Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har som mange andre fulgt saken om den gamle damen som var villig til å betale for å få selskap på julaften. Og det er selvsagt bra at mange nå har sagt seg villige til å tilbringe julaften med noen ensomme. Men jeg lurer på, er det bare jeg som mye heller vil være alene i julen enn å tilbringe den med vilt fremmede? For meg må det være de aller nærmeste, eller ingen. Har ingen interesse av at fjerne slektninger skal "forbarme seg" over meg heller. Jeg kan ha det helt fint alene, kose meg med god mat og julefilmer etc uten å gråte av den grunn. Er jeg den eneste som tenker slik? Ville du blitt veldig fornærmet/forbauset om du tilbød en enslig å komme til dere i julen, og han takket pent nei og heller ville være alene?

Anonym poster: bc09958c05d83c48b6ac1d28484f8c89

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kanskje synet ditt hadde endret seg hvis du ikke hadde hatt noen familie igjen? Det å være ensom er nok en forferdelig følelse, og jeg syntes det er fint at man åpner dørene til mennesker som trenger det.

Og noen trives alene, andre ikke. Kanskje du bare er heldig som trives så godt i eget selskap :)

  • Liker 4
Gjest Lille-pus
Skrevet

Det er stor forskjell på å være alene og å være ensom.

Det er fullt mulig å være alene uten å være ensom, og det er like mulig å være ensom med noen andre rundt seg (man er kanskje enda mer ensom i tosomhet enn alene)

Jeg vet alt om det ;)

  • Liker 11
Skrevet

Det er stor forskjell på å være alene og å være ensom.

Det er fullt mulig å være alene uten å være ensom, og det er like mulig å være ensom med noen andre rundt seg (man er kanskje enda mer ensom i tosomhet enn alene)

Jeg vet alt om det ;)

Det er helt sant.

Skrevet

Jeg skal også være alene julen/romjulen og nyttår, og det er mitt fjerde år på rad som julen skal feires slik.

Det er mange som har fordommer mot mennesker som feirer alene, og tenker at man da er stakkarslig, ensom, mindre attraktiv, at man sliter med sosial angst etc.

Selv er jeg 31 år, over gjennomsnittet attraktiv og med godt selvbilde. ;) Men jeg feirer alene fordi familien min bor mange hundre mil unna (jeg er ikke så nært knyttet til familien min at jeg syns det er verdt flybilletten). Og min verste "skrekk" er faktisk å feire med venner som forbarmer seg over meg... Har noen tilbud, men har takket høflig nei. Jeg har venner, men jeg er ikke en person som er "avhengig" av å se venner ofte, trives like godt i mitt eget selskap...

Jeg er i et langvaring kjæresteforhold men vi kan ikke feire sammen av ulike praktiske årsaker.

Så da feirer jeg alene, og jeg gleder meg faktisk til jul!

Som alle andre skal jeg spise god julemat (julemat som JEG liker, ikke den overfete typiske julematen) + skal høre på julemusikk, spise julekaker, åpne et par julegaver etc. Helt vanlige juleting, bare litt mer laidback og 100% stressfritt. De tre siste årene hvor jeg har feiret jul alene har jeg ikke følt meg ensom, men har vært litt trist fordi jeg har savnet kjæresten min, men ellers har jeg ikke savnet familie eller venner.... ;)

Mitt tips til andre som skal feire alene: kjøp juletre selv om ingen andre enn dere selv kommer til å se treet, sett på julemusikk, ta et glass vin eller en liten akevitt (men ikke mer, da å drikke alene ikke alltid er bra), ring en venn, se på "Tre nøtter til askepott", og tenk på alt stresset og maset dere slipper på julaften... <3

Anonym poster: e3b9a98b5f07567e34e91d07270a04b3

  • Liker 7
Skrevet

Hvis du ikke ser forskjellen på å selvvalgt være alene og ufrivillig ensomhet så synes jeg synd på deg.

Anonym poster: 533627f3418b91cda3e3d2a6115eb629

  • Liker 5
Skrevet

Hvis du ikke ser forskjellen på å selvvalgt være alene og ufrivillig ensomhet så synes jeg synd på deg.

Anonym poster: 533627f3418b91cda3e3d2a6115eb629

Eh...? Hvis du sikter til mitt innlegg AB #5 så er ikke jeg "selvvalgt alene", da jeg jo skriver at jeg er trist fordi jeg ikke kan være sammen med kjæresten min i julen...

Anonym poster: e3b9a98b5f07567e34e91d07270a04b3

Skrevet

Hvis du ikke ser forskjellen på å selvvalgt være alene og ufrivillig ensomhet så synes jeg synd på deg.

Anonym poster: 533627f3418b91cda3e3d2a6115eb629

Det er nettopp dette jeg har følelsen av at folk flest sliter med å se forskjell på. Dvs at det faktisk er mulig å ha det bra alene, ja til og med foretrekke det. Men avisene er fulle av "ingen skal være alene på julaften". Så man lurer nesten på om det også gjelder for de som ønsker det?

Anonym poster: bc09958c05d83c48b6ac1d28484f8c89

  • Liker 3
Skrevet

Det går faktisk an å ha det greit som ufrivillig alene også. Jeg har feiret flere juler alene, av liknende grunner som AB#5. Når det tar ca en dag å komme seg "hjem" og man må jobbe til og med julaftens formiddag, så sier det seg selv at man ikke kommer seg av gårde. Her jeg bor har jeg verken venner eller familie og hadde noen av mine gode kolleger følt at de "måtte" invitere meg bare for at jeg ikke skulle sitte alene på julaften så hadde jeg følt meg skikkelig elendig.

Alenefeiring har en viss verdighet, feiring med noen som "må" feire sammen med deg fordi de synes synd på deg har ikke det.

I disse julene har jeg gjort som TS, jeg har satt opp juletre og laget julemiddag som jeg liker, og jeg har til og med pyntet meg litt utpå kvelden før jeg har satt meg ned med KG eller en bok ;) . Så har det kanskje blitt noen telefoner til familien andre steder i landet og så har kvelden vært omme. Helt greit, faktisk. Ikke rasende festlig, men helt greit.

  • Liker 4
Skrevet

Jeg har vært flere julaftener alene. Hadde gode dager, men med et visst vedmod. Om noe som har vært og aldri vil komme tilbake.

Samtidig så ser jeg ikke helt det fokuset på selve julaften. Jula består av så mange flere dager. Da kan jeg føle ensomheten snike seg inn.

Anonym poster: 737c333003bb9db8768beabab5f0a2ac

Skrevet

Eh...? Hvis du sikter til mitt innlegg AB #5 så er ikke jeg "selvvalgt alene", da jeg jo skriver at jeg er trist fordi jeg ikke kan være sammen med kjæresten min i julen...

Anonym poster: e3b9a98b5f07567e34e91d07270a04b3

Nei.

Anonym poster: 533627f3418b91cda3e3d2a6115eb629

Skrevet

Eh...? Hvis du sikter til mitt innlegg AB #5 så er ikke jeg "selvvalgt alene", da jeg jo skriver at jeg er trist fordi jeg ikke kan være sammen med kjæresten min i julen...

Anonym poster: e3b9a98b5f07567e34e91d07270a04b3

Men du har jo familie som du kan være sammen med. At man ønsker å være alene av egen fri vilje er noe helt annet enn å ikke ha noen å være sammen med.

Merkelig at folk ikke klarer se forskjellen.

Skrevet

Jeg ville heller vært med fremmede enn å være alene. Forutsatt at vi hadde noenlunde de samme interessene og verdiene. I fjor jul gikk jeg i kirka alene (av div. grunner), og det føltes ensomt.

Anonym poster: 958368d417d3a97946a03274cc005724

Gjest Uanonymbruker
Skrevet

jeg ville helst ønsket å feire den alene. Men jeg regner med at jeg ikke ville sagt det samme om jeg faktisk ikke hadde noe annet valg.

  • Liker 1
Gjest Lurifix
Skrevet

Jeg tilbrakte julen 2005 alene. Eller ikke helt alene. En tidligere "stefar" jeg bodde hos hadde jo ungene sine der og sånt. Men jeg satt på rommet mitt hele dagen foran PCen alene(helt til venner kom på ventrilo i løpet av kvelden). Han syntes at det var så synd at han kom med mat til meg.

Selv nå jubler jeg ikke akkurat for å være sammen med familien. Er litt sånn yeah whatever. Er vi ferdig snart? *dra tilbake til PCen*

Skrevet

Men du har jo familie som du kan være sammen med. At man ønsker å være alene av egen fri vilje er noe helt annet enn å ikke ha noen å være sammen med.

Merkelig at folk ikke klarer se forskjellen.

Merkelig at "folk" ikke klarer å lese bittelitt mellom linjene når man skriver at man ikke er nært knyttet til familien sin (å ikke være nært knyttet til familie er ikke noe som skjer "just like that" av seg selv uten konkrete grunner...) Men ja, jeg kunne *i prinsippet* vært sammen med familien min dersom jeg hadde ønsket å ha en uhyggelig jul... ;)

Hva med å droppe å diskutere hvem det er mest synd på av oss som er ""frivillig"" alene, og dem som er ufrivillig alene, og heller diskutere det TS skrev i startinnlegget? ;)

Anonym poster: e3b9a98b5f07567e34e91d07270a04b3

Skrevet

Ensom i julen .

Har full forståelse for at noen faktisk synes det er helt okay å være alene i julen:) , men har selv satt inn annonse i ett par aviser i håp om at noen ensomme vil feire jul sammen ned meg å min familie .

Så er det bare å håpe på masse brev :)

Gjest RamaLama
Skrevet

Bestefar på 70år takker nei hvert år, men vi fortsetter å invitere han for det :)

Skrevet

Spurte en kollega hva han skulle på julaften, han smilte og sa han skulle være alene. Og det gledet hans seg til. Er vist mye drama i hans familie og han gledet seg til å kunne tilbringe dagen med en god flaske vin, TV`n og bikkja.

Tror nok de som er ensomme på julaften er de som har mistet nesten alle sine nærmeste og det å være alene på en sånn dag bare forsterker savnet.

Skrevet

Jeg er ingen juleentusiast, så når småbrødrene mine blir eldre og jeg kan skippe julen uten å få dårlig samvittighet, skal jeg heller bruke kvelden på suppekjøkken og gi litt glede til de som ikke har samme muligheter.

Men å feire jul alene er heller ingen problem for meg, jeg er en ensomulv og trives med mitt eget selskap.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...