Spikern i kista for vennskapet

[Gjest sukk]

Jeg mener det, at når en venn/venninne ikke lenger kan bry seg med å invitere deg til burdagen sin, da er vennskapet over.

Har nettopp fått en eks-venninne. Hun vet det kanskje ikke enda, men om jeg nå skulle tilfeldigvis treffe på henne, hvordan skal jeg få sagt akkurat hva jeg synes om måten jeg blir behandlet?

Skal jeg bare kjefte å smelle, eller bare ignorere?

[Gjest agurk]

Eller være voksen nok til å ta det opp på en skikkelig måte?

[Gjest Anonymous]

huff, å ikke bli bedt på bursdag av ei vennine er et sikkert tegn dessverre. du kan jo bare spøre hvorfor- du kan ikke tvinge folk til å like deg...

skjønner du er skuffet og dypt såret!...

[Gjest Anonymous]

Mest sint egentlig. Hun har alltid vært veldig egoistisk, men jeg har akseptert det, fordi jeg likte henne godt.

Men, etterhvert som hun blir eldre, blir hun bare mer og mer selvopptatt, og jeg gidder ikke synes synd på henne når hun gjør de samme feilene om og om igjen.

Hun bryr seg heller aldri med å spørre om hvordan jeg har det. Og jeg har hatt det mindre bra i noen måneder nå.

Så, jeg har stillt opp for henne mye, og hørt henne arbeide seg igjennom tabbe etter tabbe, men dette her.

Det var dråpen. Nå er det over! Har ingen hensikt å sette seg ned å diskutere det. Noen ganger så bare vet man at det er over.

Det er grenser for mye dritt en skal tåle.

[Suzy]

Vet du hva - jeg syns du kan si det til henne jeg.

Godt mulig hun er en umoden egoist som ikke kommer til å ta hintet uansett, men du kan iverfall vise deg som et modent og reflektert menneske og gi henne beskjed om hva som er problemet ditt.

Si at du ikke gidder mer og hvorfor - saklig.

Det burde, om ikke noe annet, sette henne på noen tanker om oppførsel osv - og det er å gjøre henne en tjeneste

[Gjest Sukk]

Suz, det er sant!

Takk for alle synspunkter!

[Gjest Anonymous]

Kutter du ut vennskapet fordi du ikke ble invitert i selskap på bursdagen hennes?

Hadde hun selskap da?

Hvilke andre kriterier ligger til grunn for at du "gjør det slutt" på vennskapet?

Hvor gamle er dere om jeg får spørre?

[Gjest Anonymous]

Kutter du ut vennskapet fordi du ikke ble invitert i selskap på bursdagen hennes?  

Hadde hun selskap da?  

Hvilke andre kriterier ligger til grunn for at du "gjør det slutt" på vennskapet?  

Hvor gamle er dere om jeg får spørre?

Ta nå å lese det andre innlegget, klarer du det?

For hvis du gjør det, så skjønner du kanskje litt bedre hvorfor.

Og ja, jeg mener at det er ikke gode venner som nekter deg å ta del i festligheter. Og man trenger ikke sånne venner.

Hvis du synes det er greit å bli behandlet som dritt, så må du jo bare bli det da.

[Gjest Tåpelige meg]

Uff, jeg trodde et øyeblikk du snakket om meg, men jeg lot være å feire bursdagen min, så da kan jo ikke det stemme...

Grunnen til at jeg lot være er dårlig råd, og siden jeg er sånn "alle eller ingen" type når det gjelder festligheter så droppet jeg det altså.

[AlleyCat]

Ta det opp med henne og fortell hva du føler.

[Gjest gjest1]

Jeg mener det, at når en venn/venninne ikke lenger kan bry seg med å invitere deg til burdagen sin, da er vennskapet over.

Har nettopp fått en eks-venninne. Hun vet det kanskje ikke enda, men om jeg nå skulle tilfeldigvis treffe på henne, hvordan skal jeg få sagt akkurat hva jeg synes om måten jeg blir behandlet?

Skal jeg bare kjefte å smelle, eller bare ignorere?

Jeg skjønner ikke hva du mener? Du er sint fordi du ikke ble bedt i bursdag? feiret hun stort eller lite?

Jeg inviterer aldri noen i bursdag, de som vil og vet jeg har bursdag er velkommne på kake og kaffe. Men jeg annonserer det ikke. og kommer heller ikke til å gjøre det nå i vår, på 30 årsdagen.

Hvor ofte har dere kontakt? det virker ikke som dere ser hverandre hver dag, får å si det sånn.

Kommunikasjon går begge veier...

[Gjest Anonymous]

Stor fest, invitert masse folk, bl.a. en kollega av meg som hun ikke kjenner så godt, men ikke meg altså...

[Gjest Anonymous]

Vet du hva - jeg syns du kan si det til henne jeg.

Godt mulig hun er en umoden egoist som ikke kommer til å ta hintet uansett, men du kan iverfall vise deg som et modent og reflektert menneske og gi henne beskjed om hva som er problemet ditt.

Si at du ikke gidder mer og hvorfor - saklig.

Det burde, om ikke noe annet, sette henne på noen tanker om oppførsel osv - og det er å gjøre henne en tjeneste

Veldig enig med Suzy ( det var jo uvanlig )

De riktig gode vennene jeg har tar jeg opp alt med.

Vi tåler og høre fra hverandre hvis den ene har gjort noe som den andre ikke setter pris på etc, det er også derfor jeg har hatt disse vennene så lenge jeg har og jeg vet at jeg kan stole på de i tykt og tynt og at de altid er ærlige med meg :-)

[Gjest Madam Felle]

Det kan jo hende hun ikke ser på deg som en like god venninne som det du ser på henne. Jeg tviler på at jeg hadde snakket med henne, for jeg hadde også blitt skuffet. Tror jeg ville ventet til hun tok kontakt, men da tatt det opp med henne. Bare for å vite hvorfor.

Det er jo ikke normalt at en ikke inviterer en god venninne, om du da ikke har gjort henne noe i det siste som du ikke vet om. Knaksje noe å tenke på, og da kan det være lurt å ta tingene opp med henne.

[lillemy74]

Jeg skjønner at det er vanskeli. Jeg har en nabo, jeg og henne kom veldig godt overens, og fikk etterhvert en utrolig god og real venninne i henne.. Men nå virker det som at hun har brutt det vennskapet. Har hørt andre si ting som ikke er bra som hun skulle ha sagt om meg og min samboer.... Jeg lurer og om jeg skal foreta meg noe i min situasjon.?.?.? Jeg synes det er veldig domt å miste henne.. Vi har barn som er like gamle og gode lekekamerater..

[Gjest sukk]

Det kan jo hende hun ikke ser på deg som en like god venninne som det du ser på henne. Jeg tviler på at jeg hadde snakket med henne, for jeg hadde også blitt skuffet. Tror jeg ville ventet til hun tok kontakt, men da tatt det opp med henne. Bare for å vite hvorfor.

Det er jo ikke normalt at en ikke inviterer en god venninne, om du da ikke har gjort henne noe i det siste som du ikke vet om. Knaksje noe å tenke på, og da kan det være lurt å ta tingene opp med henne.

Har jo visst hele tiden at hun ikke kvalifiserte seg til bestevenninne, men

jeg har vært en god venninne for henne, og en gang var hun en god venninne for meg også. Men de dager er forbi.

Vi sees ikke så ofte, men når vi har møttes, så har alt handlet om henne. Hun sluttet å spørre om hvordan jeg egentlig hadde det, og hun hadde aldri tid til å komme på besøk. Det var alltid noe som var viktigere enn meg. Som f.eks, når hun kunne snakke om seg selv. Og bare seg selv. Og når hun var ferdig med det, måtte hun dra sin vei.

Vel, de dager er forbi. Dette vennskapet er over.

Og skulle jeg nå møte på henne en dag, så kanskje jeg sier til henne at det ikke har noen hensikt å late som vi er venninner lenger, fordi det er vi ikke.

Jeg finner meg ikke i hva som helst, for et vennskap der jeg ikke har noen betydning.

Og det burde ingen gjøre.

[Gjest ToLazyToLogOn]

Vi har barn som er like gamle og gode lekekamerater..

Det er alltid trist, når mennesker man følte man kunne stole på, viser at de ikke var de man trodde de var.

Beskytt deg og barna dine, hold deg borte fra denne damen.

Vær bare glad for at du fant ut hvordan hun var ganske tidlig, istedet for at du betrodde deg til henne i mange år, for så å se hennes sanne ansikt.

[:-) anna]

Du har jo ingenting å tape på å ta det opp med henne. Og kanskje hun har godt av å finne ut at hun er så egoistisk som du sier.

Faktisk så tror jeg det er sunt å sette grenser for hva man finner seg i/ikke finner seg i, og ta oppgjørene som følger med det.

Om du synes det er vanskelig kan du vel skrive et brev eller noe.

Nå det er sagt så hadde jeg stor fest på bursdagen min i fjor. Jeg har veldig spredt vennekrets og jeg har fremdeles mareritt om at jeg har glemt noen. Bare fordi jeg midt oppe i alt sammen ikke husket akkurat dem. Det har heldigvis ikke vist seg så langt. (Om da ikke du er en venninne av meg... :-( )