Gjest lisha Skrevet 5. desember 2012 #1 Skrevet 5. desember 2012 Jeg kontaktet jo barnevernet fordi jeg er oppriktig bekymret for barnet mitt når faren har samvær! Jeg fikk snakke med en behandler som hadde litt tid, der jeg la til grunn min bekymring + jeg leverte logg med samvær, hvordan faren oppfører seg i hente/ bringesituasjoner, hvordan reaksjoner barnet har etter samvær ++ i tillegg leverte jeg litt bakgrunnshistorie. Jeg skulle få beskjed innen en uke om de ville lage en sak eller ikke, behandleren sa de mest sannsynlig kom til å lage en sak. Så får jeg da brev igår, etter 1 1/2 mnd, at de har henlagt min bekymringsmelding. Meldingen min ble behandlet av en ny saksbehandler. Brevet er så latterlig skrevet, og jeg opplever det som et hån mot meg som mor! I brevet skriver behandleren hva hun har lest og lagt til grunn for avgjørelsen - og det er kun bakgrunnshistorien. Resten har hun ikke lest!! og de kunne ikke forstå hvorfor dette skulle havne under lov om barnevernstjenesten! Jeg blir så provosert når de ikke leser alt jeg har loggført, spesielt barnets reaksjoner! Heller ikke barnevernet har barnet i fokus! Jeg syns det er skremmende!! Og jeg føler meg så alene! Hvem har barnet i fokus som kan hjelpe? (må nevne at familievernkontoret er håpløst, de behandlerene jeg har vært til der, er mest opptatt av å snakke om været, og om at far har rettigheter til samvær.) Det går jo mot rettsak, men det er ingen som ser barnet! advokaten sier bare at det er lite vi kan gjøre for å hindre overnatting med samvær, og begrense samvær.. Jeg er så fortvilet for barnets del!
Gjest Dream89 Skrevet 5. desember 2012 #2 Skrevet 5. desember 2012 Kan jeg spørr hva er det du er redd for at skjer? At barnet blir misshandlet? At det er rus inni bilde? At han ikke passer på barnet? Tror vi må vite litt for og kunne komme med tips eller råd.
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2012 #3 Skrevet 5. desember 2012 Her skjedde det motsatte. Far var redd for at barna var utsatt for vold hos mor, men saken ble henlagt kun på basis av at mor sa at "Nei, det blir de ikke". Vet ikke hva jeg skal tro om Barnevernet etter dette... Anonym poster: eb8cc8b934267c751dcf267ebeaa41c7 1
Gjest lisha Skrevet 5. desember 2012 #4 Skrevet 5. desember 2012 Faren klarer ikke å gi barnet det mest elementæra iform av mat og drikke en gang. Han fester og drikker i helgene, når han har dagssamvær i helgene, og kommer ofte bakfull / ikke helt edru og skal hente barnet på morgenen neste dag. Han kjører som en gris, spiller skyhøy musikk i bilen mens barnet sitter på ( sist gikk barnet og tok seg til ørene i fire dager og sa hun hadde vondt) Barnet vil ikke til far, og har flere ganger grått seg i søvn fordi hun ikke vil til far dagen etter. Hver gang far har hatt barnet på overnatting, sliter vi hjemme med søvnproblemer i lang tid etterpå. Barnet går og sier at pappa er slem med mamma (er ikke jeg som har sagt noe som helst, men hun ser hvordan han behandler meg) Barnet er 3 år.
Gjest Dream89 Skrevet 5. desember 2012 #5 Skrevet 5. desember 2012 Har du forsøkt og ta en alvårlig samtale med han? Han her høres ung ut og at han ikke helt har skjønt hva som skal til for og være en far. Jeg hadde sakt til han at hvis han kommer dit bakfull en gang til eller at barnet forteller at faren ikke har gitt henne mat ellet tatt seg av henne på riktig måte så tar du det til retten. Da får han nok en oppvekker.
Gjest lisha Skrevet 5. desember 2012 #6 Skrevet 5. desember 2012 Ja, jeg har prøvd siden jeg flyttet ut for 1,5 år siden! Han ser ikke ut til å endre seg... For han skjønner ikke at han gjør noe galt! Foreldrene hans er av samme ulla, de ser heller ikke at han gjør noe galt.. Rettsak om barnefordelingen nærmer seg, så det kan jeg ikke bruke som oppvekker! Er nettopp fordi denne rettsaken nærmer seg, at jeg er så fortvilt! Faren krever mer samvær, med overnatting hver gang! Og det er derfor jeg er så fortvilt over å ikke nå frem til rette instansene og få hjelp! Det er ingen som har barnet i fokus, alle snakker kun om fars rettigheter! Hva med barnets rettigheter til en trygg og stabil oppvekst? Jeg vet hva som er bakgrunnen for dette, det er økonomi og at han vil gjøre det mest mulig jævlig for meg! han ser ikke barnet i det hele tatt, men han skal straffe meg.. dette begynte særlig etter at jeg traff min mine samboer! I tillegg så vet han at jo mer han har barnet på overnatting og samvær, desto mindre bidrag må han betale meg. Det er desverre det det dreier seg! IKKE at han vil barnets beste..
Løvetanten Skrevet 5. desember 2012 #7 Skrevet 5. desember 2012 Jeg føler med deg. Det er ugreit når det blir sånn og når penger kommer foran barnets beste Jeg har ingen råd til deg, men vil bare ønske deg lykke til.
Sophie-Ann Skrevet 5. desember 2012 #8 Skrevet 5. desember 2012 Hvis du virkelig er så bekrymret for datteren din, må du holde henne igjen fra samværet. Du kan faktisk bli straffet hvis det kommer frem at du ikke gjorde noe. Jeg skjønner at det ikke er enkelt, men du må bare sette foten ned frem til rettsaken. Snakk med en familieterapeut, få vedkommende til å snakke med datteren din og ta vare på dokumentasjonen. Ta kontakt igjen med BV og ank avgjørelsen deres. Masse lykke til! 1
Gjest lisha Skrevet 5. desember 2012 #9 Skrevet 5. desember 2012 Hvis du virkelig er så bekrymret for datteren din, må du holde henne igjen fra samværet. Du kan faktisk bli straffet hvis det kommer frem at du ikke gjorde noe. Jeg skjønner at det ikke er enkelt, men du må bare sette foten ned frem til rettsaken. Snakk med en familieterapeut, få vedkommende til å snakke med datteren din og ta vare på dokumentasjonen. Ta kontakt igjen med BV og ank avgjørelsen deres. Masse lykke til! Ja, jeg blir straffet om jeg holder henne igjen fra samvær, og jeg blir straffet om jeg ikke gjør noe.. Skjønner ikke dette systemet jeg! Men syns det er forderdelig at barnet ikke blir satt først! Føler meg forferdelig hjelpeløs i denne situasjonen! Dro innom barnevernet tidligere idag, og ville snakke med behandleren min - men hun var selvfølgelig ikke til stede.. Så får prøve på nytt i morgen! 1
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2012 #10 Skrevet 5. desember 2012 Ja, jeg har prøvd siden jeg flyttet ut for 1,5 år siden! Han ser ikke ut til å endre seg... For han skjønner ikke at han gjør noe galt! Foreldrene hans er av samme ulla, de ser heller ikke at han gjør noe galt.. Rettsak om barnefordelingen nærmer seg, så det kan jeg ikke bruke som oppvekker! Er nettopp fordi denne rettsaken nærmer seg, at jeg er så fortvilt! Faren krever mer samvær, med overnatting hver gang! Og det er derfor jeg er så fortvilt over å ikke nå frem til rette instansene og få hjelp! Det er ingen som har barnet i fokus, alle snakker kun om fars rettigheter! Hva med barnets rettigheter til en trygg og stabil oppvekst? Jeg vet hva som er bakgrunnen for dette, det er økonomi og at han vil gjøre det mest mulig jævlig for meg! han ser ikke barnet i det hele tatt, men han skal straffe meg.. dette begynte særlig etter at jeg traff min mine samboer! I tillegg så vet han at jo mer han har barnet på overnatting og samvær, desto mindre bidrag må han betale meg. Det er desverre det det dreier seg! IKKE at han vil barnets beste.. Hvis det er økonomi som er årsaken kan det hende at det viktigste for han er å få en avtale han kan vise frem til NAV. Og at han lar barnet få være hjemme hos deg noen av samværsdagene hvis barnet ønsker det. Det har ihvertfall jeg erfart. Da faren fikk den avtalen han ønsket ble presset på barna mindre, og de slapp å være der så ofte. For han brydde seg egentlig ikke om barna, bare om pengene.
Gjest lisha Skrevet 5. desember 2012 #11 Skrevet 5. desember 2012 Jeg føler med deg. Det er ugreit når det blir sånn og når penger kommer foran barnets beste Jeg har ingen råd til deg, men vil bare ønske deg lykke til. Takk Føler meg virkelig hjelpeløs! Syns det er fælt når man roper ut om hjelp, og ikke får det! Jeg skal tåle mye drit fra han og svelge mange kameler (som jeg også har gjort), men når det går utover barnet er det ikke riktig i det hele tatt! Og det skjærer i mammahjertet når hun får slike reaksjoner som hunf har! Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre barnets beste, hun betyr alt for meg og skal selvfølgelig ha det så bra som overhodet går! 1
Gjest O___o Skrevet 5. desember 2012 #12 Skrevet 5. desember 2012 Jeg kontaktet jo barnevernet fordi jeg er oppriktig bekymret for barnet mitt når faren har samvær! Jeg fikk snakke med en behandler som hadde litt tid, der jeg la til grunn min bekymring + jeg leverte logg med samvær, hvordan faren oppfører seg i hente/ bringesituasjoner, hvordan reaksjoner barnet har etter samvær ++ i tillegg leverte jeg litt bakgrunnshistorie. Jeg skulle få beskjed innen en uke om de ville lage en sak eller ikke, behandleren sa de mest sannsynlig kom til å lage en sak. Så får jeg da brev igår, etter 1 1/2 mnd, at de har henlagt min bekymringsmelding. Meldingen min ble behandlet av en ny saksbehandler. Brevet er så latterlig skrevet, og jeg opplever det som et hån mot meg som mor! I brevet skriver behandleren hva hun har lest og lagt til grunn for avgjørelsen - og det er kun bakgrunnshistorien. Resten har hun ikke lest!! og de kunne ikke forstå hvorfor dette skulle havne under lov om barnevernstjenesten! Jeg blir så provosert når de ikke leser alt jeg har loggført, spesielt barnets reaksjoner! Heller ikke barnevernet har barnet i fokus! Jeg syns det er skremmende!! Og jeg føler meg så alene! Hvem har barnet i fokus som kan hjelpe? (må nevne at familievernkontoret er håpløst, de behandlerene jeg har vært til der, er mest opptatt av å snakke om været, og om at far har rettigheter til samvær.) Det går jo mot rettsak, men det er ingen som ser barnet! advokaten sier bare at det er lite vi kan gjøre for å hindre overnatting med samvær, og begrense samvær.. Jeg er så fortvilet for barnets del! Send inn en ny bekymringsmelding! Gå gjerne til helsesøster / barnehage / klasseforstander og fortell dem om situasjonen. Kanskje dere sammen kan skrive en ny bekymringsmelding sammen?
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2012 #13 Skrevet 5. desember 2012 Ja, jeg blir straffet om jeg holder henne igjen fra samvær, og jeg blir straffet om jeg ikke gjør noe.. Skjønner ikke dette systemet jeg! Men syns det er forderdelig at barnet ikke blir satt først! Føler meg forferdelig hjelpeløs i denne situasjonen! Dro innom barnevernet tidligere idag, og ville snakke med behandleren min - men hun var selvfølgelig ikke til stede.. Så får prøve på nytt i morgen! Hvis du velger å la barnet slippe samvær må du ihvertfall ta det opp med advokaten din, som gir en grundig begrunnelse for hvorfor du nekter samvær. Det skal en svært god begrunnelse til for at du skal møte forståelse for dette. Jeg hadde selv voldsalarm fordi barnefaren var voldelig mot meg, men det var ikke god nok grunn til å støtte barna og la de slippe samvær. Men det kan gå utover barnet, da det kan bli vurdert slik at du prøver å ødelegge forholdet mellom faren og barnet. I verste fall kan det brukes mot deg, og faren kan få den daglige omsorgen fordi han viser best evne til å¨samarbeide om barnet.
Gjest lisha Skrevet 5. desember 2012 #14 Skrevet 5. desember 2012 Ja, det var helsesøsteren og ene spesialistlegen min på sykehuset som anbefalte barnevernet på det sterkeste! Så jeg må kontakte helsesøsteren igjen! Spesialistlegen skal jeg ikke til før om tre måneder, men jeg skal spørre han om han også kan sende inn en bekymringsmelding når den tid kommer.
Gjest lisha Skrevet 5. desember 2012 #15 Skrevet 5. desember 2012 Hvis du velger å la barnet slippe samvær må du ihvertfall ta det opp med advokaten din, som gir en grundig begrunnelse for hvorfor du nekter samvær. Det skal en svært god begrunnelse til for at du skal møte forståelse for dette. Jeg hadde selv voldsalarm fordi barnefaren var voldelig mot meg, men det var ikke god nok grunn til å støtte barna og la de slippe samvær. Men det kan gå utover barnet, da det kan bli vurdert slik at du prøver å ødelegge forholdet mellom faren og barnet. I verste fall kan det brukes mot deg, og faren kan få den daglige omsorgen fordi han viser best evne til å¨samarbeide om barnet. Det er nettopp det! Jeg kan ikke nekte han samvær, og det har jeg aldri gjort heller! For jeg vet det hadde gått veldig negativt utover meg ! Jeg har prøvd og prøvd for å få han til å forstå hvordan et barn fungerer, hvilke rutiner hun har, og hva hun er vant med - men det gir han klar beskjed om at det gir han faen i- han skal gjøre som han vil - når han vil!!
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2012 #16 Skrevet 5. desember 2012 Ja, det var helsesøsteren og ene spesialistlegen min på sykehuset som anbefalte barnevernet på det sterkeste! Så jeg må kontakte helsesøsteren igjen! Spesialistlegen skal jeg ikke til før om tre måneder, men jeg skal spørre han om han også kan sende inn en bekymringsmelding når den tid kommer. Det er bra at du og barnet har støtte fra fagpersoner. De kan være til stor hjelp. Men pass på at de er grundige i sin dokumentasjon, og at de dokumenterer på riktig måte. Hvis de ikke gjør det kan de få problemer hvis barnefaren klager på dem. Min erfaring er at fagpersoner vegrer seg for å blande seg inn i "konflikter om samvær". Og de som våget å blande seg inn fikk problemer med barnefaren som klagde på deres måte å dokumentere på.
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2012 #17 Skrevet 5. desember 2012 Det er nettopp det! Jeg kan ikke nekte han samvær, og det har jeg aldri gjort heller! For jeg vet det hadde gått veldig negativt utover meg ! Jeg har prøvd og prøvd for å få han til å forstå hvordan et barn fungerer, hvilke rutiner hun har, og hva hun er vant med - men det gir han klar beskjed om at det gir han faen i- han skal gjøre som han vil - når han vil!! Jeg vet at det ikke er lett. Man vil så gjerne hjelpe barnet sitt, men det er så mange hindringer i form er lover og regler. Man føler seg så maktesløs. Jeg ønsker dere masse lykke til fremover. Klem fra meg
HvittHus Skrevet 5. desember 2012 #18 Skrevet 5. desember 2012 Det er jo ikke så mye BV kan gjøre for å hjelpe deg. De kan ikke blande seg inn i en barnefordelingsak, og de kan ikke opprette en undersøkelsessak kun hos samværsforelderen.
Gjest lisha Skrevet 5. desember 2012 #19 Skrevet 5. desember 2012 Det er jo ikke så mye BV kan gjøre for å hjelpe deg. De kan ikke blande seg inn i en barnefordelingsak, og de kan ikke opprette en undersøkelsessak kun hos samværsforelderen. de kunne godt fått kommet på uanmeldte besøk hos meg og gransket meg opp og ned som de ville, jeg har ingenting å skjule! men de må da kunne gjøre noe for å undersøke når barnet er på tilsyn hos faren?
Gjest lisha Skrevet 5. desember 2012 #20 Skrevet 5. desember 2012 Det er bra at du og barnet har støtte fra fagpersoner. De kan være til stor hjelp. Men pass på at de er grundige i sin dokumentasjon, og at de dokumenterer på riktig måte. Hvis de ikke gjør det kan de få problemer hvis barnefaren klager på dem. Min erfaring er at fagpersoner vegrer seg for å blande seg inn i "konflikter om samvær". Og de som våget å blande seg inn fikk problemer med barnefaren som klagde på deres måte å dokumentere på. hvordan dokumenterer de "riktig" da?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå