Det gjør så vondt...er det riktig?

[Gjest Line]

Hei dere.

Det føles ut som verden går under her...jeg har vært sammen med kjærsten min 1 år og vi har det utrolig fint sammen på alle måter, selvom vi har jobbet en del for å komme så langt. Her om dagen så fikk vi begge ett utbrudd på hverandre hvor vi ble sinte og sa ting vi ikke var fornøyd med i forholdet...vi tok noen dager fra hverandre og møttes for å prate.

Kjærsten min sier da at han føler problemet er at han ikke vet om han har de følelsene som sier at vi er riktige for hverandre, men at han heller ikke vet åssen dette føles... så dere, hvordan vet man det??

Han sa at han syntes vi hadde det fint sammen, gøy og at det var lett å være sammen, men vi er redde for å velge at dette er riktig eller ikke riktig.

Vi har bestemt oss for å møtes og prate om noen dager, og jeg har allerede begynt å forberede meg på et brudd med han det er helt jævelig...får ikke sove, går konstant rundt å tenker på han...og det gjør så vondt.

Jeg vil fortsette, og gi alt jeg kan...men det må jo komme fra han også, men når han er usikker på hva han føler eller hva han skal føle for at dette forholdet vil vare livet ut..er det jo ikke så lett!

Holder det ikke at vi er en bra match og har det kjemepfint sammen?? og de tinegne som ikke er like bra må jobbes med..tenker nå jeg.

Hva skal jeg gjøre for å beholde han og forholdet??

[venus_]

Trenger dere bestemme nå at det skal vare livet ut da? Det er jo ikke noe man vet med en gang.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke... men jeg merker godt forskjell på følelsene jeg har for min nye kjæreste og de jeg hadde for eksen. Med eksen var jeg nesten aldri helt sikker på om det var riktig, selv om det var mye gode følelser der i bra perioder. Med han jeg er sammen med nå føles det bare sånn at tvilen ikke er der (vi kommuniserer også mye bedre)... Nå har vi ikke vært sammen så lenge, og ikke truffet hverandre så veldig lenge av gangen, så jeg er vel sikker på at det kommer situasjoner hvor det vil være tvil og vanskelig - statistisk sett også et punkt hvor det føles riktig å gå fra hverandre? -, men det er likevel en grunnleggende forskjell i følelsen.

Ellers kan det jo handle om måten man krangler på også; om dere er for stygge med hverandre dør mye av den tryggheten og forelskelsen en kanskje hadde i utgangspunktet.

Også er det ikke alltid at det føles riktig selv om alt/mye er bra "teknisk sett". Kanskje kjemien ikke er bra nok over tid (for den ene eller begge), hvis man ikke har samme humor eller verdier kan en føle seg "halv" i et forhold som fungerer bra på andre måter.

Anonym poster: ee65ed5290990135dfd43b17de713ab1

[mckinley]

Det er lite man kan gjøre for å påvirke en persons følelser for en. Jeg forstår veldig godt hvordan du har det nå, det er nærmest en uutholdelig situasjon å gå rundt og tenke og vente slik som du gjør nå. Du er altså redd for at han skal finne ut at han ikke føler like sterkt for deg som han mener man bør i et forhold. Du skriver også at dere er redde for hva som er riktig og ikke riktig, er du også usikker?

Noen mener jo at når noe er rett, så føler man det i hele kroppen. Jeg er overbevist om at et menneske kan være rett for deg, men at du likevel kan føle glimt av tvil i forskjellige situasjoner. Hvis målet er å finne noen som er perfekt for deg på alle punkter, tror jeg du skal lete farlig lenge.

Vi mennesker har jo en tendens til å kjempe med nebb og klør først når vi aner at en katastrofe er på ferde. Føler du sterkere for ham nå fordi du er redd for å miste ham?

[Gjest Line]

TS her. Tusen takk for svar fra dere:)

Jeg har nok vært usikker i perioder på om det virkelig er riktig, men samtidig kan jeg ikke tenke meg en dag eller et helt liv uten han akkurat nå..og jeg er villig til å gi alt det jeg kan for at det kan fungere. Men som jeg sa til han så kan jeg ikke gi han fasitsvar på at dette er riktig og at det vil vare for alltid..

Han derimto er den usikre nå, han tenker vel at han MÅ ha den følelsen konstant..og når det ikke skjer, så blir han slik som dette. Han sier at alle kompisene sier at man vet når de ter riktig...og han derimot vet ikke om han føler de følelsene de snakker om.

Men både jeg og han vet at vi har det veldig bra! Det er kanskje noen ting som vi kan jobbe med for å få det bedre...men uansett,..det vi har er såpass spesielt at jeg tror ikke det er mulig å finne det noe annet sted.

-Vi får hverandre til å le og smile hver dag..vi har veeldig lik humor og tuller utrolig mye.

- vi har forskjellige jobber, men vi har samme type hobbyer og liker de samme tingene.

Det er helt forferdelig ja, å gå å vente slik..jeg vet jo ikke om det går den ene eller andre veien...hva skal jeg tro? men følelsen min sier at det blir slutt:( Og som dere sier, jeg kan jo ikke overtale han til å føle noe anner, jeg bare føler at han overtenker og tar feil....

[Gjest Line]

Jeg vil virkelig ikke at det skal bli slutt, men jeg har en magefølelse som sier at det blir det 100%....jeg føler meg svevende, som om jeg ikke eksiterer. Kan ikke se at det gjør så vondt for han.

[AnonymBruker]

Det er nok vondest å være den i forholdet som for øyeblikket eller generelt tviler minst En annen ting er at når man går gjennom sånne faser med tvil, vokser kanskje usikkerheten mellom dere og kan ødelegge på sikt. Hvis dere bestemmer dere for å være sammen må dere kanskje jobbe en del med å få tryggheten tilbake.

Anonym poster: ee65ed5290990135dfd43b17de713ab1

[Gjest Line]

Det har du rett i...det har skjedd noen ganger mellom oss. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg vil dette så sterkt, men jeg ønsker å ha han i livet mitt..og jeg vet at ha har det fint med meg. Han er noen år eldre og jeg tror han stresser litt med det....at han må være sikker. Han vil nok ikke ta noen sjangser.

Det er bare så vondt å gå rundt alene og tenek på han hele tiden..mens han tydeligvis har det greit!

Vurderer å si noe jeg også så jeg får HAN usikker..kanskje han skjønner noe da.

[Tropic]

Med x'en tenkte jeg stadig vekk; Er han riktig? Er det han jeg vil dele resten av livet med? Er jeg forelsket nok? Er vi lykkelige nok?

Med samboeren min har jeg ALDRI tenkt slik, så det sier meg at vi er riktige for hverandre, fordi jeg aldri stiller spørsmålstegn ved det og det tror jeg ikke han gjør heller. Så om han stiller mye spørsmålstegn ved det så er det kanskje underbevistheten hans som sier at det er feil? Denne tiden dere nå skal tenke litt så vil jeg anbefale deg å også tenke. Ikke la han gjøre all tenkingen og bestemme helt alene hva som skal skje, tenk om DU er sikker på at dere er riktige for hverandre også. Håper det ordner seg for deg, på en eller annen måte

[Gjest Line]

Jeg skjønner hva du mener...men hvorfor vil hele meg dette så sterkt da? hvorfor er følelsene så innmari sterke? hvorfor har jeg opplevd så mye med han enn noen andre? hvorfor blir jeg så sønderknust?

Jeg tror ikke det er noen andre riktige for meg, selvom jeg blir litt i tvil i og med at han er usikker...det er jo så kalrt ikke gøy. Men han er slik med andre ting også, han forstår ofte ikke sitt eget beste..også er det så typisk at han angrer når han skjønner det. Og det er ikke fair syns jeg...

vet ikke hvordan jeg skal klare å ikke ta han tilbake, når jeg så gjerne vil ha han??

[Gjest Line]

Han sier at han synes det er vanskelig å føre samtaler med meg og at han gjerne skulle hatt en feeling på at det var dette vi ville med livet...tror dere det går ann å gjøre noe med dette?!

Hvis vi klarer å komunisere vil vel kanskje den feelinga komme mer? jeg skjønner heller ikke hvorfor vi syns det er så vanskelig med åpen kommunikasjon...jeg føler at jeg blir litt nervøs for å fortelle han ting fordi jeg liker han så godt, så noe stopper meg...men med han vet jeg ikke.