Svigers hater HATER meg

[AnonymBruker]

Foreldrene og søsteren til kjæresten min hater meg. Ikke missliker eller noe, men virkelig klarer meg ikke.

Når jeg og kjæresten begynte å holde på var de koselige og åpne, så begynte jeg og kjæresten å krangle ganske stort en gang... Ting gikk langt og jeg klarte ikke være sammen med han mer, noe som endte i at han lå sykemeldt i en uke fordi han var så lei seg og ikke klarte å gjøre noe.

På den uken ordnet vi opp, vi bestemte oss for å fortsette fordi vi elsker hverandre. Når foreldrene fikk vite om dette startet helvete.

De:

- Baksnakker meg høyt i huset.

- Forteller lillesøstra hans (hun er 15) hvor fæl jeg er.

- Nekter han å ha meg der, altså får jeg ikke være i det huset.

- Blir sure/ tar tlf hans om han tekster meg/ringer meg.

- De har prøvd å si han ikke får lov å være sammen med meg mer.

- Kaller meg psyko, gal, forvirret, syk i hode, ubesluttsom, farlig, sårende, søppel etc

Dette er sykt, han er 19 år og voksen. Jada, det går sikkert over og blabla men akkurat nå er det slitsomt til helvete!

Det endte med at jeg og han flyttet sammen, fordi det var uutholdelig med den familien. Dette gjorde ALT VERRE, og han fikk så dårlig forhold til dem, at det eneste han kunne var å flytte hjem for en periode for å ordne sitt forhold med dem. Nå later de helt som jeg ikke finnes, de spør aldri noe om meg eller forholdet vårt eller noe. De vil ikke høre navnet mitt i huset fordi jeg og sønnen deres hadde en krangel og han ble lei seg.

Han er oppvokst i en slik bobbleplast verden, hvor de beskytter barna mot ALT, så han har aldri lært å takle ting selv. Foreldrene har på ingen måte vist noen tegn til å ville gjøre om på dette. Det har pågått i noen mnder...

Jeg blir sliten, alt jeg vil ha er han, vi er på stadiet til å forlove oss, og foreldrene ødelegger hver gang de har sjansen, de kommer inn når vi har kranglet eller er uenige og forteller han at han kan finne bedre og slikt (det er som de har en radar)

Jeg trenger hjelp, er det noe jeg kan gjøre her? Å dumpe kjærester er uaktuelt, han forsvarer meg mot de hele tiden, de bare slutter ikke, så han er ikke en passiv dritt eller noe... Å dukke opp på døren går ikke, jeg kan ikke ringe dem å prate for det er de ikke med på, likedann med å svare på sms eller brev, og tror ikke å etterfølge livet deres til jeg finner dem og tvinger dem til å prate kommer til å føre noe godt med seg... Jeg og kjæresten trenger hjelp, er det noe vi kan gjøre?

Anonym poster: 92b4870d44c68727b6d80209b89bafae

[lillemeg90]

Har de familievernkontor der du bor?

De gir gratis rådgivingtimer til par. De kan iallefall nok om famileproblemer:)

[lillemeg90]

Foresten, dette hørtes ike noe greit ut i det hele tatt:/

Godt at han står opp for deg og forsvarer deg.

[AnonymBruker]

Å få de med på noe familievernkontor er det bare å glemme :/

Anonym poster: 92b4870d44c68727b6d80209b89bafae

[Gjest Badebuksa]

Huffda, kanskje du bare må unngå dem?

Trist, men. Har du prøvd å ha en seriøs samtale med dem da? Eller sende et brev?

[Gjest Gjest]

Dere bor ikke sammen men er på kanten til forlovelse? Helpes..

[AnonymBruker]

Dere bor ikke sammen men er på kanten til forlovelse? Helpes..

Man MÅ ikke bo sammen for å bli forlovet!

Anonym poster: ba4ae3822135d38e2d7166ee6e9ffd9b

[Gjest hejj]

Jeg var i en prikk lik situasjon som seg for ikke så lenge siden. Bare at vi gjorde det aldri slutt, men vi hadde en heftig krangel der jeg faktisk slo til han på fylla, og DA startet helvete. Det blir til slutt så ille at kjæresten DIN blir en mellommann. Han må høre på alt dritet de sier om deg, og han må sitte å høre på alt dritet du sier om dem.

Det kan gå så langt som at det blir store problemer for forholdet, og man kan havne i en situasjon der samboeren din kommer til å ville velge. Dette er familien hans. Du er kjæresten. Det går ikke ann å velge. Du blir nødt å ta det opp med dem når du er der oppe å få snakket ut med dem, komme til en ordning. Og du må få samboeren din til å stå opp for deg og deres forhold også.

http://forum.kvinneg...howtopic=679523

Dette var min tråd den gang. Det ordnet seg, og svigermor og jeg har tidenes beste forhold. Vi er som to veninner:)

[Ellevill]

Hvis dere er voksne som du sier, klarer dere vel å ordne det slik at dere alle kan sette dere ned å prate gjennom tingene på en skikkelig måte?

Er du sikker på at du har fortalt hele historien her?

[Majott]

Hva er det DU har gjort som har fått dem til å mislike deg sånn? Det er jo som regel en grunn?

[AnonymBruker]

TS her,

er det ingen som leser hva jeg skriver? Hvorfor skulle jeg som anonym gjøre om på historien? Ærlig talt, hvis jeg hadde gjort noe mer, hadde jeg skrevet det, å bli dømt som anonym over internett er ikke stress...

Nei, de er overbeskyttende mot sønnen sin. Jeg og han hadde en krangel, jeg gikk, han ble så lei seg, så foreldrene har bare sett utkanten; sønnen deres liggende gråtende, ikke spise ikke sovende i senga i en uke...

Anonym poster: 92b4870d44c68727b6d80209b89bafae

[AnonymBruker]

Han får gro seg noen baller og flytte tilbake til deg. Han er voksne, de er voksne, hvis de velger å lage et helvete ut av det, så er det deres valg. Hans valg og prioritering burde ligge utelukkende hos deg. Synes også at han burde være såpass lojal mot deg, at han ikke godtar at de snakker om deg til han. Hvis han er der, og de begynner med tullet sitt, så skal han bare reise seg opp å gå. Han kan helt fint stille et ultimatum til foreldrene sine. Enten så slutter de å behandle deg dårlig/snakke dritt om deg, eller så kommer han ikke tilbake. Hvis de er det minste glad i sin sønn (og det er de nok), så vil de ikke miste han. De må bare godta valget hans, men han MÅ slutte å tillate at de snakker dritt om deg!

Anonym poster: 9880d0b103b416ca4421d9059d54e8b0

[lillemeg90]

Å få de med på noe familievernkontor er det bare å glemme :/

Anonym poster: 92b4870d44c68727b6d80209b89bafae

Ja, men du og kjæresten din kan vel gå å få veiledning til hvordan dere bør forholde dere?

[Gjest Elissima]

Hadde bare holdt meg unna de, og bedt kjæresten din ta ansvar. Også hadde jeg aldri tilgitt familien hans for denne oppførselen, aldri! Jeg er kanskje i overkant ekstrem når det gjelder sånt, men jeg gidder sjelden å tilgi folk som er kjipe mot meg. Og det burde ikke du heller. Du kan få et fint forhold med kjæresten din, men da må begge jobbe for det.

[ninuska_]

Hvordan har de fått vite det? Har han fortalt dem det? Regel nummer 1: aldri bland foreldre inn i krangler. Jeg forstår dem til en viss grad, selv om jeg ikke syns det er rettferdig ovenfor deg i det hele tatt!