Hva bør jeg gjøre?

[Gjest Gjest]

Okei, situasjonen er slik. Som det ofte er har jeg ikke selv helt oversiktig over problemet mitt, men jeg skal prøve å forklare så godt jeg kan.

Jeg og samboeren min har vært sammen i 4 år nå. Mesteparten av denne tiden har jeg vært HELT overveldet over hvor bra vi har hatt det sammen. Han er en skikkelig godgutt med sans for familie og venner og er opptatt av at vi skal ha det trygt og godt sammen. Vi flyttet inn sammen etter ca 1år. Vi har masse felles interesser og gode felles venner, og trives godt i familiene til hverandre. Problemet mitt fra tid til annen er at jeg mister følelser. Første gang det skjedde var etter ca 2,5 år, og innimellom har vi hatt veldig gode perioder, men også opp og ned for min del. Det svinger, jeg føler ofte vi ikke har kjemi eller spenning, og at det er avstand mellom oss. Dette har blitt mye bedre og vi har kost oss, men jeg merker jeg trekker meg tilbake. Midt i gode perioder har jeg vært på ferie med venninner og savnet han, men rett før vi skal hjem begynner jeg å grue meg til å se han igjen. Jeg forstår ikke hvorfor det er slik. Det tar meg vanligvis en ukes tid å komme inn igjen og på en måte "bli glad i ham" på nytt.

For en tid siden hadde vi en periode som var helt fantastisk igjen, og det var så deilig å ikke stusse på noe, og bare leve sammen og være lykkelig og glede seg til fremtiden. Dette varte lenge.

Men så, nå nylig er jeg tilbake i samme situasjon som før. Hver gang har jeg jobbet meg ut av dette, men nå er jeg lei av det. Er det sånn det skal være? Hvor kommer dette fra?

Kjæresten min er en fantastisk person, noe venninnene mine ofte påpeker når de klager over sine kjærester som kanskje er mer typisk gutt. Det han kan gi meg er ting jeg han ønsket meg hele livet, trygge rammer, et godt familieliv og i det hele tatt en veldig "safe" framtid osv. Etter noen turbulente forhold vet jeg at det er dette jeg vil ha. Hvorfor er da "magefølelsen" feil? Er det bare meg selv som ikke klarer å være takknemlig med det jeg har? At det blir verre fordi alt nå er en vane?

Og etter jeg traff en gammel kompis på jobb for noen uker siden toppet alt seg. Det spente jeg mellom oss med en gang og jeg kjente på spenning slik det virkelig kan være, og den typen spenning vi hadde i starten. Det skjedde selvsagt ingenting, jeg kunne aldri vært utro. Vet at dette ikke kan sammenlignes forholdet mitt, men jeg merket jeg savner spenning og flørting så utrolig sårt. Som et grunnleggende behov som bare ikke blit dekket.

Folk sier man må jobbe med å få et forhold til å fungerer og kanskje ikke alltid være så perfeksjonistisk med ting.

Noen av dere som har lignende erfaringer / tips?? I need it!!

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg har det på samme måten, bortsett fra at typen og jeg ikke bor sammen enda grunnet studier. Vi har vært sammen i fem år.

Jeg gjorde det slutt en liten periode og hadde en helt forferdelig tid der jeg hadde meg med noen gutter og ble betatt av de, men jeg fant fort ut at jeg savnet de kvalitetene som min eks hadde.. Så vi ble nå samen igjen og jeg angrer ikke, det er en slik mann jeg vil ha i itt liv.

Jeg var veldig heldig med tanke på at han ville ta meg tilbake igjen..

Ønsker deg masse lykke til

Anonym poster: 47c11199517e9f6246a825f64a65ffa9

[Gjest Gjest]

Hei TS!

Jeg har det på samme måten, bortsett fra at typen og jeg ikke bor sammen enda grunnet studier. Vi har vært sammen i fem år.

Jeg gjorde det slutt en liten periode og hadde en helt forferdelig tid der jeg hadde meg med noen gutter og ble betatt av de, men jeg fant fort ut at jeg savnet de kvalitetene som min eks hadde.. Så vi ble nå samen igjen og jeg angrer ikke, det er en slik mann jeg vil ha i itt liv.

Jeg var veldig heldig med tanke på at han ville ta meg tilbake igjen..

Ønsker deg masse lykke til

Anonym poster: 47c11199517e9f6246a825f64a65ffa9

Tusen takk for svar!

Ja, jeg så godt som VET at det er dette som kommer til å skje. Men hele kroppen min trenger liksom føle det på seg. =/ Veldig rart at vi er sånn...

[heidifrøkna]

Kjenner igjen situasjonen TS.

Jeg hadde en kjæreste før, vi var sammen i 2 år. Gjennom de 2 årene gikk følelsene mine fra å ville fri på dagen til å ville kaste han forann bussen (litt overdramatisk, men du forstår)

Jeg vet ikke hva som gjorde dette, det trengte ikke ha noe med han å gjøre. Det jeg gjorde var at når jeg begynte å merke at disse vonde følelsene kom så gjorde jeg ting for å få forholdet bedre. Bedre middag, kosing, se på søt film, nyte hverandre, ja du skjønner - de nyforelsket tingene, og det funket veldig bra.

Mitt beste tips er derfor å prøve å "snu hode" slik at du i en kort periode "lager deg" følelser, Ahhh nå ble det rotete, men at du prøver å gjøre ting som du tror han vil like, gå i fine klær, fint undertøy, legg opp til sex, vær koselige. Det er forresten en dårlig ide å drive å ta en pause fra han ved å bare henge med venner, dra å feste og styre, selvom det kan virke godt for deg, kan det være utrolig vondt for han å vite at du ikke vil være med han og han kan tolke disse signalene litt for godt, om du forstår.

Det ordner seg!

[Gjest Gjest]

Kjenner igjen situasjonen TS.

Jeg hadde en kjæreste før, vi var sammen i 2 år. Gjennom de 2 årene gikk følelsene mine fra å ville fri på dagen til å ville kaste han forann bussen (litt overdramatisk, men du forstår)

Jeg vet ikke hva som gjorde dette, det trengte ikke ha noe med han å gjøre. Det jeg gjorde var at når jeg begynte å merke at disse vonde følelsene kom så gjorde jeg ting for å få forholdet bedre. Bedre middag, kosing, se på søt film, nyte hverandre, ja du skjønner - de nyforelsket tingene, og det funket veldig bra.

Mitt beste tips er derfor å prøve å "snu hode" slik at du i en kort periode "lager deg" følelser, Ahhh nå ble det rotete, men at du prøver å gjøre ting som du tror han vil like, gå i fine klær, fint undertøy, legg opp til sex, vær koselige. Det er forresten en dårlig ide å drive å ta en pause fra han ved å bare henge med venner, dra å feste og styre, selvom det kan virke godt for deg, kan det være utrolig vondt for han å vite at du ikke vil være med han og han kan tolke disse signalene litt for godt, om du forstår.

Det ordner seg!

Det er et utrolig godt tips, takk skal du ha!

Ja jeg håper at jeg greier å jobbe med det - men det er så utrolig fristende å svare på tiltale og flørting fra andre gutter når jeg savner det sånn!!

Jeg drømmer HVER natt om andre gutter, flørting og kos. Men det er vel en fase og et resultat av dumpen vi er i nå....

[Flink-pike]

Uff, så vanskelig! Tror det er mange som kan kjenne seg igjen i det

[AnonymBruker]

Man kan jo heller ikke være forelska hele tida... Føler du at du elsker han, eller er du bare tiltrukket av han i perioder? Kan hende forelskelsen dabber av og du finner nye måter å forelske deg på og kjærligheten ikke holder for deg?

Var selv i et forhold i fire år der jeg prøvde så hardt jeg kunne å få de følelsene som ikke var der.. Føltes som jeg pulte på en kompis.. Jeg ble kvalm og vi gjorde det slutt. Nå er jeg sammen med en ny etter det. Vi har vært sammen 2 år og følelsene for han har alltid vært her. Hadde jeg vært deg ville jeg gått videre og funnet en det var lett å elske

Anonym poster: 6f0b2c84ba81f1340fe600cf1a3f4ccf

[heidifrøkna]

Det er et utrolig godt tips, takk skal du ha!

Ja jeg håper at jeg greier å jobbe med det - men det er så utrolig fristende å svare på tiltale og flørting fra andre gutter når jeg savner det sånn!!

Jeg drømmer HVER natt om andre gutter, flørting og kos. Men det er vel en fase og et resultat av dumpen vi er i nå....

Å flørte med andre gutter gjør alt bare verre, følelsene dine for kjæresten går lenger ned og lysten på alt og alle andre går opp. Snakker av erfaring, å flørte med andre har endt så mange av både mine og mine venners forhold, man tror gresset er grønnere, typen finner det ut, han går på KG og spør, alle sier du er en dritt og han fortjener bedre (alle på KG er jo helt i dumpetrauma og alt og alle skal dumpes hele tiden, ikke fikses opp)

Det du går gjennom er helt 100% normalt, han har sikkert gått gjennom det samme, men bare slapp av, så lenge dere ikke oppfører dere dårlig og respektløst mot hverandre, vil nok følelsene komme tilbake etter bare litt tid.

Jeg tror ikke det har noe med forholdet å gjøre, tror dere har det supert, heller mer hverdagen, rutine, nyforelskelsen er borte etc

[Gjest anno]

Du er ikke den eneste som opplever akkurat det.. Mitt tidligere forhold varte i 4 år.. Jeg var veldig glad i han og han i meg.. men jeg følte hele veien at jeg ikke klarte å elske han sånn som jeg ønsket å elske min partner.. så da ble det sånn hele tiden.. jeg valgte tilslutt å gå fra han.. idag er jeg kjempe fornøyd, med valget mitt.. men seff hvis han er mr perfekt.. så blir det vanskelig å ta et valg.. du bør vel bare gi deg selv litt tid.. Tenk deg godt om, å prøv å finne ut hva du egentlig vil, noen gang er det kun et litt spark i baken som må til..

Lykke til

[Gjest Gjest]

Å flørte med andre gutter gjør alt bare verre, følelsene dine for kjæresten går lenger ned og lysten på alt og alle andre går opp. Snakker av erfaring, å flørte med andre har endt så mange av både mine og mine venners forhold, man tror gresset er grønnere, typen finner det ut, han går på KG og spør, alle sier du er en dritt og han fortjener bedre (alle på KG er jo helt i dumpetrauma og alt og alle skal dumpes hele tiden, ikke fikses opp)

Det du går gjennom er helt 100% normalt, han har sikkert gått gjennom det samme, men bare slapp av, så lenge dere ikke oppfører dere dårlig og respektløst mot hverandre, vil nok følelsene komme tilbake etter bare litt tid.

Jeg tror ikke det har noe med forholdet å gjøre, tror dere har det supert, heller mer hverdagen, rutine, nyforelskelsen er borte etc

Tusen takk for svar, jeg håper selvfølgelig med hele mitt hjerte at dette er det som stemmer. Bare håper følelsene kommer tilbake snart, og at de blir der

[Gjest Gjest]

Du er ikke den eneste som opplever akkurat det.. Mitt tidligere forhold varte i 4 år.. Jeg var veldig glad i han og han i meg.. men jeg følte hele veien at jeg ikke klarte å elske han sånn som jeg ønsket å elske min partner.. så da ble det sånn hele tiden.. jeg valgte tilslutt å gå fra han.. idag er jeg kjempe fornøyd, med valget mitt.. men seff hvis han er mr perfekt.. så blir det vanskelig å ta et valg.. du bør vel bare gi deg selv litt tid.. Tenk deg godt om, å prøv å finne ut hva du egentlig vil, noen gang er det kun et litt spark i baken som må til..

Lykke til

Takk for svar. Kan jeg spørre hva det var som gjorde at du følte du ikke kunne elske ham slik du ville? For jeg syns det er veldig på kornet for hvordan jeg føler det nå.

Men jeg føler også at jeg ikke SER ham lenger, hvis du skjønner. Alle de fantastiske sidene ved ham er liksom blitt standard og jeg føler liksom at alle gutter jeg møter på byen har de samme.

Jeg tror jeg trenger en oppvekker for alle de gode sidene hans.

[Gjest Tullepia]

Okei, situasjonen er slik. Som det ofte er har jeg ikke selv helt oversiktig over problemet mitt, men jeg skal prøve å forklare så godt jeg kan.

Jeg og samboeren min har vært sammen i 4 år nå. Mesteparten av denne tiden har jeg vært HELT overveldet over hvor bra vi har hatt det sammen. Han er en skikkelig godgutt med sans for familie og venner og er opptatt av at vi skal ha det trygt og godt sammen. Vi flyttet inn sammen etter ca 1år. Vi har masse felles interesser og gode felles venner, og trives godt i familiene til hverandre. Problemet mitt fra tid til annen er at jeg mister følelser. Første gang det skjedde var etter ca 2,5 år, og innimellom har vi hatt veldig gode perioder, men også opp og ned for min del. Det svinger, jeg føler ofte vi ikke har kjemi eller spenning, og at det er avstand mellom oss. Dette har blitt mye bedre og vi har kost oss, men jeg merker jeg trekker meg tilbake. Midt i gode perioder har jeg vært på ferie med venninner og savnet han, men rett før vi skal hjem begynner jeg å grue meg til å se han igjen. Jeg forstår ikke hvorfor det er slik. Det tar meg vanligvis en ukes tid å komme inn igjen og på en måte "bli glad i ham" på nytt.

For en tid siden hadde vi en periode som var helt fantastisk igjen, og det var så deilig å ikke stusse på noe, og bare leve sammen og være lykkelig og glede seg til fremtiden. Dette varte lenge.

Men så, nå nylig er jeg tilbake i samme situasjon som før. Hver gang har jeg jobbet meg ut av dette, men nå er jeg lei av det. Er det sånn det skal være? Hvor kommer dette fra?

Kjæresten min er en fantastisk person, noe venninnene mine ofte påpeker når de klager over sine kjærester som kanskje er mer typisk gutt. Det han kan gi meg er ting jeg han ønsket meg hele livet, trygge rammer, et godt familieliv og i det hele tatt en veldig "safe" framtid osv. Etter noen turbulente forhold vet jeg at det er dette jeg vil ha. Hvorfor er da "magefølelsen" feil? Er det bare meg selv som ikke klarer å være takknemlig med det jeg har? At det blir verre fordi alt nå er en vane?

Og etter jeg traff en gammel kompis på jobb for noen uker siden toppet alt seg. Det spente jeg mellom oss med en gang og jeg kjente på spenning slik det virkelig kan være, og den typen spenning vi hadde i starten. Det skjedde selvsagt ingenting, jeg kunne aldri vært utro. Vet at dette ikke kan sammenlignes forholdet mitt, men jeg merket jeg savner spenning og flørting så utrolig sårt. Som et grunnleggende behov som bare ikke blit dekket.

Folk sier man må jobbe med å få et forhold til å fungerer og kanskje ikke alltid være så perfeksjonistisk med ting.

Noen av dere som har lignende erfaringer / tips?? I need it!!

Det er helt normalt at følelsene svinger. Det er ikke følelsene som sådan som skal avgjøre hva du gjør med livet ditt, da blir du redusert til en slave av dine følelser og instinkter. Mennesket har også fornuft og evnen til å tenke fremover.

Du må ikke tro at godfølelsene er indikator på hvor sterk kjærligheten din er. En sammenligning kan jo være familieforhold: ofte har vi dårlige dager, krangler så busta fyker, men når alt kommer til alt, så kunne vi gitt livet vårt for familien. Det er altså ikke følelsene eller dagshumøret det kommer an på, men hva som bor i hjertets dyp.

Det som kjennetegner den ekte kjærligheten er altså ikke varierende, overfladiske følelser og humør, men godheten og omsorgen dere gir hverandre.

Hverdagen består av så mangt, og vi kan ha gode dager og dårlige dager, vi kan kjede oss og vi kan være høye på lykke. Men i alt dette er forholdet bygget på en grunnmur av kjærlighet som består uansett vær. Kjærligheten handler ikke om hvordan du føler deg og hva du til stadighet ønsker av ytre ting, men hva dere gir hverandre. Kjærligheten er uegoistisk i sitt vesen.

Så ta deg selv i nakken og innse at din kjedsommelighet er det som er problemet her, at du er forledet av hollywood til å tro at følelser og instinkter er kjærlighetens vesen. Begynn å oppdage den sanne kjærlighetens vesen: å gi av seg selv, å ha en grunnmur av godhet, å tåle kjedsomhet, å si nei til fristelser, å SE din mann og ønske ham alt godt, ville gi ham alt. Han har sannsynligvis denne trygge innstillingen til deg. Makter du gi det tilbake, eller er du mer opptatt av overfladisk spenning?

[Gjest Gjest]

Det er helt normalt at følelsene svinger. Det er ikke følelsene som sådan som skal avgjøre hva du gjør med livet ditt, da blir du redusert til en slave av dine følelser og instinkter. Mennesket har også fornuft og evnen til å tenke fremover.

Du må ikke tro at godfølelsene er indikator på hvor sterk kjærligheten din er. En sammenligning kan jo være familieforhold: ofte har vi dårlige dager, krangler så busta fyker, men når alt kommer til alt, så kunne vi gitt livet vårt for familien. Det er altså ikke følelsene eller dagshumøret det kommer an på, men hva som bor i hjertets dyp.

Det som kjennetegner den ekte kjærligheten er altså ikke varierende, overfladiske følelser og humør, men godheten og omsorgen dere gir hverandre.

Hverdagen består av så mangt, og vi kan ha gode dager og dårlige dager, vi kan kjede oss og vi kan være høye på lykke. Men i alt dette er forholdet bygget på en grunnmur av kjærlighet som består uansett vær. Kjærligheten handler ikke om hvordan du føler deg og hva du til stadighet ønsker av ytre ting, men hva dere gir hverandre. Kjærligheten er uegoistisk i sitt vesen.

Så ta deg selv i nakken og innse at din kjedsommelighet er det som er problemet her, at du er forledet av hollywood til å tro at følelser og instinkter er kjærlighetens vesen. Begynn å oppdage den sanne kjærlighetens vesen: å gi av seg selv, å ha en grunnmur av godhet, å tåle kjedsomhet, å si nei til fristelser, å SE din mann og ønske ham alt godt, ville gi ham alt. Han har sannsynligvis denne trygge innstillingen til deg. Makter du gi det tilbake, eller er du mer opptatt av overfladisk spenning?

Tusen takk for innlegget, dette var en liten tankevekker som satt ord på litt av slik jeg selvfølgelig ønsker at det skal være. Ja, jeg inrømmer at jeg er opptatt av overfladisk spenning, og da er jeg ærlig. Kjenner meg veldig igjen i den "kjedsommelighetn" du beskriver, det er et herk, og jeg skulle ønske det ikke var der.

Vi har hatt noen gode dager nå, men jeg vurderer å ta litt tid for meg selv, få ting i perspektiv og virkelig føle på hva jeg har, hva jeg savner og bare være meg litt. Rasjonell kjærlighet er ikke nok for meg akkurat nå, jeg trenger å virkelig FØLE i hele kroppen at jeg og han skal være sammen.

Noen som har kjent det slik før?

Hva tror dere om å ta litt tid for seg selv? Er det utrolig dårlig gjort mot partneren?

[AnonymBruker]

Hvorfor valgte du ham i utgangspunktet? Hva var det som var tiltrekkende ved ham? Hva er det han har, som andre ikke har?

Hvordan hadde du reagert om han hadde tenkt likt som deg? Dvs. fokusert på andre jenter osv?

Jeg vil rett og slett anbefale deg i å jakte på gode øyeblikk med kjæresten din, og ikke minst fokusere på hans gode sider - gjerne ved å skrive ned hver gang du tenker noe positivt om ham eller at han gjør noe du opplever som positivt... Da kan du bli mer bevisst på hva du faktisk har.

Hvis dette ikke er til hjelp, kan du heller ta en "plan b" og vurdere om dette er mannen for deg.

Anonym poster: d76b4db0cc7cad54e67b722a1f23eefd

[AnonymBruker]

Et til spørsmål... til ettertanke: Hva har du selv gjort for å bidra til å bevare en spenning i forholdet? "Gresset er grønnest der man vanner det," heter det. Og "som man sår, så høster man."

Anonym poster: d76b4db0cc7cad54e67b722a1f23eefd