Lyst på en ny sjanse hos kjæresten. Er det bra for meg/oss?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i ett par år men nylig gjort det slutt pga. noen problemer som har vart i over lang tid. Uansett, jeg har følt at det er feil og at jeg ønsker å gi forholdet en ny sjanse. Det skal sies at vi har hatt en del småpauser også (det begynte på vårt 3. år sammen eller noe)

Men uansett, jeg spurte i dag om en ny sjanse. At vi kunne gi forholdet en ny sjanse. Jeg sa at jeg fortsatt elsket han like høyt eller mer kanskje. Og at siden jeg har gitt han så mange sjanser, så vil jeg gjerne få en sjanse denne gangen. Han er mer der hvor at han mener ting vil bli som før igjen osv. Mens jeg er litt mer optimist og vil virkelig klare dette.

Jeg spurte om han elsket meg 100% (Litt rar måte å si på kanskje, men ja) og da sa han vet ikke. Han elsket meg, ja, men ikke 100%. Jeg måtte selvfølgelig spørre på dette, da jeg fikk litt sjokk. Men så sa han at han bare er redd, men at han faktisk elsker meg 100% og sånt. Men at han er redd de samme problemene kommer opp og at vi gijen må gå gjennom brudd. Han er redd for å ikke takle det igjen.

Jeg vil virkelig være sammen med denne mannen Vi passer bra sammen syns jeg, og har fått høre det av venner, familie o bekjente, men problemene vi har ødelegger litt. Han sliter litt med depresjon og jeg sliter med å stole på han da han løy en del før. Men jeg vil gjerne at vi skal kunne komme gjennom det, sammen. Han gå til psykolog hvis han vil, eller så kan vi prøve terapi sammen for eksempel.

Hva syns dere? Burde jeg kjempe for å gi forholdet en sjanse til eller bare la det gå...?

Anonym poster: 492b7fecedefa6fa86d04d8a0e0b311d

[AnonymBruker]

Gå for det. Bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man ikke gjorde. Står litt i samme situasjon der, hvor jeg prøver å kjempe.

Hvis du tror det vil gå selvfølgelig, kjedelig å havne helt i kjelleren på nytt.

Men da vet du ihvertfall at du prøvde det kunne..

- Vilje

Anonym poster: 164dc149c5bd83fed4d16b2fd59fbdc8

[mckinley]

Hvor mye løy han og hva løy han om?

Dette slår meg mer som en kamp om å holde noe i live enn et soleklart "dere for alltid"-forhold. Med småpauser og brudd her og der virker det som en slitsomt prosess. Og husk at vi har en tendens til å ville ha det vi ikke kan få og at følelsene dine kødder litt med deg nå som det er slutt. Men for all del, hvis du ikke klarer å tenke på annet og du tror dere begge er mer tjent med å være sammen, så gønn på.

[Gjest X-1]

Om du virkelig vil være med han og han vil være med deg til tross for tidligere problemer, så er det verdt å kjempe for å få det til å fungere. Men, dere trenger sikkert litt hjelp for å ikkje havne tilbake i gamle spor, så terapi kan være ein ide - både sammen og hver for dere kanskje?

[Cupcake92]

Hvis han gjør deg mer lykkelig enn ulykkelig - prøv! Hvis ikke, så ville jeg stukket. Vi lever bare en gang, og det å prøve å få noe som gjør deg vondt til å funke, det er vel ikke akkurat direkte bra.

Men hvordan føler du for han? Jeg skal ikke si at det er sånn i ditt tilfelle, men jeg vet at mange som har vært sammen lenge sliter med å gå fra hverandre på grunn av vane, og fordi de er redde for å bli alene. Til syvende og sist er det bare du som kan gjøre degselv helt lykkelig. Mye klisje her, men du skjønner tegningen lykke til, og jeg håper det løser seg fint for deg. Alle fortjener å ha det fint.

[Denver]

Vi har vært sammen i ett par år men nylig gjort det slutt pga. noen problemer som har vart i over lang tid. Uansett, jeg har følt at det er feil og at jeg ønsker å gi forholdet en ny sjanse. Det skal sies at vi har hatt en del småpauser også (det begynte på vårt 3. år sammen eller noe)

Men uansett, jeg spurte i dag om en ny sjanse. At vi kunne gi forholdet en ny sjanse. Jeg sa at jeg fortsatt elsket han like høyt eller mer kanskje. Og at siden jeg har gitt han så mange sjanser, så vil jeg gjerne få en sjanse denne gangen. Han er mer der hvor at han mener ting vil bli som før igjen osv. Mens jeg er litt mer optimist og vil virkelig klare dette.

Jeg spurte om han elsket meg 100% (Litt rar måte å si på kanskje, men ja) og da sa han vet ikke. Han elsket meg, ja, men ikke 100%. Jeg måtte selvfølgelig spørre på dette, da jeg fikk litt sjokk. Men så sa han at han bare er redd, men at han faktisk elsker meg 100% og sånt. Men at han er redd de samme problemene kommer opp og at vi gijen må gå gjennom brudd. Han er redd for å ikke takle det igjen.

Jeg vil virkelig være sammen med denne mannen Vi passer bra sammen syns jeg, og har fått høre det av venner, familie o bekjente, men problemene vi har ødelegger litt. Han sliter litt med depresjon og jeg sliter med å stole på han da han løy en del før. Men jeg vil gjerne at vi skal kunne komme gjennom det, sammen. Han gå til psykolog hvis han vil, eller så kan vi prøve terapi sammen for eksempel.

Hva syns dere? Burde jeg kjempe for å gi forholdet en sjanse til eller bare la det gå...?

Anonym poster: 492b7fecedefa6fa86d04d8a0e0b311d

Det er veldig mange spørsmål på KG som ikke kan besvares fra en fasit. Det er kun to personer som nøyaktig kan beskrive et forhold og bra og dårlige valg for forholdet. Ingen utenforstående, ikke nær familie og ikke fjerne mennesker på et forum kan virkelig vite hva et forhold trenger eller hva to partnere bør og ikke bør gjøre. Den endelige beslutningen er deres, og svaret og ansvaret ligger hos dere.

Rent personlig ser jeg på det som utenkelig at jeg skal bryte opp med noen for så å "prøve en gang til". Jeg snakker av erfaring, så jeg kan si at det er utenkelig at jeg gjør det valget igjen. Å bryte opp med noen er sårt, bittert, trist, ubesvarte spørsmål en må forsone seg med, minner og felles gleder en må gi slipp på og kjente gatehjørner og cafeer må byttes ut. Alt dette er hardt for sjelen, og ofte er det et enkelt svar til det harde. "Vi kan bare bli sammen igjen, og disse utfordrende følelsene forsvinner. I tillegg blir alt bedre". VI tenker i de baner alle sammen. Så prøver noen igjen. Cafeen er den samme. Felles gleder er de samme. Men sorger er også de samme, grunnene til at man brøt opp er det fortsatt. Som oftest.

Hva gjør man? Det trengs et veldig sterkt menneske til å ta en lærdom og sette ut i praksis. Helt konkret betyr dette, om du eller din eks (?) føler dere har lært noe, oppnååd ny innsikt i noe, ja så kreves det enda mye mer målrettet jobbing å lære nye vaner og reaksjonsmønstre basert på ny innsikt. Å tilegne seg ny innsikt er vel å bra - å anvende den innsikten er et separat stykke arbeid.

Hvis dere skal forsøke igjen må dere første vite hva dere har lært, og så vite hvordan dere skal anvende den knnskapen til det beste for deres nystartede forhold. Parterapi kan være løsningen. Men dere må først og fremst jobbe selv. Dere må endre forholdet ved å forbedre dere selv som partnere. Gå rett inn i gamle vaner, og dere vil bryte opp igjen.

Du er velkommen til å fortelle KG mer om hvilke problemer dere har hatt, kanskje det kan kaste lys over spørsmålet ditt.

Dersom dere ikke ender opp med å prøve igjen så vil de såre perspektivene relatert til et brudd forsvinne med tiden. Vær takknemmlig for hva dere hadde, hva dere gjorde, hva dere lærte hverandre, hvem dere ble av hverandres selskap. Og vær takknemlig for at dere er frie til å finne drømmepartneren, og til å søke en ny og sterkere lykke.

[AnonymBruker]

Wow! Jeg forventet ikke så mange positive tilbakemeldinger! Ble veldig glad når jeg leste innleggene deres og det fikk meg også på flere tanker.

Til du som spurte om hva han løy om, så var det penger hovedsaklig. Men også at han var innblandet i noe ulovlig som gjorde at han fikk tak i enda mer penger, kontanter. Og det tok meg 3 mnd eller noe før jeg forsto at noe er feil her... Jeg tvang han til å fortelle meg det, og med tungt hjerte og tårer var han veldig redd for at jeg skulle gå fra han, men han klarte å fortelle det tilslutt. Jeg trodde han hadde ranet en bank eller vært utro med en styrtrik dame, men det var altså ingen av de delene. Det var fortsatt noe dumt og ulovlig, men så fort jeg fikk vite det, kom han seg ut av det.

Han var veldig glad for at jeg var forståelsesfull og støttet han. Men det var bare en naturlig insikt hos meg. Jeg vil gjøre alt for denne mannen... Og nå som er det slutt, så er det noe inni meg som sier at jeg må kjempe for det jeg vil ha, det jeg tror på. Og jeg tror på en framtid med han. Men det som mangler, er at han vil det like mye. Og det vet jo ikke jeg.

Vi skal møtes i morra og snakke, så får vi se. Jeg trenger også å føle at jeg er elsket av han, så hvis det er slik at han ikke er helt sikker og kanskje ikke vet om han egentlig vil ha meg lenger og sånt, så går det nok ikke. Så jeg er spent, redd, glad, trist og alt på en gang nå. Jeg har forvetninger, men prøver å ikke ha for mye forventninger heller.

Men det er en annen ting jeg også har tenkt på, og det er at det føltes som det er jeg som har "dratt" han ned. Jeg som har gitt ham depresjonen? Jeg har nevnt det til han før, men da har han sagt at det ikke er JEG som har gjort det, men at han bare blir latere og mer care når han er sammen med meg. Akkurat som når et par blir sammen og trening ikke er så viktig lenger, for man føler seg så trygg med hverandre og sånt.

Bare at i dette tilfelle så har det gått så langt hos han at han ikke finner livslyst lenger. Eller, det er kanskje litt ekstremt sagt. Men han har ikke motivasjon til å bry seg noe særlig om seg selv eller ting rundt ham lenger. Han tenker ikke så veldig konsevent lenger osv. Derfor har vi snakket om at han kan gå til psykolog og finne ut hva som er problemet og få han til å komme seg ut av den "onde sirkelen". Jeg derimot har ikke "forandret" meg noe særlig etter at jeg ble sammen med han, bortsett ifra at jeg faktisk trener enda mer for eksempel. Det er mest for min egen skyld, fordi jeg liker det og også for hans skyld, så jeg holder meg bra for han.

Når jeg konkluderer meg selv inni hodet mitt, så føltes det som jeg elsker han mer enn han elsker meg... Det svir litt "/

Anonym poster: 492b7fecedefa6fa86d04d8a0e0b311d