Julefeiring og ny kjæreste med barn. Dilemma...

[Gjest Hilde]

Hei dere, jeg trenger noen synspunkter på julefeiring med ny kjæreste når det er barn inne i bildet.

For et halvt år siden møtte jeg en fantastisk mann som har barn fra før. Jeg har ingen barn. Vi er i slutten av trettiåra begge to, og nå har det store julefeiringsspørsmålet kommet opp:

Han og eksen som det har vært slutt med i fire år, har pleid å feire julaften sammen ettersom begge har vært single etter bruddet. Nå merker jeg at han helst ikke vil gi opp denne tradisjonen, men vil feire med henne og barna også i år. Jeg kjenner at jeg blir lei meg over å måtte sitte på utsiden og se på at de "leker familie". Han mener jeg ikke kan forvente at han dropper den tradisjonelle julefeiringen deres ettersom vi er et ganske ferskt par. Har han et poeng? Er jeg urimelig her? Hva gjør andre i samme situasjon?

Jeg føler meg i utgangspunktet helt forferdelig som ber ham om å droppe julefeiringen med barna dette året, og feire med meg i stedet. Men jeg synes også at hvis han og eksen skal feire sammen blir helt feil signal å sende overfor oss to som par, og også overfor barna. Jeg mener at han og eksen egentlig har gjort seg selv en bjørnetjeneste ved å feire sammen tidligere år, for nå får alle parter et dilemma, og barna forventer at de fortsatt skal feire sammen med begge foreldrene. Jeg ender opp med å bli den store stygge ulven som ødelegger en lykkelig "familieidyll".

Hva kan jeg forvente og forlange? Jeg har ikke hilst på eksen eller barna, så det er ikke aktuelt å være med på deres feiring.

Blir veldig takknemlig for svar! :-)

[Gjest Gjest]

Syns at et halvt års forhold er for kort tid til at du kan forlange at han skal endre sine rutiner. Du bør nok vente et par års tid med det, men ta det opp til diskusjon etterhvert likevel.

Det vil alltid være ting du ikke kan gjøre noe med i forhold til at han har barn med en annen, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen.

[AnonymBruker]

Jeg synes han har et poeng. Rett og slett fordi det var sånn jeg valgte det selv. Jeg feiret først i sammen med kjæresten da vi ble samboere.

Anonym poster: 70532049cc4efc901260aff0e14e963a

[Gjest Gjest]

Han har rett. Dere har ikke vært sammen lenge nok til at du kan forvente at han bryter tradisjonen og feirer jul med deg. Han, eksen og barna er ikke en familie lenger, men det er ikke han, du og barna heller.

[Gjest Emera]

Barna først. Når man velger en som ha barn fra før må man av og til finne seg i å tre til side. Og spesielt i jula. Jeg synes på ingen måte han og eksen har gjort barna noen bjørnetjeneste ved å feire jul sammen, tvert imot har de gjort de de kunne for å mildne bruddet for barnas skyld.

Det kan nok bli vanskeligere etter hvert som deres ferske forhold går framover, men det får dere ta som voksne mennesker.

[Gjest Gjest]

Enig at forholdet er ferskt. Mange feirer uansett ikke jul sammen etter 6 mnd forhold, eller uten å være etablert som f.eks samboere. Når du ikke er introdusert for barna enda, er det for tidlig å forandre barnas juletradisjoner. Neste år, derimot, bør han han være klar til å lage nye tradisjoner som inkluderer deg.

[Gjest Violetta]

Enig at forholdet er ferskt. Mange feirer uansett ikke jul sammen etter 6 mnd forhold, eller uten å være etablert som f.eks samboere. Når du ikke er introdusert for barna enda, er det for tidlig å forandre barnas juletradisjoner. Neste år, derimot, bør han han være klar til å lage nye tradisjoner som inkluderer deg.

Enig med denne.

[Gjest Naria]

Jeg forstår deg veldig godt, og dette hadde vært fullstendig uaktuelt for meg. Du kjenner selv best hvor dine grenser går, og nå har du informert han om dem. Hvordan han velger å forholde seg til det er helt opp til han selv. Personlig hadde jeg avsluttet forholdet dersom han insisterte på å feire med eksen.

[Gjest Gjest]

Forresten: Du har altså ikke hilst på barna? Det tolker jeg dithen at du forventer at han skal droppe barna helt på julaften for å være sammen med deg, som har vært kjæresten hans et skarve halvår? Kanskje på tide å bli voksen?

Når dere har vært sammen noen år og/eller bor sammen vil det være naturlig at dere tilbringer julaften sammen, først da må man begynne å endre på tradisjonene, men nå er det alt, alt for tidlig.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg veldig godt, og dette hadde vært fullstendig uaktuelt for meg. Du kjenner selv best hvor dine grenser går, og nå har du informert han om dem. Hvordan han velger å forholde seg til det er helt opp til han selv. Personlig hadde jeg avsluttet forholdet dersom han insisterte på å feire med eksen.

Han feirer ikke med eksen, han feirer med barna sine. Det er en ganske vesentlig forskjell.

Selv tror jeg heller jeg hadde vært tilbøyelig til å dumpe en fyr som valgte meg over ungene etter at vi hadde vært sammen i 6 mnd. Det sier faktisk en god del om en person - ikke i positiv retning.

[Gjest Naria]

Han feirer ikke med eksen, han feirer med barna sine. Det er en ganske vesentlig forskjell.

Selv tror jeg heller jeg hadde vært tilbøyelig til å dumpe en fyr som valgte meg over ungene etter at vi hadde vært sammen i 6 mnd. Det sier faktisk en god del om en person - ikke i positiv retning.

Han feirer også med eksen. Selvsagt skal han få feire med barna sine og jeg mener på ingen måte at han skal droppe barna for å feire med TS, men det er på ingen måte nødvendig å feire sammen med eksen. Spesielt ikke når man har fått seg ny kjæreste.

[Gjest Gjest]

Han feirer også med eksen. Selvsagt skal han få feire med barna sine og jeg mener på ingen måte at han skal droppe barna for å feire med TS, men det er på ingen måte nødvendig å feire sammen med eksen. Spesielt ikke når man har fått seg ny kjæreste.

Jeg vil heller si at det på ingen måte er nødvendig å bryte juletradisjonen til barna sine for en man har vært sammen med i 6 måneder og som ikke engang har hilst på ungene. Siden hun ikke har hilst på ungene, så må jo følgen av dette bli at han er nødt til å dumpe dem på julaften, ettersom han jo ikke kan komme drassende med ei ukjent dame på julaften.

Her har han altså to valg:

1. Feire med barna - med den følgen at eksen er der

2, Droppe ungene og feire med nydama.

Jeg håper og tror de aller fleste ville valgt nr. 1

[Bachata]

Sier meg helt enig med de fleste andre her, det er altfor tidlig å liksom skulle kreve at en far velger sin splitter nye kjæreste ovenfor sine egne barn på julaften!

Dersom du ønsker å droppe ham fordi han velger barna sine foran deg på julaften, så bør du droppe ham og sørge for å ikke bli sammen med noen med barn, for en forelder som IKKE setter barna sine over en ny partner, ville ihvertfall ikke jeg vært sammen med.

Når dere har vært sammen lenger, du og barna har blitt kjent med hverandre og dere har blitt en faktisk familie, ja DA får man gjøre om på julefeiringen, men ikke nå!

[Athene]

Jeg synes et halvt år er kort tid, og for tidlig å bryte opp tradisjoner for å feire jul sammen. Og jeg synes at han er en flott pappa som stiller opp på denne måten og prioriterer riktig, og en "ryddig" mann som kommuniserer dette klart til deg i stedet for å komme med vage bortforklaringer og unnskyldninger.

Når du velger en mann med barn vil og bør barna være prioritet nummer en. Det er en del av "pakka". Men dersom forholdet utvikler seg videre og dere blir mer etablert som par vil det nok være riktig å revurdere julas rutiner.

[Frøken Smilla]

Du har ikke møtt barna hans ennå, men forventer allikevel at han skal prioritere deg på julaften fremfor barna sine? Jeg tror du bør nedjustere dine krav og forventninger til kjæresten din hvis dette forholdet skal funke i noe særlig mer enn seks måneder ...

Du har funnet deg en mann med barn fra et tidligere forhold (og med en eks i live), du kommer til å være "andreprioritet" i en del situasjoner fremover. Naturlig- og heldigvis, vil jeg si, for det sier mye om ham som pappa: han er en god far, og setter hensynet til barna høyt. Det er viktig. Som andre over meg sier; den dagen dere bor sammen, barna har blitt kjent med deg og dere er en liten familie, vil det å feire jul sammen være naturlig. Nå, etter seks små måneder og uten å ha truffet barna hans er det derimot ikke naturlig.

Jeg synes du skal være glad for at han er en så dedikert far som han er, jeg!

[Gjest Hilde]

Takk for tilbakemeldinger. Jeg har ikke vært sammen med noen med barn før, så dette er ukjent terreng for meg.

Nei jeg har ikke hilst på barna. Vi bor på forskjellige steder i landet, det er snakk om et avstandsforhold, og barna hans bor i tillegg en halvtime unna han. Vi har sjelden anledning til å treffes, så julen hadde vært en kjærkommen anledning i så måte. Jeg er enig i at barna skal komme først, men synes de får falske illusjoner om at mamma og pappa fortsatt er kjærester. Mulig jeg tar feil, og jeg antar jeg må svelge noen kameler.

Hittil i forholdet har jeg sittet på sidelinjen i alle situasjoner der barna har vært naturlig å prioritere, han og eksen treffes stadig i såkalte familieanledninger med barna, derav få anledninger til å treffe meg. Merker jeg føler meg ganske maktesløs når jeg aldri blir "valgt" og inkludert, men jeg kommer selvsagt aldri til å forlange at han dropper barna til fordel for meg. Mulig forholdet rett og slett blir for vanskelig å holde i live med både barn og avstand involvert...

[Gjest Gjest_Calavi]

Du må nok være litt tålmodig. Et halvt år er ikke lenge, og du bør se på det som en positiv ting at du faktisk blir satt litt til side. Han høres ut som en ordentlig god far, som setter barna sine først.. Slik som det er nå vil det ikke alltid være, du vil jo bli introdusert for barna og du vil bli en del av dere hverdag om du og kjæresten en dag flytter sammen.. Da vil heller ikke forholdet være like "vanskelig".

Jeg synes det å feire jul sammen etter kun et halvt år sammen, er ganske voldsomt uansett, men det er min persnlige mening.

[blabla-]

Jeg mener at han og eksen egentlig har gjort seg selv en bjørnetjeneste ved å feire sammen tidligere år, for nå får alle parter et dilemma, og barna forventer at de fortsatt skal feire sammen med begge foreldrene.

Helt uenig.

Synes det er kjempefint at de kommer overens og velger å være sammen(ikke som en familie men som mamma og pappa til ungene) med barna på julaften. Julaften er først og fremst BARNAS dag, mener du at du liksom skal kreve at ungene må velge mellom å være med enten mor eller far på julaften, fordi du vil ha fyren for deg selv?

Finnes nok av foreldre som ikke tåler trynet på hverandre og som åpenlyst krangler foran ungene. Løsningen disse to har kommet fram til er voksent og ansvarlig.

Du kan jo spørre om du evnt kan få bli med å feire med de?

[Gjest Lille-pus]

Dette året feirer du jul slik du pleier å feire jul, og det samme gjør han, med ex'en og deres felles barn.

- jeg antar dere har snakket om at en av dere kan komme over til den andre i romjulen for eksempel ?

Dersom han har dager/deler av romjulen uten barn så kan dere snakke om disse dagene når han ikke har barna hos seg.

- for jeg forventer at barna står fritt til å også feire julen (inkludert romjulen) sammen med pappa'n sin.

Så tar dere to det neste året slik det faller seg, og tar neste jul etter hvor dere da står som par og i forhold til hans og ex'ens barn.

Har du funnet deg en mann med barn, og jeg tipper de er i barneskolealder, så er det viktig at de har pappa'n sin tilgjengelig både for å gjøre fine juleting sammen med, men også for å gjøre sånne pappating som ikke nødvendigvis mammaer gjør (kjøre råfort med kjelke ned den brattest bakken, skaffe det råeste fyrverkeriet og sånne litt mer typiske pappa ting som barn elsker fordi det er spennende).

Så koser du deg denne julen, sammen med dem du har pleid feire jul sammen med. Puster ut, slapper av og gleder deg til dere sees igjen.

[Bachata]

Jeg er enig i at barna skal komme først, men synes de får falske illusjoner om at mamma og pappa fortsatt er kjærester. Mulig jeg tar feil, og jeg antar jeg må svelge noen kameler.

Jeg tviler sterkt på at barna får noen falske illusjoner om at mamma og pappa fortsatt er kjærester bare fordi de feirer jul sammen en gang i året, og faktisk fikser å være sammen i andre familiesammenhenger...

du må tenke på at barna vet at foreldrene bor en halvtime fra hverandre, barna vet at mamma og pappa ikke er ett par, og barna vet IKKE hvem du er enda.

Å ønske at far skal droppe julefeiring med sine egne barn pga en kjæreste han har vært med i kun 6 mnd, og som også er ett avstandsforhold så dere antagelig ikke ser hverandre så mye i hverdagen, er å forvente altfor mye ja.

Om det er for mye for deg å takle både ett avstandsforhold OG ett forhold med en som har barn fra før, og som tydeligvis har ett godt samarbeid med barnas mor, så bør du tenke litt seriøst over om det er verd å fortsette ja. Når du er med en som har barn, så vil du aldri være nr.1, han SKAL ikke prioritere deg foran barna sine, og spesielt ikke i spesielle anledninger som er typisk familierelatert.

Dersom dere forblir sammen, og etterhvert blir ett etablert par, så vil det på sikt bli naturlig at du er en del av familiedager og barn, og når barna er hos mor, så vil jo du være førstepri, men så lenge dere ikke er et etablert par som har vært lenger sammen og vet at dette VIL dere, så må du nok svelge de kamelene ja.