Bare èn dag etter bruddet vil jeg ha han tilbake. Normalt?

[AnonymBruker]

Vi har hatt det sinnsykt vanskelig i ca 6 mnd med problemer å fikse, kommunikasjonsproblemer og tillitsproblemer. Etter ca 3 år og 8 måneder som par gjorde vi det slutt i går. Og det var skikkelig dramatisk, vi kranglet stort og sånt. Jeg ville gjerne avslutte som venner i det minste, fordi jeg er så glad i han og ikke ønsker å avslutte på den fæle måten etter å ha vært sammen med han i nesten fire år.

Men det hjalp ikke fra hans side, han har alltid vært mer sint og sånt enn det jeg er, så det ble vanskelig. Men noen timer etter bruddet (vi bor i hver vår leil) så sendte jeg melding og sa nok en gang at jeg virkelig ønsket å slutte fred og at jeg var veldig glad i han og at han alltid vil være min første kjærlighet osv. Slik jeg kjenner han, var jeg ganske sikker på at han hadde roet seg ned selv og nå ønsket fred. Jeg hadde rett. Han skrev at han var lei seg og gråt, og gjerne også ville slutte fred.

Og i dag... jeg er ikke akkurat kjempelei meg, fordi det har pågått slik så lenge, men jeg er heller ikke superglad. Jeg lengter litt etter å bare holde rundt han igjen. Vil være sammen med han, gjøre de tingene v pleide å gjøre. Jeg elsker han sånn og vil så gjerne dele livet mitt med han. Men vi får det jo bare ikke til... det er alltid et eller annet å krangle om (ikke bagateller, men viktigere ting)

Huff.. er det vanlig å føle slik i starten av bruddet? At man vil tilbake?

Anonym poster: 6750ca77ace478c8a894129cda1aceab

[Karenina]

Jeg tror nok det er veldig vanlig, når man har vært sammen så lenge og da plutselig skal kjenne på hvordan det er å være uten ham.

Jeg tror det viktigste er å skille mellom å savne ham og å savne noen.

[AnonymBruker]

Det er helt normalt. Ikke stol på følelsene dine før det er gått minst en måned.

Anonym poster: faf6f1ab710ee3feea48346231f869c8

[Steinar40]

Det er lett å tenke på det som var bra og ønske seg det.

Ingen grunn til å stole på følelsene da, nei.

[AnonymBruker]

Det er helt normalt. Ikke stol på følelsene dine før det er gått minst en måned.

Anonym poster: faf6f1ab710ee3feea48346231f869c8

Riktig.

Jeg hadde det sånn selv, følte meg så dritt etterpå, selv om JEG gjorde det slutt... Nå angrer jeg ikke. Tok litt tid, men sånn er det bare! Lykke til<3

Anonym poster: 162786b404ee45824af380c46ffcdc19

[AnonymBruker]

Det som var bra:

- Filmkveldene våre hver eneste søndag. Walking dead blant annet.

- Alle de koselige sverigeturene våre

- At det er så godt å kysse han og klemme han. Bare ligge i senga og holde rundt hverandre.

- Sexen

- Følte/føler meg så trygg med han

- Aldri opplevd å bli så glad i noen før (bortsett ifra familien da)

- Hans hjelpsomme hånd med tanke på kjøretimer etc.

Det som ikke var så bra:

- Forskjellig kommunikasjonsform (eller hva jeg skal kalle det)

- Jeg har problemer med å stole på han 100%, ble ofte usikker etc.

- Han er litt økonomisk uansvarlig

- Han anstrengte seg aldri for å fikse ting

- Vi kranglet ihvertfall 1-2 gang i uka hver uke..

- Han løy ofte om små og store ting for å unngå konflikt

- Ikke samarbeidsvillig ang. fremtiden, sparing etc.

- Altfor mye spilling

Hans klager på meg var at jeg måtte stole på han (noe som er litt ironisk da han ofte lyver) og at jeg ikke lar han få gjøre som han vil (Også rart, ettersom jeg ikke har nektet han noenting eller lignende.)

Åh... Savner han, men samtidig lurer jeg på om det var det rette å gjøre det slutt. Men jeg tenker nå (lettere sagt enn gjort, som vanlig) at jeg gjerne glemmer alle problemene våre hvis jeg bare kan få en sjanse til hos han. (Vi ble enige om brudd) I dont know whats right...

Anonym poster: 6750ca77ace478c8a894129cda1aceab

[MiracleG]

Når en har knyttet sterke bånd til en annen person er det normalt å føle en slags abstinens når denne personen ikke er der mer, når det er slutt osvosv. Helt naturlig å ville tilbake når bruddet er ferskt. Se om du føler savnet like sterkt om en uke eller en måned.

[Pene sko...]

Jeg kan betrygge deg med at det er veldig normalt å lengte tilbake når bruddet er ferskt.

[AnonymBruker]

Takker for svar. Hjelper jo å tenke at det kanskje blir bedre om en uke eller en måned osv.

Men en venninne av meg foreslo parterapi... Altså, kjæresten/eksen og jeg ble enige om brudd fordi vi ikke klarer å fikse problemene våre. I tillegg til at han føler han har satt seg fast i noe som han ikke klarer å komme seg ut av igjen.

Men hvis han hadde gått med på parterapi, burde vi gjøre det da? Eller er det dumt av meg å spørre han etter at vi har gjort det slutt?..

Vet jeg egnetlig bare burde holde ut litt. Men... Alltid et men!

Anonym poster: 6750ca77ace478c8a894129cda1aceab

[MiracleG]

Parterapi er for par som ønsker å være sammen, og som trenger hjelp til å finne løsninger. Når du og eksen er enige om å gå fra hverandre virker det unødvendig å søke profesjonell hjelp. Dere har jo funnet løsningen, å savne hverandre er normalt. Hva vil du egentlig? Tenker du at dere har gjort feil, og burde være sammen likevel? Forvirrende.

[AnonymBruker]

Ja jeg er forvirrende. Alt er forvirrende egentlig. Jeg ville ikke at vi skal gjøre det slutt, men virket som vi måtte... jaja. Hater å sitte her og ikke ha noe å gjøre.

Anonym poster: 6750ca77ace478c8a894129cda1aceab

[Gjest *S*]

Her er det halvannen måned siden vi flytta fra hverandre. 7år hadde vi sammen. Jeg føler fortsatt den samme usikkerheten som du beskriver. Jeg vet det var riktig, men jeg savner.... noe... Om det er nettopp han jeg savner, eller om jeg bare savner å ha noen her som er glad i meg, det vet jeg faktisk ikke enda. Jeg savner hvertfall ikke kranglinga, drikkinga hans, den kjipe følelsen av aldri å være bra nok. Men jeg savner noe....vet bare ikke hva enda. Tanker, følelser og livslysten går som en berg og dalbane. Noen dager har jeg bare lyst til å legge meg ned og gi opp alt, sove noen år. Andre dager går det helt fint. Vi må nok bare ta tida til hjelp....må vi ikke?

[AnonymBruker]

Her er det halvannen måned siden vi flytta fra hverandre. 7år hadde vi sammen. Jeg føler fortsatt den samme usikkerheten som du beskriver. Jeg vet det var riktig, men jeg savner.... noe... Om det er nettopp han jeg savner, eller om jeg bare savner å ha noen her som er glad i meg, det vet jeg faktisk ikke enda. Jeg savner hvertfall ikke kranglinga, drikkinga hans, den kjipe følelsen av aldri å være bra nok. Men jeg savner noe....vet bare ikke hva enda. Tanker, følelser og livslysten går som en berg og dalbane. Noen dager har jeg bare lyst til å legge meg ned og gi opp alt, sove noen år. Andre dager går det helt fint. Vi må nok bare ta tida til hjelp....må vi ikke?

Jo, tid leger alle sår. Men jeg vil faktisk prøve på nytt med han. Bleh... jeg merker at når jeg er opptatt og har noe å gjøre hele tida, så går det greit. Men så fort jeg setter meg ned og kjeder meg litt, kommer den følelsen, ensomhet, savn osv. Hate it! Men samtidig så når jeg er hos en venninne eller ute på byen, så får jeg den følelsen at jeg heller vil "hjem" til kjæresten/eksen og være sammen med han.

Håper vi begge kommer oss videre før vi aner det da...

Anonym poster: 6750ca77ace478c8a894129cda1aceab