggelig, det blir bare masete.

Om det blir slutt på kontakten, ja, så var det ikke mye kontakt å skryte av uansett.

Jeg tror du skal slippe taket og tenke på deg selv og hva du vil. For meg virker det som om du er redd for å la dem gå sine egne veier, noe som er helt naturlig at de gjør!

Minnene forsvinner ikke - men tradisjonenen forandrer seg. Sånn er livet.

[Gjest Badebuksa]

Jeg forstår faktisk veldig godt at du ønsker å samle familien innimellom, særlig i en høytid der mange mener at man skal være med familie og venner. Men når de ikke ønsker det samme, og ønsker å være for seg selv, er det ikke mye en kan gjøre. Jeg hadde gitt opp med en gang med mindre alle viste entusiasme.

Mamma og pappa er også her de som samler familien. Det er kanskje veldig naturlig at det blir sånn. Mormor samlet familien før det, når hun døde, feiret ikke de søskene jul mer sammen omtrent.

Og når mine foreldre dør, feirer sikkert ikke vi søsken jul mer sammen.

[Brunhilde]

Og når mine foreldre dør, feirer sikkert ikke vi søsken jul mer sammen.

Det er godt mulig fordi at når foreldrene dør har man ofte startet egen familie og ønsker å feire sammen med dem.

Jeg feirer ikke jul med alle mine søsken og tanteunger og tanteungers menn og samboere og barn, jeg feirer med min "lille famiie". Det betyr ikke at jeg ikke ser de andre, jeg ser dem bare ikke på julaften, noe som passer oss alle veldig bra.

[Gjest Badebuksa]

Det er godt mulig fordi at når foreldrene dør har man ofte startet egen familie og ønsker å feire sammen med dem.

Jeg feirer ikke jul med alle mine søsken og tanteunger og tanteungers menn og samboere og barn, jeg feirer med min "lille famiie". Det betyr ikke at jeg ikke ser de andre, jeg ser dem bare ikke på julaften, noe som passer oss alle veldig bra.

Ja.. foreldre er vel ofte de som samler ungene. Jeg for min del har ikke så godt forhold til mine søsken, derfor skrev jeg at vi ikke kommer til å feire jul sammen. Det hadde blitt ubehagelig. Men mor og far samler og lager god stemning.

[Dolce]

Vi hadde også fine juletradisjoner hjemme, og da mamma døde ble familien spredt.

Men jeg har tatt med meg 99% av hennes juletradisjoner til min nye familie. Jeg arvet også all julepynten (det var mye!)

La dine søsken få styre sin egen jul slik de vil ha den. Og lag jul for deg selv og din samboer.

Kanskje deler av familien din vil sette pris på felles julefeiring senere? Slik var det ihvertfall med oss. Etter noen år med spredt feiring, fikk jeg spørsmål om jeg kunne arrangere julaften for familien igjen. De savnet etterhvert de gamle tradisjonene og julepynten fra oppveksten. Det ble ikke ordentlig jul uten ;-)

[Brunhilde]

Ja.. foreldre er vel ofte de som samler ungene. Jeg for min del har ikke så godt forhold til mine søsken, derfor skrev jeg at vi ikke kommer til å feire jul sammen. Det hadde blitt ubehagelig. Men mor og far samler og lager god stemning.

Og det er når julen kommer jeg savner mine foreldre og tradisjonene med dem aller mest.

MEN - de gode minnene har jeg, og de kan ingen verken ta fra meg eller endre på.

[Gjest Marsipangris]

Ja, jeg innser jo at den tradisjonen med dem er MIN og ingen andres. Kanskje det da ikke blir mer kontakt. Jeg føler meg utnyttet. Det er de som styrer ikke jeg.

Jeg har gjort det for dem i 10 år. De har bare ikke sett at Mamma med kreftbehandling ikke gjør disse tingene på egen hånd. Og jeg er skuffet over at de bare glemmer at jeg er mye yngre enn dem. Og får dermed ikke oppleve dem som Onkler for mine barn når de kommer. Den tante-rollen i Jula betydde jo ekstra mye. -Sikkert FOR mye nå. Takk for gode vinklinger.

Nå er jo situasjonen at alle har kjøpt oppussingsobjekter og de er idrettsutøvere. Så jeg regner med de kommer til meg og forventer full oppvartning. Så får det bli siste gang.

Jeg var aldeles ikke forberedt på at Mammas død skulle være unnskyldning for oss å ha julaften fra hverandre. Jeg tenkte helt motsatt.

Kanskje Mamma skulle gjort ting annerledes i jula også. Men det har jo vært hyggelig frem til for 3 år siden.

Samboeren min derimot er et ess av en mann. Heldigvis.

[SmallTalk]

Beklager at jeg sier dette, men du bør faktisk ta deg sammen litt!

Jeg skjønner at du synes det er sårt at moren din er død, men det er faktisk ikke unaturlig at brødrene dine ønsker å starte sine egne juletradisjoner sammen med sine familier nå som moren deres ikke lever lenger. Dette har nok ikke noe med deg å gjøre, men heller det faktum at livet går videre. De har sine samboere og sin familie, du har din samboer og sikkert snart din egen familie.

Dette betyr ikke at de ikke setter pris på deg, og at de ikke ønsker å treffe deg og resten i av familien en annen gang i jula. Det betyr kort og greit noe så enkelt som at de ønsker en julefeiring for seg og sine nærmeste, og de ønsker sikkert å se resten av familien en annen gang i jula.

Endret 10. desember 2012 av SmallTalk

[Gjest Marsipangris]

Du har tydeligvis ikke arrangert Jul for 6 familer i 10 år på rad hvis du mener det er jeg som skal ta meg sammen.

[SmallTalk]

Men det er jo ikke DU som har arrangert jul for disse familiene, det var moren din som gjorde dette med hjelp fra deg. Det var moren din som var limet i familien, ikke du, og det var pga henne at familien var samlet. Nå som hun ikke eksisterer lenger så har nok litt av det som brødrene dine har forbundet med jul forsvunnet og da har nok behovet for å skape sine egne juletradisjoner dukket opp.

Som sagt, det har neppe noe med DEG å gjøre, det er bare du som føler dette. Det har nok mer med det at moren deres ikke lenger er blant dere å gjøre.

[Gjest Marsipangris]

De er alle fast bestemt på å ha det hos meg i år. Nå er det jo vanskelig for meg. Jeg har jo bare dem som min familie. De har helt klart ikke noe forhold til de julaftene jeg har gjort for dem. Men de er fast bestemt på å få den samme maten, få treningstid og sendt meg meldinger om gavehandling. Så jeg tok det opp med alle og enhver at jeg syntes ikke det er riktig at jeg gjør dette alene når jeg likevel tar signalene fra kjærestene at de ikke vil til meg. Så blir jeg monsteret her? Er det riktig? Jeg forsøkte å være diplomatisk. Nå har jeg ikke lyst til noen ting. Trudde det viktigste var at vi var sammen den dagen. Trudde veldig mye veldig feil i mange år. Skulle jeg sitte der alene med en syk mor i ti år da, bare fordi de har fått sine familier?

Og det er snakk om veldig mange mennesker her.

Nei, jeg var ikke forberedt på dette nei. sikkert kjempedumt og kjøpe alle de greiene. Nissedrakt og alt.

Gleder meg til neste år.