Vanskelig å glede seg over andres graviditet

[Gjest Anonymous]

Vi har ikke prøvd så lenge ennå, men allerede har jeg jo begynt å få tanker som "Hva om vi ikke kan få barn....", "Kanskje jeg ikke klarer å bli gravid...", "Hvordan vil det påvirke forholdet vårt om vi ikke får barn?" Alt dette er jo vanskelig å tenke på og det gjør meg litt red. Vet det er normalt at det kan ta tid å bli gravid.

Men så, oppi det hele blir både familie og venner gravide på en gang. Det er jo kjempehyggelig for dem, men jeg synes det er utrolig vanskelig å glede meg fullt og helt på deres vegne. Det er kanskje mer misunnelse enn noe annet, for jeg vil at dette kal være meg/oss!!!! JEG VIL BLI GRAVID SNART!

Er dette normale tanker og følelser eller er jeg bare enormt egoistisk nå?

[Emma3]

Ja, trur det er heilt normalt å tenke sånn. Eg kjenner meg godt igjen i det du beskriv. Kvar gang eg såg ein gravid mage, stakk det i meg "kvifor blir ikkje eg gravid?!?"

Ønsker deg berre lykke til med prøvinga. Dei fleste lykkast etter kvart, og det gjer nok du også!

[Nightgrl]

Det er helt normalt... Jeg tenker også sånn!

[Gjest prøver10000]

Skjønner godt hvordan du har det! Sliter med det samme... venter et barn i familien hver dag som går nå..og jeg sliter med å glede meg på deres vegne..det er skikkelig vondt å ha det sånn!!

Jeg får dårlig samvittighet hver gang fordi jeg ØNSKER jo å kunne glede meg over de i familien som snart skal få små... :oops:

Prøver for harde livet selv også, men i dag kom mensen -igjen!!! :veldigsur:

PYTON!!!

lykke til med prøvinga i alle fall!!!!

[Gjest Anonymous]

Takk for svar! Glad jeg ikke er alene om dette!

[Gjest Madden]

Det kan du ta helt med ro! du er ikke alene...dessverre!

[Gjest Gjesta]

Jeg kjenner også et stikk i magen hver gang jeg hører om venner og bekjente som er gravide. Jeg klarer å glede meg med dem, men jeg er veldig misunnerlig og lurer på om de egentlig vet hvor heldige de er...

K

[KalloRilla]

Jeg kjenner også et stikk i magen hver gang jeg hører om venner og bekjente som er gravide. Jeg klarer å glede meg med dem, men jeg er veldig misunnerlig og lurer på om de egentlig vet hvor heldige de er...

 

K

Som skulle skrevet det selv..........

[Gjest Anonymous]

Skjønner så godt hva du mener. Vi har prøvd i over et år nå uten at noe har skjedd, og skal snart begynne med utredning.

Vi skal gifte oss til høsten, så med det å se frem til har det vært lettere å takle andres graviditet, men nå viser det seg at søsteren til samboeren min skal ha barn 1 mnd før vår bryllupsdag, så det betyr at hun må ha med seg barnet (bor ikke i nærheten av oss, så har ikke barnevakt) i bryllupet. Gleder meg jo på hennes vegne,men det er egentlig vanskelig å takle. Når jeg vil prate om bryllup prater svigermor om barnebarn og om hvor fint det blir når vi også får.

Hvis vi får tenker jeg da *sukk*

Og i tillegg skal et vennepar ha barn 2 uker før bryllupet - koselig ja, men barn hadde vært viktigere enn bryllup for meg.

[Gjest Anonymous]

Du er langt fra alene. Husker jeg slet litt med det samme når vi prøvde (prøvde i 9 mnd). Syntes det var helt pyton å høre om alle de som klarte det på 1 forsøk og når vi fikk beskjed om å ta det helt med ro :evil:

Uansett: Det skjedde til slutt da og vi tok det på vår egen tid 8)

[Mossa]

Tror nok de aller fleste i den situasjonen har de samme tankene, ja!!

[SunnyGirl]

Dette kunne vært meg...du er nok ikke alene om slike følelser nei. Jeg har det i hvertfall på akkurat samme måten selv..

Lykke til med prøvingen!

[Barbie]

Jeg kjenner følelsen.

Vi har nå endelig innsett at vi aldri får barn, og det er fryktelig vanskelig å glede seg med venner som er gravide.

Jeg føler meg nesten ondskapsfull.. :-?

Det rare er, at jeg nå i ettertid, har fått en vrangfølelese for unger.

Det er nesten som jeg ikke liker barn lenger.

-Men det er kanskje sånn man reagerer når man ikke kan få selv.

Jeg vet ikke, men det er faktisk ganske vondt.

[Tusenfryd]

Det er ikke rart i det hele tatt, Barbie - det er nok "bare" en forsvarsmekanisme. Helt naturlig.