Hvorfor tror du/tror ikke på Bibelen?

[AnonymBruker]

Dette er tråden der du som har studert Bibelen kan svare. Jeg har begynt å lese i Bibelen av nysgjerrighet. Synes det er vanskelig å se for meg at jeg skal greie å tro på det som står der.

Derfor lurer jeg på hva som gjorde at du begynte å tro på Bibelen? Og hvis du har studert den, men ikke tror på den, hva var avgjørende?

Kom gjerne med skriftsteder eller linker til fakta som underbygger din mening.

Anonym poster: cc778901f56e4ce8e65bbe949e958122

[Mann 42]

Jeg kan kjapt si hvorfor jeg ikke tror på den. Det er en gammel bok, som først eksisterte som muntlig overlevering, og deretter har blitt omskrevet og oversatt i flere omganger. Den har blitt redigert av maktpolitikere for å passe deres behov, og den har blitt oversatt og omformulert av mer eller mindre språkkyndige oversettere. Så den er ikke engang i nærheten av det den engang var, rent innholdsmessig. Dernest er den smekk full av feil og selvmotsigelser, og forfatteren har ikke engang snøring på enkle ting som forholdet mellom sirkelens diameter og omkrets, som den angir til å være "omtrent 3". Jeg syns det er rimelig å forvente mer fra universets skaper. Men det er passabelt for en analfabetisk sauegjeter.

[Gjest 2013 bryllup]

Bibelen er ikke som Koranen Guds siterte Ord. Den er skrevet av mennesker for mennesker gjennom tusenvis av år.

Jeg studerer kristendom nå, og tekster fra Det Gamle Testamentet som er fra 200f.Kr og tekster fra 1000e.Kr (og hele veien mellom) samsvarer ganske godt med hverandre og har kun mindre ubetydelige forskjeller.

Når det gjelder Det Nye Testamentet så er det det skriftet som er best dokumentert fra den tiden (år 0 til 100), har ikke tallene på manuskripter i hodet men kan finne det om noen er interessert.

Dette er fakta som for meg gjør Bibelen mer troverdig. Det at maktpolitikere har redigiert Bibelen har jeg ikke hørt noe om og dersom du kan si mer om det er jeg interessert!

Jeg tror som sagt Bibelen er skrevet av mennesker til mennesker og i en kulturell kontekst, noe må derfor leses ut i fra kulturen det er skrevet i, mens annet tror jeg har evig gyldighet.

Boken har tross alt overlevd i nesten 2000 år, er oversatt til flest språk og er verdens mest solgte bok. Store deler bygger dessuten på ekte historiske hendelser og Jesu nærmeste var villige til å dø for den historien. For meg gir det grunnlag til å ta den alvorlig!

[Gud]

Jeg tror på deler av bibelen, som de ti bud og at man skal gjøre mot andre det man vil at andre skal gjøre mot en selv.

[Mann 42]

Bibelen er ikke som Koranen Guds siterte Ord. Den er skrevet av mennesker for mennesker gjennom tusenvis av år.

Jeg studerer kristendom nå, og tekster fra Det Gamle Testamentet som er fra 200f.Kr og tekster fra 1000e.Kr (og hele veien mellom) samsvarer ganske godt med hverandre og har kun mindre ubetydelige forskjeller.

Når det gjelder Det Nye Testamentet så er det det skriftet som er best dokumentert fra den tiden (år 0 til 100), har ikke tallene på manuskripter i hodet men kan finne det om noen er interessert.

Dette er fakta som for meg gjør Bibelen mer troverdig. Det at maktpolitikere har redigiert Bibelen har jeg ikke hørt noe om og dersom du kan si mer om det er jeg interessert!

Jeg tror som sagt Bibelen er skrevet av mennesker til mennesker og i en kulturell kontekst, noe må derfor leses ut i fra kulturen det er skrevet i, mens annet tror jeg har evig gyldighet.

Boken har tross alt overlevd i nesten 2000 år, er oversatt til flest språk og er verdens mest solgte bok. Store deler bygger dessuten på ekte historiske hendelser og Jesu nærmeste var villige til å dø for den historien. For meg gir det grunnlag til å ta den alvorlig!

Vel, når det gjelder det gamle og det nye testamentet, så er stikkordet "apokryfe skrifter". Det er religiøse skrifter som har blitt utelatt fra den kristne religionen, fordi de ikke passet med de kirkelige makthavernes ideer om hva religionen burde inneholde.

Kirkemøtet i Nikea i 300-og den tid er en klassiker. Det var der man vedtok den hellige ånd, og i forlengelsen av det, den hellige treenigheten. Dette var på ingen måte noen selvfølge, og var et ganske betent stridsspørsmål.

Til påstanden om at det nye testamentet bygger på ekte historiske hendelser: Det er en ganske drøy påstand, tatt i betraktning at det ikke finnes snev av dokumentasjon for noe som helst av det som står der. Og at små detaljer som folketellingen som hele historien starter med, og navn på stattholdere og så videre, som også er nevnt, ganske enkelt er FEIL. Det var ingen folketelling. Og uansett, de grundige, metodiske romerne ville nok foretrukket å telle folk DER DE VAR. Maria ville blitt tellet i Nasaret. MEN: Jødene trodde at den ekte Messias måtte springe ut av Davids slekt. Så om Jesus skulle være Messias, måtte han være av Davids hus, og hele starten på juleevangeliet handler altså om DET: Jo, de måtte dra til Jerusalem, siden romerne forlangte det, og hun var av Davids ætt.

[Gjest 2013 bryllup]

Vel, når det gjelder det gamle og det nye testamentet, så er stikkordet "apokryfe skrifter". Det er religiøse skrifter som har blitt utelatt fra den kristne religionen, fordi de ikke passet med de kirkelige makthavernes ideer om hva religionen burde inneholde.

Kirkemøtet i Nikea i 300-og den tid er en klassiker. Det var der man vedtok den hellige ånd, og i forlengelsen av det, den hellige treenigheten. Dette var på ingen måte noen selvfølge, og var et ganske betent stridsspørsmål.

Utvaget av skrifter som skulle være med i Det Nye Testamentet har du tydligvis ikke korrekt informasjon om. Det er en vanlig misfortåelse at det var keisere og andre i maktposisjoner som valgte ut, uten noen bakgrunn for det. Det som faktisk skjedde var en prosess helt frem til de 27 skriftene som brukes i dag og det ble lagt ned 4 kriterier for hvilke skrifter som skulle være med:

1. Skriftene måtte ha apostolosk tradisjon, altså forfatteren måtte ha vært i nær forbindelse med Jesu disipler, Paulus eller Jesu brødre.

2. Skriftene måtte være skrevet i tiden da apostlene levde.

3. De måtte samsvare med den læren apostlene forkynte, altså ha apostolisk tradisjon.

4. Til sist var det viktig om skriftet ble brukt i kirkene.

Dersom noen av disse kriteriene ikke var tilstede ble ikke skriftene godkjente som en del av NT. Det var ikke makthavere, kirkemøter eller biskoper som avgjorde hvilke skrifter som skulle være med, det var lokalmenigheters praksis over lang tid som til sist resulterte i at de samlet seg om et felles Nye Testamente.

[cox]

Svar meg på dette., hvem skrives det om her?

Sannelig, våre sykdommer tok han,

våre smerter bar han.

Vi tenkte: Han er rammet,

slått av Gud og plaget.

Men han ble såret for våre lovbrudd,

knust for våre synder.

Straffen lå på ham, vi fikk fred,

ved hans sår ble vi helbredet.

[AnonymBruker]

Jeg var troende i ungdomstiden min. Hadde en stefar som var kristen, pluss at jeg gikk på en barneskole hvor jeg nærmest ble indoktrinert til å tro på kristendommen. Jeg hadde rett og slett ikke tenkt tanken på at Bibelen ikke skulle være sann. Da jeg ble litt eldre og hadde fått en sterk kristentro, ville jeg forkynne og spre det gode budskap. Som et resultat kom jeg i diskusjon med ikke-troende.

Det var da forestillingene mine begynte å falle fra hverandre. Jeg ble bevisst på alle de historiske og vitenskapelige feilene Bibelen inneholder, hvordan det som står i den rett og slett ikke stemmer overens med virkeligheten (f.eks. myter som skapelsesberetningen og syndefloden). Jeg la også merke til alle de interne selvmotsigelsene. Gud har gitt oss én tekstsamling for å vitne om seg selv; den burde være perfekt på alle måter. Men boken inneholder ikke mer kunnskap og innsikt enn mennesker som bodde i ørkenen i bronsealderen faktisk var i besittelse av (og det var ikke særlig mye...), noe som er et ganske klart tegn på at det hele kanskje er et produkt av menneskers livlige fantasi.

Det var en gradvis prosess som tok meg flere måneder. Jeg sluttet å tro på Bibelen som Guds bokstavlige ord, men fortsatte å tro på Jesus og de greiene der. Bibelen var bare billedlig, og gjerne uperfekte gjenfortellinger av faktiske forhold. Jeg fikk en mer deistisk tro, der jeg følte Gud som en slags kraft i meg... vi hadde et personlig forhold, følte jeg. Men uten noe grunnlag for å tro at denne guddommen faktisk eksisterte utenfor mitt eget sinn, måtte jeg til slutt innse at Gud kun befant seg i mitt eget hode.

I ettertid er det ikke bare selvmotsigelsene, konfliktene med virkeligheten, tegnene på at det er en samling myter på linje med andre mytologier, osv. som gjør at jeg ikke tror på Bibelens. Det mest klanderverdige ved boken er hvor utrolig ond og primitiv denne guden er. Gud utrydder (enten selv, eller ved hjelp av sin menneskelige hær) landsbyer for å tro på "feile guder" eller for å ha sex på feil måte. Gud kommanderer steining av ulydige barn, av homofile, av hekser, osv. Gud straffer barn for forfedrenes synder. Gud dreper millioner (ikke en overdrivelse, de faktiske tallene er oppgitt i boken) av uskyldige mennesker i løpet av sin karriere. Oppfordrer til slaveri og til voldtekt... og det mest fantastiske: Gud er villig til å torturere sin egen skapelse i all evighet for feil som ble begått i deres korte liv på denne kloden. Jeg kunne latt listen over grusomheter fortsette til det uendelige. Anbefaler alle kristne å lese Bibelen, det er faktisk den beste kuren mot kristendom.

Anonym poster: be90836585a2b1af4f0e50a3952ee474

[Arminius]

Dette er tråden der du som har studert Bibelen kan svare. Jeg har begynt å lese i Bibelen av nysgjerrighet. Synes det er vanskelig å se for meg at jeg skal greie å tro på det som står der.

Derfor lurer jeg på hva som gjorde at du begynte å tro på Bibelen? Og hvis du har studert den, men ikke tror på den, hva var avgjørende?

Kom gjerne med skriftsteder eller linker til fakta som underbygger din mening.

Anonym poster: cc778901f56e4ce8e65bbe949e958122

Spørsmålet er utydelig. Hva mener du med "å tro på Bibelen"?

Snakker du om å tro på historiene som historiske hendelser? Snakker du om å tro på figurene som historiske personer? Eller snakker du om å tro på den etikk og moral Bibelen forfekter?

For at spørsmålet skal kunne være mulig å besvare så må du først beskrive med hvilke briller du selv leser disse skriftene.

[Gjest strykebrett]

Tror ikke på bibelen fordi det som står der ikke er spesielt overbevisende. Veldig usannsynlige påstander uten noen form for bevis pleier ser jeg ikke noen god grunn til å tro på.

[Arminius]

Utvaget av skrifter som skulle være med i Det Nye Testamentet har du tydligvis ikke korrekt informasjon om. Det er en vanlig misfortåelse at det var keisere og andre i maktposisjoner som valgte ut, uten noen bakgrunn for det. Det som faktisk skjedde var en prosess helt frem til de 27 skriftene som brukes i dag og det ble lagt ned 4 kriterier for hvilke skrifter som skulle være med:

1. Skriftene måtte ha apostolosk tradisjon, altså forfatteren måtte ha vært i nær forbindelse med Jesu disipler, Paulus eller Jesu brødre.

2. Skriftene måtte være skrevet i tiden da apostlene levde.

3. De måtte samsvare med den læren apostlene forkynte, altså ha apostolisk tradisjon.

4. Til sist var det viktig om skriftet ble brukt i kirkene.

Dersom noen av disse kriteriene ikke var tilstede ble ikke skriftene godkjente som en del av NT. Det var ikke makthavere, kirkemøter eller biskoper som avgjorde hvilke skrifter som skulle være med, det var lokalmenigheters praksis over lang tid som til sist resulterte i at de samlet seg om et felles Nye Testamente.

Det er kirkens egen forklaringsmodell, ikke sant? Den historiske beskrivelsen skiller seg vesentlig fra denne, og inkluderer håndplukkede prester som skriver på Keiser Konstantins ordre med en påfølgende terrorbølge over alle kristne menigheter som ikke bekjenner seg til den vedtatte doktrine fra Rom.

De første kristne, fra tiden før Rom gjorde det til et makt og terrorinstrument ble omtalt som "Heliognostikere". Tror du man, ved å lese Bibelen på en annen måte enn svartemennene og kirkens lydige slaver ønsker, kan finne årsaken til denne betegnelsen på dem som dyrket Christos?

[Gjest 2013 bryllup]

Det er kirkens egen forklaringsmodell, ikke sant? Den historiske beskrivelsen skiller seg vesentlig fra denne, og inkluderer håndplukkede prester som skriver på Keiser Konstantins ordre med en påfølgende terrorbølge over alle kristne menigheter som ikke bekjenner seg til den vedtatte doktrine fra Rom.

Jeg forholder meg til det som lærebøkene og lærerne sier, og stoler på det til jeg får andre pålitelige kilder som sier noe annet. At det er flere mulige forklaringer, det er jeg klar over.

[AnonymBruker]

Jeg tror på Bibelen for jeg vet den finnes men jeg tror ikke på innholdet.

Anonym poster: ae6b2522dcbec5e5d12135fdf77057fb

[myrrasarru]

Jeg tror ikke på bibelen fordi jeg satt igjen med en følelse av at jeg hadde lest en slags sci-fi bok (leste ikke hele). Jeg syntes den dømmer alt for mye, og skremmer og oppfordrer til alt for mye skyld og skam.

Jeg tror bibelen er noe fjas de diktet opp i gamle dager.

[AnonymBruker]

Alt mann 42 sa.

jeg var også veldig troende, så for meg måtte enten alt stemme, eller så var alt falskt. Bibelen ble skrevet av mennesker,men gjennom den hellige ånd, så hvordan kan det da være noe som er riktig, annet som er mer riktig og noe som er helt feil? hvorfor se bort i fra halve bibelen? hvorfor skulle en Gud som har alltid eksistert, i millioner vis av år, basere boken for "akkurat den tiden" og at "akkurat den delen er ikke gyldig i 2012!" hvorfor skulle han skrevet noe som kunne blitt misforstått?

jeg syns det hadde vært urettferdig hvis bare jesus og bibelen er det eneste som fører til evig liv,men det er fylt av feil og i tlilegg er det mange andre religioner som sier nøyaktig det samme,så hvorfor akkurat bibelen?

Jeg har også min egen moral, og mener at moral på ingen måter kommer fra bibelen eller religion.

Personlig er det mye i bibelen som går mot min moralen, sånn som kjønn, homofile, slaveri osv.

Og til syvende og sist vil jeg være god uten løfte om himmelen eller trussel om helevte.

Anonym poster: 5296c37e1242106d395d8ea18c451653

[Arminius]

Jeg forholder meg til det som lærebøkene og lærerne sier, og stoler på det til jeg får andre pålitelige kilder som sier noe annet. At det er flere mulige forklaringer, det er jeg klar over.

Kanskje dette er selve problemets kjerne?

[AnonymBruker]

Tror ikke på bibelen fordi det står for mye svada der.. Er kristen og liker å tro at det er en høyere makt, men liker ikke hvordan man skal ''tilbe'' Gud. Har ikke lest hele bibelen forsåvidt, bare halve. Mener at den burde oppgraderes litt etter tiden.

Anonym poster: 36914b940738d21c2d0c928715f7ef1d

[AnonymBruker]

Spørsmålet er utydelig. Hva mener du med "å tro på Bibelen"?

Snakker du om å tro på historiene som historiske hendelser? Snakker du om å tro på figurene som historiske personer? Eller snakker du om å tro på den etikk og moral Bibelen forfekter?

For at spørsmålet skal kunne være mulig å besvare så må du først beskrive med hvilke briller du selv leser disse skriftene.

Jeg er åpen. Har fått et bibelstudie med noen kristne som besvarer mine spørsmål så godt de kan, samtidig som jeg leser masse på nett. Jeg snakker om å tro på Bibelen som et hele. Altså både som en historisk bok med reelle hendelser, de historiske personer som blir omtalt, samt dens læreinnhold i forhold til mennesker håp, oppstandelse, det å tjene sin Gud, moral osv.

Synes det er uhyre spennende. Samtidig er jeg lettere sjokkert over hva jeg hittill har rukket å lese. Står mye som i mine øyne er negativt. Men det har vel da en symbolsk betydning muligens.

Derfor jeg vil lage en tråd her slik at de som tror på Bibelen kan fortelle hvorfor de tror på den. Finnes vel nok av folk som ikke tror på den.

Synes uansett at det er interessant at det er den boken i verden som er utgitt i størst opplag på flest språk.

Anonym poster: cc778901f56e4ce8e65bbe949e958122

[Arminius]

Jeg er åpen. Har fått et bibelstudie med noen kristne som besvarer mine spørsmål så godt de kan, samtidig som jeg leser masse på nett. Jeg snakker om å tro på Bibelen som et hele. Altså både som en historisk bok med reelle hendelser, de historiske personer som blir omtalt, samt dens læreinnhold i forhold til mennesker håp, oppstandelse, det å tjene sin Gud, moral osv.

Synes det er uhyre spennende. Samtidig er jeg lettere sjokkert over hva jeg hittill har rukket å lese. Står mye som i mine øyne er negativt. Men det har vel da en symbolsk betydning muligens.

Derfor jeg vil lage en tråd her slik at de som tror på Bibelen kan fortelle hvorfor de tror på den. Finnes vel nok av folk som ikke tror på den.

Synes uansett at det er interessant at det er den boken i verden som er utgitt i størst opplag på flest språk.

Anonym poster: cc778901f56e4ce8e65bbe949e958122

Da forstår jeg bedre.

Om dette er kriteriet så svarer jeg nei. Bibelen samsvarer, som historiebok, ikke med noe samtidig litteratur eller offentlige dokumenter. Noen av figurene har eksistert i den virkelige verden, ja, mens andre med sikkerhet ikke har eksistert.

Men om man derimot leser Bibelen som en symbolsk beskrivelse av virkelige fenomener, så gir den plutselig 100% mening, og det åpner seg en helt ny verden i å forstå omfanget og dybden av antikkens vitenskapelige forståelse. Sentralt for å få med seg det sentrale og klippe vekk den katolske kirke og andre mørkemenns omskrivninger og perverteringer av skriftene, er å gå så langt tilbake tilorginalensom mulig, dvs. erstatte det omskrevne gamle testamente med Septuigaint LXXogbenytte seg av direkte oversettelse av det greske nytestamente fremfor det makkverket de bruker i kirkene i dag. I tillegg bør man forholde seg til de såkalte "apokryfiske skrifter" og de forbudte skrifter som "Thomasevangeliet", som likeverdige skrifter.

Om man legger til side barnslige forestillinger om surrogatbestefedre med langt skjegg i himmelen med uekte barn som skal frelse verden og heller forsøker åforstå hva disse fortellingene skal symbolisere så blir det hele forståelig og uhyre interessant. Og man sitter igjen med en helt annen forståelse av guddommen og det univers vi er en del av.

[AnonymBruker]

1. Skriftene måtte ha apostolosk tradisjon, altså forfatteren måtte ha vært i nær forbindelse med Jesu disipler, Paulus eller Jesu brødre.

2. Skriftene måtte være skrevet i tiden da apostlene levde.

3. De måtte samsvare med den læren apostlene forkynte, altså ha apostolisk tradisjon.

Revideringene kom flere hundre år etter at hendelsene skal ha funnet sted, så det var ikke mulig for dem å vite om det de valgte ut oppfylte disse kriteriene. Det er ikke til å unngå at de valgte ut det de likte, og at maktpersoner sannsynligvis hadde stor mulighet til å påvirke denne prosessen.

Anonym poster: 87b6ad4b6fce5369cc96b82c990152c3