Tiltrekker meg feil gutter

[AnonymBruker]

Hei:)

Jeg er en 26 år gammel kvinne, som begynner å bli lei singeltilværelsen. Mitt problem er at jeg ikke vil ha de mennene som liker meg. Jeg tror kanskje grunnen til dette er at hvis jeg blir interessert/betatt av en mann trekker jeg meg tilbake i stedet for å vise interesse. Jeg føler meg også innpåsliten med en gang jeg snakker med en jeg liker av det motsatte kjønn.

Mange kan nok se på meg som overlegen fordi jeg trekker meg bort på denne måten. Jeg tror rett og slett jeg er så redd for å drite meg ut foran noen jeg er interessert i at jeg tier stille når jeg er i nærheten av dem. Derimot føler jeg det er tryggere å ha en samtale med noen jeg overhodet ikke er interessert i, og dette har ført til flere tilfeller der denne personen har blitt interessert i meg(fordi jeg har vært så naturlig og avslappet).

Hvordan kan jeg overvinne denne frykten min?

Anonym poster: 49eff7d23af5a8ebfb9bd31ff8aa65bc

Anonym poster: 49eff7d23af5a8ebfb9bd31ff8aa65bc

[PanLi]

Oi, om jeg kjenner igjen dette!

Jeg har også samme tendensen til å "fryse" overfor de jeg virkelig liker, og samtidig ha lett for å tøyse, flørte, "rufse på" og være meg selv rundt de jeg ikke er betatt av.

Kan godt forstå at dette kan virke forvirrende på mennene...

Generelt så ser jeg at noen av tingene jeg gjør med mennene jeg har vennesonet (gode jentevenner også - men det blir jo noe annet igjen) f.eks at jeg tar dem mye på armen når jeg snakker til dem, ser dem mye i øynene, klapper dem på hodet/skulderen, sier de er greie/fine/søte/morsomme, "poker" dem mye, eller avslutter en klem med et lett dobbelklapp - da er det venneklem, ikke kjæresteklem hehe. Dette er altså noen av mine "jeg liker deg" signaler, som jeg gjør med mennesker jeg liker og er trygge på!

Jeg forsøker å løse denne prestasjonangsten overfor kjekke menn med å prøve og overføre mine "jeg liker deg" signaler til dem. Altså gjøre de samme tingene; rufsingen, klappingen, si de er fine, poke dem i siden, erte og egle... Hvis de ikke gjengjelder - så var det jo bare mine vanlige "jeg bare liker deg" -signaler! Så. Ingen fare! ..for det jeg har sett, er at kontakten uansett må starte med at de får med seg at jeg liker dem! Og at det går over i tiltrekning/interesse-signaler, det har jeg funnet ut at jeg ikke behøver å øve meg på - for det skjer jo av seg selv - det er jo tross alt denne tilnærmet automatiske reaksjonen jeg må "overstyre" for å i det hele tatt vise interesse for guttene!

... Er det slik det skjer med deg også? F.eks har jeg observert at når jeg først skal klemme en jeg er interessert i, så merker jeg at klemmen er mer forsiktig, men lenger, jeg har dypere pust (liksom..drar inn lukten av ham, haha - helt rart, men det bare skjer!), jeg ser gjerne fort på ham - men så vekk (for jeg blir så aktivert, og må regulere meg selv ned ved å se vekk!), og så... ingen vennskapelig klapp etterpå Hehe. Men sender mange små blikk og smiler veldig mye

Så. Jeg har funnet ut at det beste er å angripe situasjonen "som om" de kjekke guttene er noen jeg har vennesonet og ikke er interessert i.. hehe Da! Funker det iallefall bedre for meg

...men det tar altså tid å overstyre sånne automatiske reaksjoner - og jeg øver meg stadig! Det er ikke en lett jobb, og krever at en våger å prøve og feile Masse lykke til!

håper det var litt svar!

[Odriks]

Tror du kan roe ned med smileys.

[PanLi]

Endret 4. desember 2012 av PanLi

[Gjest Darthoven]

"Jeg flørter og koser og nusser på de mennene jeg ikke liker! Hva kan jeg gjøre!?"

Jeg er ingen ekspert, og det er mulig dette er en radikal og vill idè, men hva med å flørte, kose og nusse på de mennene du liker?

[AnonymBruker]

Hei:)

Jeg er en 26 år gammel kvinne, som begynner å bli lei singeltilværelsen. Mitt problem er at jeg ikke vil ha de mennene som liker meg. Jeg tror kanskje grunnen til dette er at hvis jeg blir interessert/betatt av en mann trekker jeg meg tilbake i stedet for å vise interesse. Jeg føler meg også innpåsliten med en gang jeg snakker med en jeg liker av det motsatte kjønn.

Mange kan nok se på meg som overlegen fordi jeg trekker meg bort på denne måten. Jeg tror rett og slett jeg er så redd for å drite meg ut foran noen jeg er interessert i at jeg tier stille når jeg er i nærheten av dem. Derimot føler jeg det er tryggere å ha en samtale med noen jeg overhodet ikke er interessert i, og dette har ført til flere tilfeller der denne personen har blitt interessert i meg(fordi jeg har vært så naturlig og avslappet).

Hvordan kan jeg overvinne denne frykten min?

Anonym poster: 49eff7d23af5a8ebfb9bd31ff8aa65bc

Anonym poster: 49eff7d23af5a8ebfb9bd31ff8aa65bc

Dette er som å lese om meg selv... Jeg forstår hvordan du har det, jeg har akkurat det samme problemet. Menn jeg liker, de holder jeg meg unna istedenfor å prate til de. Mens menn jeg ikke liker på samma måte de prater jeg med hele tiden. Og det viser seg gang på gang at ALLE mennene jeg er meg selv til og avslappet til de faller for meg.

Jeg har nå snudd taktikken min, og har heller begynt å prate mer med de jeg liker selv om det er nervepirrende til tider. Det viser seg at menn liker kvinner som er seg selv, så vær avslappet å prat me de du liker. Du vil garantert kjenne se en stor forskjell.

Jeg veit det er klein. Jeg pleier å late som jeg snakker med noen helt vanlige menn når jeg prater med noen jeg liker, jeg prøver rett og slett å være meg selv. Å bruke humor og le masse det vekker som regel ALLTID oppmerksomheten fra mannen du liker

Anonym poster: f003d0ce7d4d88adbc78a3f5f1694c60

[AnonymBruker]

Tror du kan roe ned med smileys.

ENIG

Anonym poster: f003d0ce7d4d88adbc78a3f5f1694c60

[Yme]

Tror du kan roe ned med smileys.

Det er viktig å få sagt ifra :kyss2: :kyss2: :kyss2: :kyss2: :kyss2: :kyss2: :kyss2: :kyss2:

Oi, om jeg kjenner igjen dette!

Jeg har også samme tendensen til å "fryse" overfor de jeg virkelig liker, og samtidig ha lett for å tøyse, flørte, "rufse på" og være meg selv rundt de jeg ikke er betatt av.

Kan godt forstå at dette kan virke forvirrende på mennene...

Det er forvirrende for alle, og er vel stort sett det eneste problemet normalt oppegående mennesker har, når det kommer til å finne seg kjæreste. Man blir nervøs, på en måte, så greier man rett og slett ikke oppføre seg naturlig, noe som ødelegger fullstendig... Det viktigste man kan gjøre, for å tiltrekke seg en bra partner, er å oppføre seg som den man er, uten å verken skjule eller legge til noe, for å imponere personen man liker.

[Cho Kon It]

Hva er det som rører seg i deg når du har truffet en du liker? Hva er det som gjør at du trekker deg bort?

Sikkert vanskelige spørsmål å svare på, men. Prøv så godt du kan

[Nettinettet]

Det viktigste man kan gjøre, for å tiltrekke seg en bra partner, er å oppføre seg som den man er, uten å verken skjule eller legge til noe, for å imponere personen man liker.

Spot on!

[Gjest Lurifix]

Hvordan kan jeg overvinne denne frykten min?

Jeg ble kvitt frykten for å drite meg ut foran jenter jeg liker ved å drite meg ut med en jente jeg likte. Jeg gjor og sa helt sykt cringe worthy ting. Sånn at hun trodde jeg var en helt sykt desperat taper. Hun hilser fremdeles på meg selv etter jeg har vært helt rar mot henne. Det er ganske morsomt.

[Gjest Svampebob1]

Det viktigste man kan gjøre, for å tiltrekke seg en bra partner, er å oppføre seg som den man er, uten å verken skjule eller legge til noe, for å imponere personen man liker.

Nøyaktig det jeg har kommet til og.

[sjonkelrolf]

Er det dette de kaller kvinnfolk-syndromet? Finnes det en kur mot dette? Virker på meg som at kvinnfolka har mesteparten av skylda for forviklinger som oppstår om hvem som er interessert i hvem osv. Dere er jo så forbanna uklare, ikke rart det blir håpløst for oss gutta