Jeg forstår ikke helt hva han vil...

[AnonymBruker]

Jeg ga ham et valg og han valgte at vi skulle ha pause men med forpliktelser til hverandre. Likevel ønsker han avstand. Jeg får liksom ikke sagt noe her... Vi har vært sammen i mange år (no kids) og har vært samboere noen av disse årene, og jeg ønsker jo å begynne å se mer framover. Sparing til hus/leilighet og sånt. Men han ønsker visst ikke det. Vi har et par problemer å jobbe med, og jeg er villig til å fikse det (vi har prøvd i over ett år) men når han ønsker avstand og pause, men ikke slutt, så forvirrer det meg.

Vil han ha meg eller ikke? Jeg tror ikke jeg klarer å ha pause og avstand mens vi fortsatt er forpliktet til hverandre. Det føltes litt som å sitte i fengsel og ikke kunne få møte kjæresten eller i det hele tatt få flørte med andre folk. Litt som å være i sølibat eller hva man sier...

Hva gjør jeg egentlig?

Anonym poster: 95c16a3e96bf9deccd68963cdd5172ad

[mckinley]

Har han sagt klart og tydelig at han ikke ønsker slutt?

Du skriver at du er villig til å løse problemene og jobbe videre. Er han det?

Nå vet ikke jeg noe særlig om forholdet deres, men utifra det jeg leser syns jeg han setter deg i en ganske urimelig og lei posisjon ved å holde deg på vent og gi såpass uklare signaler. Han ser tydeligvis ikke den fremtiden med deg som du ser med ham, og det er selvfølgelig kjempevondt for deg, men hvis han ikke er der nå, hvor stor er sjansen for at han noen sinne vil være der?

[AnonymBruker]

Dette ble plutselig veldig rart. Og jeg er sjokkert og såret over hvordan han snakker til meg nå. Vet ikke hva som skjedde, men det er nok slutt nå. Så dette innlegget kan være det samme nå

Anonym poster: 95c16a3e96bf9deccd68963cdd5172ad

[Gjest Gjest]

Jeg var sammen men jenta mi i 6 år. Pluttselig en dag så kom hun ikke hjem. hun trengte tid. Hun svarte ikke på telefoner, ikke på sms og ingenting. Hun sa tilslutt at hun trengte tid alene, bare noen dager eller noe. Gikk en uke så skjønte jeg jo greia. Hun var ferdig med meg. Jeg fortjente bedre for jeg hadde gjort alt for den jenta. Jeg ønsket å leve med henne, men ønsket må jo være gjensidig. Det eneste jeg angrer på er at jeg kanskje tok henne litt for gitt fordi det gikk litt vane i en del ting. Men slik var det fra hennes side også.

Ahh.. sikkert ikke noe relevant svar, men når den andre parten trenger tid og trekker seg unna, så bør du se hva det går i.. Du fortjener noen som ikke nøler, men som kun vil ha deg!

[AnonymBruker]

Ja, situasjonen er vel litt lik her å. Men samtidig ikke. Han har lenge måtte jobbe med ting og jeg har stått ved hans side uansett hva. men han har tatt det for gitt for lenge og jeg har tilslutt tvilt på om jeg klarer å være sammen med han mer og takle alt han kommer med.

Så fikk vi snakka litt istad nylig og jeg sa at jeg er litt sliten av å måtte vente osv hele tiden. Han har ikke ønskt å gjøre det slutt, så det var vel mer at jeg ga litt opp. Men samtidig var det han som plutselig bare snakka til meg som en drittsekk. En fyr jeg ikke kjenner igjen. Det gjør jo altting bare mye verre når jeg ikke syns jeg fortjener det etter å ha stått ved ahns side så lenge og gjort alt for å få det til å fungere. Føltes som han bare kastet alt tilbake rett i trynet p meg.

Men fikk han til å ringe tilslutt for å avslutte det skikkelig. Jeg tror han havnet i forsvarsposisjon eller noe, men uansett så fikk jeg endelig tatt meg mot og si at det er slutt. han ble seg selv igjen ig snakket ordentlig med meg før vi la på.

Så nå er det nok slutt. Håper ikke jeg er svak og går tilbake om kort tid... er så sliten og orker ikke å bli såra mer. Det er så vondt. Og spesielt nå vil jeg jo bare nyte at jula nærmer seg osv.

Anonym poster: 95c16a3e96bf9deccd68963cdd5172ad

[Gjest Gjest]

Høres veldig likt ut med mitt forhold også ja. Jeg var vel som du skjønte av posten over, i en nogenlunde samme situasjon hvor jeg måtte finne meg i ganske mye, men til slutt ble det føleselsmessig for vanskelig og jeg måtte bite i det sure eple å gjøre det slutt. Dette er kun litt over 2 uker siden, og vi har snakket senere på telefon og jeg har holdt på å si til henne hver gang at jeg vil ha henne tilbake. Men det vet hun. Man må bare være sterk og tenke MYE på seg selv. Man skal ikke ha det slik. Det heter i gode og onde dager. Jeg kunne aldri bare stikke av på den måten. Det kunne sannsynligvis ikke du heller for det virker som du bryr deg masse om han. Jeg ønsker deg masse lykke til og håper du klarer å kose deg litt i jula hvertfall! Det blir bedre tider og du har masse godt i vente