Flere som ikke går så bra sammen med svigerforeldre?

[AnonymBruker]

Jeg har et anspent forhold til mine svigerforeldre, og det tærer selvsagt på forholdet til meg og min samboer. Jeg sier aldri noe slemt om dem til han, men jeg har sagt ting som plager/sårer meg. De er utrolig kalde mennesker, med lite følelser virker det som.. Jeg og min samboer har en datter på 6 mnd, og foreldrene hans virker utrolig lite interessert, spør aldri om hvordan det går med henne osv. Når jeg gikk gravid, så gratulerte de meg ALDRI, de viste overhode ingen interesse over at jeg og sønnen ventet et barn sammen, de snakket bare ikke om det..Jeg prøvde ofte å fortelle om de kjekke timene hos jordmor, ultralyd( hadde med bilder for å vise) osv, men det var bare ikke noe som interesserte dem. Svigermor sa at jenta mi kommer til å bli mobbet for navnet hennes, og det ikke var noe fint.. par timer etter fødselen, så sendte samboeren min skryte bilder av jenten våres til moren med tekst : verden nydeligste <3 " da fikk vi til svar: nja, men ikke like nydelig som deg og din søster". greit nok at alle synes at ungene deres er verdens fineste, men kunne hun ikke bare spare seg for å si noe slikt, par timer etter fødsel.. Hun har sagt ufattelig mye ting som har såret meg. familien min er helt sjokkert! Jeg har holdt dette inni meg i to år nå, men måtte fortelle det til min mor til slutt. prøvde i ste og fortelle min samboer at jeg er såret, og da ble han forbanna å gikk.. har forresten dåp om par dager, og svigerfar bestilte seg heller en tur til syden. Mine foreldre har betalt for HELE dåpen!

Anonym poster: 7da38f59ade5c7b29365a03b2819b4c8

[AnonymBruker]

Mine svigers er alle tiders, jeg er veldig heldig.Dersom dine velger bort barnebarnets dåp og heller reiser på tur hadde jeg nok sagt fra hva jeg mener. At samboeren din blir forbannet kan jeg skjønne, det må være veldig sårt for ham å se hvordan hans barn blir prioritert av hans egen familie. Så du trenger ikke gni det inn, samtidig må det jo være mulig å ha en samtale rundt det.

Anonym poster: 8d833f481512e9b6cfb38a1b4aeecad5

[AnonymBruker]

Jeg gnir det selvsagt ikke inn, skjønner kjempe godt at det er sårt for han. Han ser jo at mine foreldre er med henne hele tiden, og de koser seg. Jeg sa bare i sted at jeg hadde en ting på hjertet som såret meg litt, og fortalte han det på en så fin måte som det går an, på. Jeg skjønner han veldig, og blir ikke sint på han i det hele tatt, for kan ikke være lett for han.

Anonym poster: 07cca5cfcc141cd00a401c6cc46f9814

[AnonymBruker]

Det er hans foreldre, og kanskje burde du rette blikket mot mannen din i stedet. Om du synes dette er leit for deg, kan du tenke deg hvordan han har det? At hans egne foreldre ikke viser interesse for sitt eget barnebarn?

Synes du virker litt selvopptatt, og hva hjelper det om du i tillegg sier til mannen din at foreldrene hans sårer deg. Tenk om din far bestilte seg sydentur i stedet for å delta i barnedåp. Hadde du da ønsket at mannen din tok dette opp meg deg og fortalte deg hvordan dette såret han? Eller hadde du ønsket litt medfølelse og støtte?

Nei, du får holde dette for deg selv. Tenke at du er heldig som har foreldre som stiller opp. Og heller prøve å være en støtte for mannen din i noe som må være både skamfullt og vanskelig for ham.

Anonym poster: a6090d5cd797cc56eefc5e3c547ef154

[ungmammaa]

Han ser ikke på de som ondskapsfull i det hele tatt.han er vant til de. Men ærlig talt, er jeg egoistisk når moren slenger drit til meg, og jeg faktisk blir såret?? Selvom det er foreldrene hans, så må jeg kunne fortelle han at de har gått over streken. Har aldri sagt noe stygt om dem. Han har jo selv sett hvordan de snakker til meg, men han tørr liksom ikke å ta det opp.

I forrige uke var Dagfinn Lyngbø show, og da ble bare min samboer invitert, så de gikk på det. Men vi et jo en familie. Han er alltid invitert uansett til mine foreldre. De har aldri invitert bare meg til noe kjekt og ikke han.

Jeg vil bare ikke leve slik at hans foreldre kan slenge så mye drit de vil, og eg må bare høre på?

[AnonymBruker]

Jøss, er du meg??

Dette er omtrent slik min svigerfar er også...

Han bryr seg overhodet ikke om hverken barnebarna eller oss voksne.

Kommer kanje til jul hvis vi inviterer, men gidder ikke å kjøpe noen julegave.

Han kom på barselbesøk begge gangene og sa at han gadd ikke å kjøpe noe for det var bare "pliktgaver"...

Jeg har også en mann som blir sinna når jeg tar opp dette, og jeg skjønner at han innerst inne synes dette er leit og vondt og dermed reagerer med sinne når jeg sier noe om det.

Samtidig mener jeg at han burde snakke med far sin om dette, for jeg synes ikke det er greit å komme hit for å feire vanlig jul, og ikke ha med noe som helst til barnabarna ,og hva mener han vi skal si når de blir store nok til å forstå dette??

Har ikke noen råd til deg TS, bare prøv å ignorer hele oppførselen og ha minst mulig med dem å gjøre!

Anonym poster: 9bf9b37ee2c837d3e4087b24a6b7ab18

[ungmammaa]

Ja skjønner selvfølgelig at de blir såret når vi tar det opp, de er liksom midt i mellom. Så forstår at det e vanskelig for dem.

Barselgave? Hva er det ?? He he. Svigerfar ga ingenting, kom heller ikke på sykehuset for å besøke. Han reiste to dager etter hun ble født og var vekke i en måned, så synes faktisk han kunne komme på besøk før han reiste for å se henne, men men. Kan jo ikke akkurat tvinge dem heller.

Jeg har prøvd ufattelig mange ganger å like de og gå sammen med de, men de kommer uansett med en spydig kommentar. Og eg synes at det er feil at mine foreldre er de eneste som hjelper oss med dåp. Spurte svigermor hinn dagen om hun kunne være såå snill og bake en kake til dåpen, og det var så vidt... Når jeg gikk gravid, så var det bare mine foreldre som hjalp å betale på barnevogn, stellebord og alle de tingene.

[Gjest piffpaff]

Det som slår meg her er hvorfor skal dine foreldre betale for HELE dåpen (som du presiserer), stellebord, barnevogn og alle de tingene...

Hvorfor betaler ikke dere som foreldre til barnet?

Og hvorfor blir det vektlagt av deg?

Er du så vant til å få at du bevisst eller ubevisst får dine svigerforeldre til å føle at du KREVER?

Deres barn - deres utgifter sier nå jeg! Og bare så det er sagt, jeg er mor til to.

[ungmammaa]

Mine foreldre betaler for koldtbor i dåp, og halve lokalet.

Jeg fikk i gave fra min far en barnevogn , og fra min mor fikk jeg vugge og stellebord. Meg og min samboer var student, så de ville hjelpe oss litt.

Og nei, jeg forventet ikke litt engang at svigers skal betale alt mulig, men de kan vel hjelpe litt til de og? F. Eks å bake en kake til dåpen var jo nesten et problem.

Vi har absolutt alt vi trenger til lillemor, og litt mer. Far er ferdig utdannet så nå har vi selvfølgelig mer penger. Men er Frekkskapen som er problemet her. Kan ikke være der en eneste gang uten at det kommer spydige kommentarer.

Men men, er ikke så mye å gjøre med. Vil bare at de skal interessere seg litt mer i lillemor. Jeg hadde ingen kontakt med farmor og farfar da jeg var liten, så vil jo at min datter skal få oppleve å ha de

[Cupcake92]

Mine foreldre betaler for koldtbor i dåp, og halve lokalet.

Jeg fikk i gave fra min far en barnevogn , og fra min mor fikk jeg vugge og stellebord. Meg og min samboer var student, så de ville hjelpe oss litt.

Og nei, jeg forventet ikke litt engang at svigers skal betale alt mulig, men de kan vel hjelpe litt til de og? F. Eks å bake en kake til dåpen var jo nesten et problem.

Vi har absolutt alt vi trenger til lillemor, og litt mer. Far er ferdig utdannet så nå har vi selvfølgelig mer penger. Men er Frekkskapen som er problemet her. Kan ikke være der en eneste gang uten at det kommer spydige kommentarer.

Men men, er ikke så mye å gjøre med. Vil bare at de skal interessere seg litt mer i lillemor. Jeg hadde ingen kontakt med farmor og farfar da jeg var liten, så vil jo at min datter skal få oppleve å ha de

Huff, jeg syntes synd på deg. Det må jo være en vanskelig situasjon for deg. Men det er også en vanskelig situasjon for kjæresten din, vil se for meg at han blir dratt imellom deg og den familien han er vokst opp med. Men jeg syntes det skal være grenser for hva du/dere skal tåle fra dem. Dere er voksne mennesker, og skal starte et eget liv med egen familie. Og jeg mener at han burde ta en prat med familien sin om oppførselen deres, for det der er dårlig gjort. Men jeg regner med at grunnen til at han ble forbannet og gikk var at han ble såret. Kan umulig være lett for han å se på at din familie stiller opp og støtter, og hans gir mer eller mindre faen. Prøv å sett deg rolig ned med han og fortell (uten å være krass) hvordan du føler, og om han har noen forslag til hvordan dere kan løse dette. For dere kan jo ikke ha det sånn....

[Tropic]

Jeg tror du skal la dette gå, og ikke start en krangel med din samboer om dette. Jeg skjønner kjempe godt at du er såret, men MÅ du dele det med samboeren din? Det virker jo som han allerede er klar over hvordan de er, og kanskje han synes det er veldig trist og sårt selv, derfor han dermed blir sint på deg fordi han går i forsvarsposisjon ovenfor sine foreldre. Han ser jo hvordan dine foreldre er mot datteren deres og sammenligner vel de med hans egne og det er nok veldig sårt og trist for han. Jeg skjønner deg godt, men ville latt dette ligge og slutte å bry meg. Det er kjempe synd for datteren deres at de ikke er interessert i å ta del i livet hennes, men dette er deres valg og ikke noe din samboer får gjort noe med heller. Om de sier noe direkte slemt til deg så si heller direkte ifra til de om at slikt kan de spare seg å si til deg.

[ungmammaa]

Var det jeg prøvde i går, sa at jeg hadde en liten ting på hjertet som sårer meg litt. Og jeg forstår han kjempe godt, at han blir såret. Når de har såret meg før, så har jeg aldri sagt noe før, pga var redd for at han ble lei seg. Men han kom med roser idag og sa unnskyld. Jeg skal gjøre mitt beste med å ikke bry meg om kommentarene deres. Vil ikke gjøre ting vanskeligere. Jeg må jo leve med de resten av mitt liv, så må jo innse før eller siden at slik er det bare. Vi kan ha det kjempe hyggelig med de, og jeg kan føle at jeg virkelig får kontakt med de. Men så plutselig kommer de med noe stygt.

[Cupcake92]

Var det jeg prøvde i går, sa at jeg hadde en liten ting på hjertet som sårer meg litt. Og jeg forstår han kjempe godt, at han blir såret. Når de har såret meg før, så har jeg aldri sagt noe før, pga var redd for at han ble lei seg. Men han kom med roser idag og sa unnskyld. Jeg skal gjøre mitt beste med å ikke bry meg om kommentarene deres. Vil ikke gjøre ting vanskeligere. Jeg må jo leve med de resten av mitt liv, så må jo innse før eller siden at slik er det bare. Vi kan ha det kjempe hyggelig med de, og jeg kan føle at jeg virkelig får kontakt med de. Men så plutselig kommer de med noe stygt.

Noen mennesker er bare sånn. Skjønner at det er vondt og vanskelig, men prøv å tenk på hvor heldig du har som har så snille foreldre. Du har noen å gå til når det blir for mye med hans familie.

Men så koselig at han kom med roser da. Da har han jo skjønt poenget ditt vil jeg tro

[ungmammaa]

Ja, det skal jeg gjøre. Skal heller si det direkte til dem, enn å klage til min samboer. Huff, er ikke så lett dette. Men skal slutte å bry meg, det er nok til det beste. Vil ikk at det skal ødelegge mellom meg og min samboer.

Takk for svar! Litt greit å se det fra andre sin side også. Jeg skal jobbe med å ikke bry meg, og heller holde det inne i meg som jeg gjorde før men føler man seg såret så gjør man det. Ikke alltid like lett å la ting ligge da, men som sagt så skal jeg gjøre mitt beste med å ikk bry meg ;-)

[Cupcake92]

Ja, det skal jeg gjøre. Skal heller si det direkte til dem, enn å klage til min samboer. Huff, er ikke så lett dette. Men skal slutte å bry meg, det er nok til det beste. Vil ikk at det skal ødelegge mellom meg og min samboer.

Takk for svar! Litt greit å se det fra andre sin side også. Jeg skal jobbe med å ikke bry meg, og heller holde det inne i meg som jeg gjorde før men føler man seg såret så gjør man det. Ikke alltid like lett å la ting ligge da, men som sagt så skal jeg gjøre mitt beste med å ikk bry meg ;-)

Skjønner at det ikke er lett, men noenganger er det best. Lykke til!

[ungmammaa]

Ja skal heller fokusere på det. Har kjempe snille foreldre som stille opp for oss. Har skrevet et kjempe fint kort til dem, om hvor takknemlig vi er. De skal tå det sammen med gaven til jul:-)

[ungmammaa]

Tusen takk :-)

[Dragonfly84]

Jeg skjønner godt du ikke alltid klarer å holde ting inni deg. Jeg klarer ikke holde ting som plager meg inni meg, og samboeren min merker det med en gang hvis det er noe. Så jeg er helt åpen hele tida, sikkert for åpen. Hvis mine svigerforeldre hadde gjort som dine, f.eks. det med å si at barnet deres kommer til å bli mobbet for navnet, at det ikke er fint, og at barnet deres ikke er så nydelig... Herregud, det er jo så frekt og respektløst at jeg har ikke ord. Greit de syns navnet ikke er fint, men det får DE holde for seg selv.

Nå har du fått veldig mange svar om at dette må være utrolig vondt for samboeren din, så jeg skal ikke fokusere på det, siden du allerede har fått høre det nok. Jeg ville bare si at jeg forstår deg også. Hvis han blir såret av hvordan foreldrene hans holder på er det da litt rart at han aldri deler skuffelsen med deg. Kanskje er det hans måte å takle det på, og kanskje virker det bare rart for meg, siden min samboer er kvinne og jeg generelt sett har lite greie på menn og hvordan heteropar kommuniserer :gjeiper: Men det jeg ville fram til er at det ikke er så rart at det blir ekstra sårt for deg når du aldri får bekreftelse fra samboeren din om at det faktisk er helt normalt at du blir såret av slike ting. Da blir det som om det er helt greit at folk snakker til både han og deg på den måten, og attpåtil er det foreldrene hans. Det er jo ikke greit. Jeg syns ikke det er særlig ålreit av ham å bare late som ingenting, i stedet for å si til foreldrene sine at det hadde vært hyggelig å invitere samboeren hans også, når de inviterer ham med på hyggelige ting, eller å si at det ikke er særlig snilt av dem å snakke stygt om navnet til barnebarnet og ikke gidde å komme i dåpen. Jeg syns egentlig det er litt feigt av ham å ikke forsvare familien sin. Jeg vet hvert fall at jeg ville forsvart min samboer hvis foreldrene mine hadde vært frekke mot henne.

Ellers er jeg enig med andre her i at dåpen skal vel barnets foreldre betale?

[ViljaH]

Si fra til hans foreldre selv. Kanskje det er uvane, ubetenksomhet..? Bare si "det synes jeg ikke var fint sagt/gjort. Jeg blir lei meg. " I bestemt stemme, ikke anklagende eller sur eller bitter.

[Nique]

Jeg forstår TS godt jeg, med slike svigerforeldre, så hadde jeg også blitt frustrert.

Hvis man tar vekk det økonomiske i det, TS sine foreldre har valgt selv å betale frivillig, jeg går utifra at TS ikke har stått med kniven på strupen på dem, så må jeg si at oppførselen dere er noe sjokkerende.

Hadde jeg fått slike kommentarer om mitt barn, og blitt så ignorert, så hadde det blitt enten-eller for min del. Enten så fikk de skjerpe seg, eller så kunne de bare holde seg langt unna, frem til de bestemmer seg for å oppvise normal folkeskikk.

Og mannen, han bør tåle at slikt blir diskutert, han kan da ikke ignorere at samboeren, mor til hans barn, blir slik behandlet?

Jeg hadde ihvertfall tatt ett oppgjør med mine foreldre hvis de oppførte seg slik mot min utvalgte.