Er dette unormalt?

[AnonymBruker]

Huff. Jeg synes det er så trist, men jeg har virkelig ikke noe ønske om et forhold i det hele tatt. Når jeg ser par ute, blir jeg nesten flau på dems vegne, og når gutter prøver å sjekke meg opp, vender jeg dem en kald skulder omtrent før de har presentert seg.

Hvorfor er jeg sånn? Jeg har nettopp fått hjertet mitt kraftig knust, og lurer på om jeg fremdeles slikker sårene, selv om jeg ikke kjenner like mye på savnet og sorgen lenger.

Men det føles rart, og litt ubehagelig at jeg ikke er i nærheten av å ha interesse. Jeg blir ofte sjekket opp, og kan vel pr. i dag velge og vake mellom minst 5 stk som daglig viser interesse.. Men jeg vil ikke! Jeg orker ikke å bli såret igjen. Tør ikke ta sjansen. Anser ingen av dem som verdt det.

Jeg merker at jeg isolerer meg mye i min egen verden, og legger fokus andre steder enn jeg har gjort før. Det skremmer meg litt. Jeg trodde jeg var et forholdsmenneske, men nå foretrekker jeg å sitte alene om kveldene, fremfor å gå på en hyggelig date, eller se film med mannlig selskap. Før ville jeg hoppet på enhver mulighet. Nå anser jeg tiden min for så viktig, at jeg ikke vil sette den av til lurendreiere og playere.

Er redd jeg lar den rette mannen gå meg hus forbi, fordi jeg avviser så kontant. Er redd for å ende opp alene i det lange løp (har en tante som ble knust og ødelagt i 20 årene, hun er nå over 60, og har aldri latt kjærligheten få en ny sjans). Jeg vil ikke bli sånn! Men føler at jeg er i ferd med å bli det

Er det normalt å være så uinteressert?

Anonym poster: 7d9add61d735dae8f7928070ad95a5ea

[Gjesten]

Nei, det er ikke unormalt. Det er nok en del som blir sånn når de blir såret. Når dagen kommer da du vil ha deg en mann igjen, høres det ut som om du kommer til å ha lett for å finne ham. Gi deg selv den tiden du trenger.

[AnonymBruker]

Uff, hater playere

Anonym poster: c084774f8fbc225b925d16637e9aa6f7