ventetid familivernkontoret,Oslo.Grusom situasjon :'(

[AnonymBruker]

Jeg er gravid og skal føde om bare noen uker.

Og nå har det verst tenkelige (for meg) skjedd.. Han jeg elsket over alt,han jeg stolte på.. Han som skulle bli faren til barnet mitt har hatt et forhold bak ryggen min..

I tillegg har dette syke kvinnemennesket sendt meg og barnet i magen drapstrussel.

Jeg har vært livredd og knust siden..Så de siste dagene har gått til legevakt,akutt team og besøk hos psykiater..Ble vurdert lagt inn, men jeg ville være hjemme hos mamma..uff...dette gjør så vondt..tårene bare triller..

Har nå fått anmeldt saken og klarer ihvertfall å stå på beina..

I en sånn her situasjon, hvor lang tid vil det ta å få en time..?

Jeg trenger å prate med barnefaren, jeg trenger å få svar..Men jeg kan ikke det alene. Det gjør for vondt..

Anonym poster: 55b7a1ce10c377577f96c26555dd1cb0

[AnonymBruker]

ingen som vet? :'(

Anonym poster: de77209f09bb1e3a459b1a4d132b41fe

[AnonymBruker]

Vil tro du får time ganske raskt hvis du forklarer situasjonen, spesielt siden du skal føde snart. Jeg kan dessverre ikke noe om dette så det blir bare synsing fra min side.

Håper det blir bedre snart, det høres ut som en forferdelig situasjon å være i

Anonym poster: f29c5273665d633e94bde7aa59d4e6cc

[Gjest Gjest]

Ring Kirkens Familievernkontor : http://www.familievern.no/

Der får du time raskt. En slektning av meg var i lignende situasjon som deg for et år siden, og da fikk hun time der veldig fort, i løpet av et par dager. Dette var i Oslo. Selv om det ligger under kirken, er det ikke noe misjonering der. Slektingen min syntes ihvertfall de var fine å snakke med. Hun var der både alene og sammen med eksmannen. Lykke til!

[AnonymBruker]

Snakket med familievernkontoret nå.. de skulle se om de hadde noen avbestilninger imorgen

Jeg savner han så forferdelig mye.. hvorfor valgte han det her??

Er det et tegn om at han virkelig, virkelig angrer når det er han som vil prate med noen? Han har også ringt på leilighet så han kan flytte nærmere og være tilgjengelig for meg og babyen..

Søkt jobber i nærheten osv..

Han venter på at jeg ringer, han innfyller alle kravene mine nå.. han viser følelser for første gang på 2 år. Jeg føler at han angrer.. han har sendt beklagelses melding til moren min.. da jeg sendte melding og sa jeg kanskje ble lagt inn knakk han totalt sammen.. han kastet opp, han skammer seg.. da jeg møtte han så skalv og gråt han i alle timene vi var sammen.. han skjønner at han har mistet meg..

Forholdet vårt har vært dødt lenge og jeg er ikke uskyldig. Jeg har såret han mye, med ord.. sagt mye stygt, han har ikke følt at jeg elsker han. Nå skjønner han ikke selv grunnen til at han fant en annen..

Som sagt , han vil i terapi, noe han egentlig er imot, men han vil virkelig gjøre alt for å få meg tilbake.

Og jeg vil jo ha han tilbake.. om dette ikke hadde skjedd så hadde vi bare fortsatt å bo sammen uten å ha et forhold og slenge dritt til hverandre..

Uff.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, føler meg så sveket :'(

Vil jo bare være med han jeg elsker og han er villig til å gjøre alt for meg nå.. Vet bare ikke om det holder

Anonym poster: de77209f09bb1e3a459b1a4d132b41fe

[Marsipan]

Dette høres kanskje brutalt ut, men dere må bli voksne, slutte med drama og begynne å behandle hverandre med respekt. Ikke for din skyld, eller hans skyld, men for dette barnet som trenger både mammaen og pappaen sin!

Ditt, og deres, hovedfokus nå må være lille i magen! Og i valget mellom to foreldre sammen som behandler hverandre som dere gjør, og to foreldre hver for seg, tror jeg kanskje det siste er å foretrekke!

[Gjest GirlDreamer]

Hvis dere vil jobbe med forholdet og prøve å få det til å fungere så kan parterapi osv være en løsning. Kan også anbefale en bok som heter "Kjærlighetens 5 språk" av Gary Chapman, som forklarer om hvordan folk kommuniserer kjærlighet til hverandre. Kan hende det er så enkelt at dere har forskjellig kjærlighetsspråk. Her er en forhåndsvisning med noen av de første kapitlene på engelsk hvis du vil se om det er noe for deg/dere http://books.google.co.uk/books?id=ZAibPekZIRoC&printsec=frontcover&dq=5+love+languages&hl=no&sa=X&ei=Z9u9UPCbDOTG0QXPgoHACQ&ved=0CCsQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false

[Gjest Gjest]

Enig med Marsipan, bli voksne og slutt med dramaeet! Nå er det faktisk dere to som skal være de voksne..

Hvis han ikke har vist følelser på to år, forholdet deres har vært dødt lenge...hvorfor i all verden lager dere et barn da??

Og måten du selv sier du har behandlet han på, virker heller ikke som slik det skal være i et forhold der man velger å sette barn til verden.

Men nå er nå barnet allerede skapt, da er det på tide at dere blir voksne!

[La Guapa]

Kjære deg.

Dette klarer dere.

Som du selv sier: forholdet har vært dødt.

Nå er det bare å brette opp armene om dere vil satse!

DU må ta hensyn til livet i magen. At mannen din har vært utro er hardt, men ikke verdt å gå i psykose for.

Livet gir deg akkurat så mye som du klarer å håndtere.

Fokuser på å holde deg frisk og i balanse for babyen din. Så får tiden vise om du og mannen klarer dere gjennom dette. Det er mye som tyder på at han har lært leksa si.

Min mann og jeg har MANGE vennepar som har kommet igjennom utroskap på en grei måte. Så det går fint an.

Sett pris på det lille mirakelet du har i magen, gled deg til å møte det lille mennesket og fokuser på at ingen er døde og at dette kan repareres!

Lykke til