Jul med kjæresten? Veldig såret.

[Gjest Julefin]

Jeg er utrolig lei meg fordi kjæresten min etter 3 år ikke vil feire jul med meg og min bittelille familie. Det er et spesielt år der vi har opplevd mye sorg, og der sønnen min på 7 år mistet pappaen sin. Kjæresten min er en flott fyr, men han mener at moren hans blir så lei seg hvis han ikke feirer julen hjemme (han er 41 år og har aldri feiret jul uten sin nære familie) at han er nødt til å bli der. De er en nokså stor familie og han har andre søsken som også er der i julen. Vi kunne vært der, men min mor ønsket ikke det da det blir for ny familie for henne, hvilket jeg kan forstå, og for egen del og min sønns del blir det også litt mye med jul borte i år. Det er uansett ikke aktuelt å la min egen mor feire julen alene fordi jeg skal være hos kjærestens familie.

Jeg forstår godt kjæresten min sin indre konflikt mellom oss og familien sin, men vi skal til å flytte sammen på forsommeren og jeg forstår ikke at han kan la oss feire alene akkurat i år (vi blir moren min, sønnen min og meg), at han kan gjøre det mot sønnen min, akkurat i år. Jeg vet ikke lenger om jeg tør å satse på denne mannen ut fra de prioriteringene han gjør, fordi det sårer meg så veldig, men samtidig er det "bare" en jul. Til historien hører også at vi ikke rekker å se hverandre så mye i hverdagen, spesielt denne høsten har det vært knapt, og at jeg så frem til en rolig og varm og nær tid sammen med ham, og med tanke på den familien vi ønsker å bli. Vi har ikke feiret jul sammen tidligere heller.

Jeg føler at han velger bort sønnen min, og det i et spesielt tøft år for oss. Vi har ønsket ham velkommen med åpen dør og gitt ham en familie. Hva ville dere gjort? Gått? Eller legger jeg for mye krav og forventninger til fellesskap?

[Gjesten]

Hvis dere ikke har flyttet sammen ennå, synes jeg det er litt i overkant å kreve at han skal droppe sin egen familie i julen for å være med din.

[Gjest gjest17]

Jeg synes han gjør seg vanskelig. Det da veldig vanlig å bytte på hvor man feirer jul, at man tar annenhvert år hos min/din familie. Iallefall nå som du er i den situasjonen du er synes jeg han kunne feiret med dere.

[AnonymBruker]

Har han forstått hvor mye dette betyr for deg? Prøv å prat med ham, en rolig og ordentlig samtale mellom bare dere to. Fortell ham det du skriver her, hva du føler, at det har vært et spesielt tungt år, at det hadde betydd mye for sønnen din, at du hadde gledet deg til å feire med han. Jeg forstår deg veldig godt, jeg hadde nok også tenkt sånn som deg, selv om det faktisk bare er en dag Bor familien hans langt unna din? Er det sånn at du/han må reise bort eller kan han feks være hos moren på dagtid, og så komme til dere på kvelden?

Anonym poster: 0e2e6411c16ae99f05d433bf686066e2

[Tropic]

Jeg synes ikke du kan kreve det av han. Skjønner at du føler han svikter dere. Hadde dere hatt felles barn hadde jo saken vært helt annerledes Jeg kan også skjønne at han vil feire jul med sin familie. Dere er jo heller ikke samboere, men "kun" kjærester. Gift eller felles barn er saken helt klar, da feirer man sammen, men når dere er kjærester og ikke bor sammen enda så må du også se hans side av denne saken, at han gjerne vil feire med sin familie.

Eventuelt, hva med å dele juleaften? Dere spiser grøt til hans familie og feirer resten til dere?

Endret 4. desember 2012 av Tropic

[Gjest annemor30]

Etter 3 år som kjærester og han er 41 så ville jeg revurdert helle gubben! Han kommer aldri til å droppe sin egen familie.

[Gjest jdt123]

du synes at det er heeeelt uakseptabelt at han velger å feire med sin familie,men at det er greit at du feirer med din?......jøss......... ser ut som han prioriterer sin familie, og du din. sånn er det.

du nevner mye om sønnen din.du vil at kjæresten skal være en slags farsfigur eller? sønnen ditt og sønnen datt... det er jo bare sønnen og moren din du tenker på!

[Gjest Silvermist]

For meg er julen min "min", om du skjønner.

Jeg feirer med min familie, om sabmoeren min vil komme er han hjertelig velkommen, men jeg blir hos min familie hele julen. Jeg bor ikke i hjembyen min for tiden, så å skulle tibringe julen med nær familie er noe jeg ser veldig frem til.

Med andre ord, jeg forstår kjæresten din, selv om jeg også kan skjønne at du blir lei deg.

[Havbris]

Jeg synes mannen kunne ha strukket seg litt for å imøtekomme dine behov akkurat nå, selv om dere ikke har flyttet sammen ennå. Dere er i en litt spesiell situasjon nå og mange mennesker blir gjerne spesielt sårbare i julen. Det burde mannen se.

Slik jeg ser det så planlegger dere en fremtid sammen og på et eller annet tidspunkt må jo mannen løsrive seg fra moren sin når det gjelder julen. Hvis moren blir lei seg hvis han ikke feirer jul hos henne i år - hvordan blir det da neste jul.

Varsellampen blinker mest på det som har med forholdet mellom han og hans mor, og hvor hans lojalitet er selv om det "bare er jul".

[Gjest Julefin]

Har han forstått hvor mye dette betyr for deg? Prøv å prat med ham, en rolig og ordentlig samtale mellom bare dere to. Fortell ham det du skriver her, hva du føler, at det har vært et spesielt tungt år, at det hadde betydd mye for sønnen din, at du hadde gledet deg til å feire med han. Jeg forstår deg veldig godt, jeg hadde nok også tenkt sånn som deg, selv om det faktisk bare er en dag Bor familien hans langt unna din? Er det sånn at du/han må reise bort eller kan han feks være hos moren på dagtid, og så komme til dere på kvelden?

Anonym poster: 0e2e6411c16ae99f05d433bf686066e2

Han vet godt om mine følelser og tanker rundt dette. Jeg har sagt at det betyr mye og at det gjør meg usikker. Sønnen min liker kjæresten min veldig veldig godt, beundrer ham og ser opp til ham, så jeg synes det også er tungt akkurat i år, av den grunn. Pappaen hans døde og han er i sorg, vi trenger mest mulig hygge i jula! Men jeg vil jo ikke presse ham til å velge, sette hardt mot hardt, men egentlig føler jeg nesten at denne prioriteringen er kroken på døra for min tillit til ham som familiemann. At han egner seg best til å ha et liv som ungkar der han kan komme hjem til moren min en gang i uken og i julen.

Det lar seg dessverre ikke gjøre å splitte opp dagen, p.g.a avstand. Men godt forslag!

[challenger]

Skjønner han litt jeg. Er sånn selv, det skal MYE til for at jeg ikke feirer jul med MIN egen familie. Hittil har det enda ikke skjedd. Og helt ærlig ser jeg virkelig ikke problemet med at dere feirer hos hver deres familie, du har jo i det minste familien din!

[AnonymBruker]

Dere er bare kjærester. Slett ikke unormalt å feire jul hver for seg til man har barn sammen.

Anonym poster: 44b6d96b4c41bd2fc5621c951f91acdd

[Gjest Julefin]

Det skulle stå "moren sin" i mitt forrige innlegg...

[Gjest Mann på 47]

Jeg er utrolig lei meg fordi kjæresten min etter 3 år ikke vil feire jul med meg og min bittelille familie. Det er et spesielt år der vi har opplevd mye sorg, og der sønnen min på 7 år mistet pappaen sin. Kjæresten min er en flott fyr, men han mener at moren hans blir så lei seg hvis han ikke feirer julen hjemme (han er 41 år og har aldri feiret jul uten sin nære familie) at han er nødt til å bli der. De er en nokså stor familie og han har andre søsken som også er der i julen. Vi kunne vært der, men min mor ønsket ikke det da det blir for ny familie for henne,

Du velger jo like mye vekk som ham å feire jul sammen. Jeg forstår ikke forskjellen. Hvorfor er det greit at du absolutt skal feire med din mor men han ikke kan feire med sin?

[Knitcat]

Etter 3 år som kjærester og han er 41 så ville jeg revurdert helle gubben! Han kommer aldri til å droppe sin egen familie.

Ja, jeg hadde ærlig talt også tenkt grundig over om han egentlig er mannen for meg. 41 år gammel og fortsatt ikke stand til å gjøre det lite ekstra som betyr uendelig mye for andre.

[AnonymBruker]

Hvis jeg var i kjæresten din sin situasjon, ville jeg valgt å feire med dere. Så lenge moren hans ikke trenger sitte alene på julaften... Jeg synes det er veldig hyggelig å feire sammen med min egen familie, men når jeg har vært samboer/kjæreste over tid har det vært naturlig - og koselig - å feire med hans familie også, eller ha med ham til min familie. Men noen har vel et veldig "rigid" forhold til hvordan de synes jula skal være, uten at det trenger være en sammenheng med at de er egoistiske ellers... vil jeg tro

Anonym poster: 83e77f77e9472e6fd4b15df9d2c999e2

[Knitcat]

Du velger jo like mye vekk som ham å feire jul sammen. Jeg forstår ikke forskjellen. Hvorfor er det greit at du absolutt skal feire med din mor men han ikke kan feire med sin?

Moren til TS kommer til å sitte alene. Svigermor har storfamilien der uansett...

[Gjest Julefin]

Du velger jo like mye vekk som ham å feire jul sammen. Jeg forstår ikke forskjellen. Hvorfor er det greit at du absolutt skal feire med din mor men han ikke kan feire med sin?

Fordi moren min da ville blitt alene på julaften. Vi har mistet familiemedlemmer i år. Min kjærestes familie er stor og han har søsken og andre som er der for moren hans. Det er jo en viss forskjell?

[Gjest monkey]

Du velger jo like mye vekk som ham å feire jul sammen. Jeg forstår ikke forskjellen. Hvorfor er det greit at du absolutt skal feire med din mor men han ikke kan feire med sin?

enig med gjest mann 47

[Gjest bamse]

du hadde jo et valg kjære deg... DERE alle 3 kunne vært sammen med hans familie og hygget dere,men nei, dere vil heller være 3 og sitte og sutre over at HAN velger moroa... herregud...