Føler jeg ikke får noe forhold til barnet hans

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært sammen med kjæresten min så lenge, likevel så er han her hver natt, i min leilighet med meg og mitt barn. Vi har et barn hver, og de er 1,5 år og 2,5 år gamle. Han har samvær med barnet et par dager i uka, uten overnatting.

Vi introduserte våre barn for hverandre ganske tidlig, da vi begynte som venner og har felles venner. Han "bor" her da hans leilighet som han deler med en kompis holder på å pusses opp, og det er kaos der. Han har hatt med barnet sin på samvær hit et par ganger, og vi har funnet på ting i helgene. Jeg er veldig åpen på å få et forhold til hans barn, men er ikke den som veldig lett klarer å forholde meg naturlig til barn om jeg ikke har relasjoner til- eller kjenner dem godt. Jeg gleder meg dog til å klare å åpne hjertet mitt for det og kjenne at jeg blir glad i det, jeg trenger bare litt tid.

Nå i det siste har kjæresten min valgt å ha alt samvær alene med barnet sitt, de 2-3 siste ukene. Det har vært greit det, han sier han vil være alene med han, og jeg skjønner det godt, selv om det føles litt sårt å plutselig bli "ekskludert" når jeg føler jeg begynner å få en relasjon til barnet.

Planen vår var å flytte sammen sommeren 2013. Det har vært en fin tanke mtp å føle at jeg får tid til å få et nært forhold til hans barn.

Nå derimot, ser det ut til at kjæresten min må flytte fra der han bor nå tidligere. Allerede i løpet av de første par-tre mnd på nyåret. Det blir da naturlig at han flytter inn hit, da det er unødvendig å finne en ny plass for bare noen mnd siden vi flytter i ny leilighet sammen i sommer.

Problemet er at han da skal begynne å ha barnet på overnatting på nyåret, og jeg føler ikke han lar meg få noe forhold til det når han velger å ikke ha samværet med oss hos meg. Selv om han sover og "bor" her. Jeg føler at jeg blir snytt for sjansen til å bli kjent med barnet, og at han setter tilbake alt jeg har klart å bygge opp når han velger å være alene. Likevel så skjønner jeg at han vil være alene med det, far og barn tid er gull verdt.

Føler plutselig ikke at dette er greit, at jeg gjerne vil kjenne barnet og føle noe for det før jeg har det på overnatting på mitt rom og får det så tett innpå meg.. Føler meg så egoistisk som tenker slik, men jeg synes det er ubehagelig at jeg aldri klarer å få noe skikkelig forhold til ungen, fordi jeg ser han så sjeldent. Det er også sårt, for jeg er veldig nøye på å behandle barna 100% likt, men det blir vanskelig når jeg føler jeg må sette på en maske for han barn. Hva om jeg aldri klarer å få noen ordentlige følelser for det.. Hva om han kommer til å fortsette å ekskludere meg og mitt barn fra samværet, og vi bare skal bli en overnattingsstasjon når han skal ha samværet..

Er tankene mine helt grusomme?

Anonym poster: f1833feb638abcc513e19999b8fc31bb

[Gjest Julefin]

Nei, tankene dine er absolutt ikke grusomme, men omsorgsfulle. Det høres ut som kjæresten din har litt å finne ut av, dette med barnet og tid og bosted og nytt forhold osv. Det er fortsatt en stund til han må flytte til deg, så la han få tid og rom foreløpig til å være med barnet sitt alene hvis han trenger det, barnet trenger ro til å knytte seg til ham også.

Jeg synes du høres ut som en generøs og romslig person, og hvis kjæresten din også har de kvalitetene, vil han finne mer ut av hvordan dere bygger opp fellesskapet med barnet inkludert. Du vil få følelser for barnet etterhvert og bli glad i det, men det vil jo aldri bli som ditt eget barn, fordi det ikke er det. Så litt "maske" tror jeg det er i de fleste hjem der det er dine og mine barn.. Det er bare virkeligheten, som man som voksne må tilpasse seg etter. Romjulen kunne jo være en fin tid å begynne å være sammen med barnet alle tre, igjen, og så kan dere variere litt om de er alene eller om dere er sammen alle sammen. Overnatting eller ei spiller kanskje ikke så stor rolle, når det kommer til stykket.

[AnonymBruker]

signerer julefin, du høres reflektert ut, og det er bare riktig at man ikke vil gjøre noe overilt rundt et så viktig valg! Be ham lytte til dine betraktninger og finn ut sammen hvordan du gradvis kan få et nærmere forhold til gutten. Det er også til det aller beste for barnet, at han kjenner deg godt, er trygg på deg og har en god relasjon med deg før han skal bo med deg i et hjem som for ham er nytt...

Anonym poster: 1005ebe8ef361e8b0a937945b4b01b86

[AnonymBruker]

Høres ut som han har en del å tenke over ja, virker som han har så mye fokus på å bygge et far-sønn-bånd at han glemmer at ungen trenger å forberede seg til den nye bo-/familiesituasjonen.

Samtidig har jeg tro på at både du og barnet klarer å omstille dere til den nye situasjonen ganske raskt, om dere ikke rekker å knytte et kjempesterkt bånd. Er det mulig å utsette overnattingen til dere har blitt bedre kjent, og bare møtes på dagtid en liten stund lengre? Eller la de være alene i boligen de første gangene, imens du og ungen din sover hos noen andre? Kanskje det kan legges til når (om) ungen din er hos sin far? Det vil være MYE å strekke seg så langt som siste forslaget, men kanskje det er verdt det om det betyr at dere slipper å bli kræsj-kjent?

Anonym poster: 332eadbe150e075447a969252fb1655f

[Gjest Gjest]

Høres ut som han har en del å tenke over ja, virker som han har så mye fokus på å bygge et far-sønn-bånd at han glemmer at ungen trenger å forberede seg til den nye bo-/familiesituasjonen.

Samtidig har jeg tro på at både du og barnet klarer å omstille dere til den nye situasjonen ganske raskt, om dere ikke rekker å knytte et kjempesterkt bånd. Er det mulig å utsette overnattingen til dere har blitt bedre kjent, og bare møtes på dagtid en liten stund lengre? Eller la de være alene i boligen de første gangene, imens du og ungen din sover hos noen andre? Kanskje det kan legges til når (om) ungen din er hos sin far? Det vil være MYE å strekke seg så langt som siste forslaget, men kanskje det er verdt det om det betyr at dere slipper å bli kræsj-kjent?

Anonym poster: 332eadbe150e075447a969252fb1655f

Tuller du ?

Hvem flytter ut av sitt eget hjem for å la andre ha overnattingssamvær der ??

Lite gjennomtenkt etter min mening.

[AnonymBruker]

Tuller du ?

Hvem flytter ut av sitt eget hjem for å la andre ha overnattingssamvær der ??

Lite gjennomtenkt etter min mening.

Helt enig med deg der.

Det finnes en absolutt grense for hva man skal finne seg i. Dette er en av de.

Anonym poster: 95860eaa6a144d86986a20e8ade1d655