.

[Nowayback]

.

Endret 12. mars 2017 av mann_86

[Cupcake92]

Hva med å prøve å få litt nye venner? Det å ha folk rundt seg hjelper veldig på sånne ting. Man har gjerne fler rundt seg enn det man tror, det har ihvertfall jeg merket. Du kan jo også prøve å få deg jentevenner, det trenger jo ikke være noe mer enn det, bare noen å gjøre ting med og snakke med har ikke så mange andre tips dessverre, men det finnes mange ensomme mennesker der ute som trenger venner.

[Cupcake92]

Og prøv å få deg en jobb, det å ha en normal hverdag er faktisk veldig viktig, hvis ikke føler man fort at man faller utenfor samfunnet, og det er jo ikke noe gøy.

[Nowayback]

.

Endret 5. mars 2017 av mann_86

[Cupcake92]

Takk, Cupcake!

Føler det ikke er "bare" å få seg nye venner, spesielt i min alder da. Men er enig i at en jobb er veldig bra, og at man fort kan få nye venner der.

Det er ikke bra å falle utenfor samfunnet, og det føler jeg at nesten har gjort litt allerede.

Har litt angstproblemer, og fryktelig lav selvtillit. Sitter gjerne og graver meg ned i en tankegang om at jeg ikke er bra nok, både i jobb og karriere, og sosialt (venner og jenter). Og det er ikke særlig attraktivt for en jente, med gutter som er deppa og stakkarslige (uansett hvor kjekke de måtte være).

Jeg har mye å jobbe med meg selv med.

Huff. Jeg syntes forferdelig synd på deg, og føler med deg. Jeg har selv slitt med angst og depresjoner. Selvom jeg heldigvis er blitt veldig frisk nå, så har det krevd mye jobbing. Har selv følt at jeg falt utenfor samfunnet og det er en forferdelig vond følelse. Ville ta del i ting, men ikke klare. Selvtillit er det nok mange som sliter med om dagen, er vanskelig å føle seg fin med de skjønnhetsidealene vi har idag! Men det er viktig å bare prøve å være fornøyd med segselv, du kan jo ikke akkurat endre så mye på utseende. Og når du klarer å innse det (så mye som går), så løser mye seg.

Og du er akkurat bra nok. Vi har alle ting vi trenger å jobbe med, men en destruktiv tankegang som det der trekker deg bare lenger ned i sølen. Hva med å fokuserer på det du faktisk kan? For meg startet det med at: ja, jeg kan lese bøker. Jeg er flink til å diskutere. Jeg liker mennesker.

Og bare ting som kan virke smått for deg, kan være kjempegode egenskaper som kan hjelpe andre mennesker.

Jeg syntes ikke du skal fokusere på å finne en kjæreste akkurat nå, vanskelig å være ordentlig glad i andre om du ikke engang liker degselv. Hva med å ta kontakt med gamle venner fra barneskole? Og du kan jo prøve å møte nye venner på nettet? Og det er selvfølgelig ikke enkelt å få nye venner, men det er absolutt mulig. Går mye på innstilling. Du er bra nok, og du har mye å gi andre.

Blir litt rotete dette, men du ser sikkert hva jeg mener.

[Nowayback]

.

Endret 5. mars 2017 av mann_86

[Cupcake92]

Huff. Kjenner igjen følelsene. Men det er viktig å ta en skritt om gangen. Et godt tips jeg har, er å lage en liste med ting du vil gjøre innen den nærmeste fremtid. Når du har skrevet det ned så virker det ikke så mye og ikke så uoverkommelig.

Har du gått til psykolog? Sikkert litt tabu rundt det fortsatt, men alle kan trenge hjelp Iblandt. Det hjalp ihvertfall meg veldig. Se ting fra et annet perspektiv enn mitt eget. Man gjør jo gjerne ting verre enn de er selv.

Som sagt, ikke tenk på jenter nå. Tenk på deg, hva du vil oppleve, hva du vil gjøre med livet ditt. Vi har alle perioder hvor alt stopper opp, og vi helst bare vil legge oss ned og gi opp. Men så plutselig går det opp igjen og det er godt å leve

F.eks, hva har du lyst til å jobbe med? Bare det å starte å tenke på det kan jo få deg et sted på vei.

Og ikke stress med å tenke på å kjøre bil, kjenner flere som har angst for det. Hadde det selv før, men nå skal jeg ta lappen i løpet av våren. For 8 måneder siden hadde jeg aldri trodd at jeg ville være her jeg er idag. Veien virket for lang og hard. Uansett, lykke til. Og hvis du trenger noen å snakke mer med, så kan du ba sende en pm. Jeg har jo faktisk opplevd dette selv