Fordeling av sparepenger ved samboerskapsbrudd

[AnonymBruker]

Hei

Vi skal snart bli samboere, men har såvidt diskutert hvilke betingelser vi skal ha i samboerkontrakten og fordeling av sparepenger er en av dem. Hos oss så tjener jeg ca det dobbelte av det hun gjør, og jeg kommer til å sette av omtrent 120.000,- i året til sparing etter at alle faste og løpende utgifter er delt mellom oss, hun planlegger ikke nevneverdig sparing. Hun har luftet en mening om at disse pengene skal fordeles ved et eventuelt brudd, men blir dette egentlig rettferdig? Vi har ett barn sammen, så en viss fordeling av sparepenger er antagelig rettferdig. All annen formue som inventar og bolig skal fordeles da vi eier halvparten hver.

Hva mener dere, blir det riktig at sparepenger som erverves gjennom et samboerskap skal fordeles ved et eventuelt brudd?

Anonym poster: b86c9a0a0e7613a98154325b37e1ab51

[Gjest Gjest]

Hvis du har mulighet til å tjene så mye bedre enn henne fordi hun f.eks tar mer ansvar for barn og hus er det en ting (overtid, videreutdanning etc.), men hvis ikke mener jeg dine sparepenger er dine. Hun skal jo ikke tjene på at du f.eks har tatt en "bedre" utdannelse, eller har vært heldig å få en godt betalt jobb. Ville heller foreslått at dere deler utgiftene prosentvis etter lønn så lenge dere er sammen slik at den som tjener mer betaler litt mer i det daglige (dere legger sammen begges inntekt og ser hvilken prosentandel deres lønn utgjør av totalen, så deler dere fellesutgiftene etter samme prosentfordeling). Ville spurt henne hvordan hun har med penger igjen etter alt er betalt. Hvis hun nesten ikke har penger igjen, mens du kan sparre masse ved siden av ville jeg forselått å skjevdele utgiftene.

Min samboer tjener mye mer enn meg, men det kunne ikke falt meg inn å mene at hans sparepenger blir mine ved et evt brudd (jeg har dessuten mer sparepenger enn ham, så det ville jo vært å skyte seg selv i foten ). Vi deler alt likt likevel rett og slett fordi utgiftene er lagt opp etter min lønn, dvs. det jeg har råd til å betale halvparten av. Ville han hatt noe mer "fancy" måtte han betalt mer enn meg. Han har noen utgifter jeg ikke har (bl.a. bil som er hans, jeg har ikke lappen engang), så jeg gidder ikke kreve at han betaler mer når jeg har råd til å dele likt. Han betaler mer mat, men det er fordi han har mye dyrere vaner enn det jeg har, orker ikke ha dobbelt så høye matutgifter fordi han ikke gidder å sjekke priser og spiser snop og brus hver dag (takke meg til god forbrenning). Han har også en mye større del av lånet enn meg siden jeg hadde mye større egenkapital (kom fra tidligere salg før jeg traf fham), så det blir likevel "rettferdig".

[Gjest Naria]

Spar noe felles, til felles utgifter (buffer, ferie, bil o.l.) Resten spares hver for dere og deles selvsagt ikke ved brudd.

[AnonymBruker]

Spar noe felles, til felles utgifter (buffer, ferie, bil o.l.) Resten spares hver for dere og deles selvsagt ikke ved brudd.

Ja, vi har en felles brukskonto og planen er å ha en felles sparekonto (bufferkonto) også. Problemet er at hun kanskje ikke har så mye mer igjen etter faste utgifter og personlig forbruk.

Anonym poster: b86c9a0a0e7613a98154325b37e1ab51

[Zzyzx]

Dere burde absolutt vurdere å skjevdele daglige utgifter slik at hun også får mulighet til å spare litt. Nå vet jeg jo ikke hva situasjonen er hos dere, men hvis f.eks. du tjener såpass mye bedre at hun egentlig bor med bedre standard enn hun har råd til, så skjønner jeg absolutt at det kan være surt for henne å ikke kunne spare noe mens du legger av 100K i året.

[Gjest Memories]

Her tjener samboeren mer enn meg, og legger dermed mer av til sparing enn det jeg gjør. Dersom det skulle blitt slutt hadde jeg overhodet ikke forventet at han skulle ha delt noen av sine oppsparte penger med meg, og det syns jeg heller ikke din samboer kan forvente. Det er trossalt du som har vært flink og spart pengene, og da er det bare rett og rimelig at du skal beholde dem selv.

Forøvrig enig med brukeren over meg. Dersom dere har svært høye utgifter i forhold til hennes lønn kan det være lurt at du betaler litt mer enn det hun gjør ettersom du tjener bedre. Kommer selvfølgelig an på hvor mye mer du tjener enn henne og om hun har unødvendige faste utgifter hun kunne kvittet seg med for å spart mer. Her i huset får jeg utbetalt ca 14.000 og samboeren 20.000 eller rundt der. Vi deler alt likt, men hadde han tjent mer hadde han fått betalt mer også.

Endret 3. desember 2012 av Memories

[AnonymBruker]

Spar noe felles, til felles utgifter (buffer, ferie, bil o.l.) Resten spares hver for dere og deles selvsagt ikke ved brudd.

Dere burde absolutt vurdere å skjevdele daglige utgifter slik at hun også får mulighet til å spare litt. Nå vet jeg jo ikke hva situasjonen er hos dere, men hvis f.eks. du tjener såpass mye bedre at hun egentlig bor med bedre standard enn hun har råd til, så skjønner jeg absolutt at det kan være surt for henne å ikke kunne spare noe mens du legger av 100K i året.

Takk for svar.

Når sant skal sies så er hun vel ikke typen til å spare så veldig mye selv om hun har litt til overs en måned, så der er vi vel egentlig veldig forskjellige.

Anonym poster: b86c9a0a0e7613a98154325b37e1ab51

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg tror du har funnet deg en gullgraver. Er ikke normalt å tro at man skal få sparepengene andre har.

[Gjest Lille-pus]

Den rettferdige løsningen vil, slik jeg ser det, være følgende:

Jeg foreslår at dere 'skjevdeler' det som går til faste utgifter. Det betyr at dere tar utgangspunkt i samlet netto inntekt, trekker ut/trekker fra månedlig behov inn på en 'regningskonto, og så deler resten i to.

I ditt tilfelle vil det bety at du vil får en stor andel av disse faste utgiftene (muligens i kategorien 70- 80% ?)

Da får dere et inntrykk av hvor mye hver av dere må sette inn på felles regningskonto, og hvor mye som står tilbake på hver enkelt lønnskonto (et beløp som på denne måten vil bli rimelig likt for hver av dere).

Hva den enkelte så gjør med beløpet på egen lønnskonto etter overføring til regningskonto blir opp til dere.

I et slikt tilfelle er det ingen problemer å ha en felles sprekonto som dere setter inn ens beløp på begge to.

Da vil den kontoen ha blitt opparbeidet med 50/50 innskudd, og dermed også deles 50/50 ved et brudd.

Husk at ved samboerskap er det sameieloven som gjelder ved felles eie, ikke ekteskapsloven.

Dette betyr at det dere ikke står bokført med som eiere i fellesskap tilhører den som har anskaffet dette. En sparekonto i ditt navn, hvor beløpet kan spores tilbake til din lønnskonto vil være ditt, fra første til siste krone.

Så har det kommet noen nye regler rundt samboere med felles barn, men disse sitter meg ikke med i hodet så folk får være flinke å komme med korrigeringer og rettelser her

[Zzyzx]

Takk for svar.

Når sant skal sies så er hun vel ikke typen til å spare så veldig mye selv om hun har litt til overs en måned, så der er vi vel egentlig veldig forskjellige.

Anonym poster: b86c9a0a0e7613a98154325b37e1ab51

Jeg ville nok ikke gått med på å dele sparepengene mine hvis det er sånn at den andre parten ikke har "spareevner" i det hele tatt og bruker til det er tomt på konto. Da kunne jeg like gjerne kastet pengene ut vinduet.

[AnonymBruker]

Å skjevdele utgifter slik at begge har mulighet til å spare synes jeg er en god løsning, men at den som ikke gidder å spare fordi hun heller vil shoppe/sløse bort pengene skal nyte godt av at den andre er fornuftig er ikke rimelig etter mitt hode. Dere kan kanskje likevel ha en felles sparekonto hvor hver av dere setter inn etter evne (et prosentvis fordelt fast beløp?), hvor dere er enige om å dele likt dersom begge har fulgt opp innbetalingene gjennom forholdet. Men da mener jeg at du absolutt bør ha din egen sparekonto i tillegg hvor det antagelig er lurt at mesteparten av pengene dine går.

Min erfaring fra et samboerskap hvor vi hadde ganske forskjellig syn på sparing og forbruk, var at det som fungerte mest problemfritt var å ha separat sparing og ikke investere i noe særlig sammen. Da slapp vi å krangle om økonomi, og da forholdet ble slutt var det lett å fordele det vi hadde og ingen følte seg snytt eller utnyttet. Vi hadde ikke barn sammen, jeg vil vel mene at det, som du selv er inne på, er naturlig å putte en større andel av inntekten i fellespotten da - men da også bør det jo gå begge veier (etter evne).

Anonym poster: 6385051430db055d9a41dd5f71c971ea

[Leifern]

Dine penger er dine penger, men om hun gjør mer enn deg i husarbeidet og forbindelse med barnet, så bør det også telle på en eller annen måte. Om det ikke er tilfelle, så er i hvert fall dine penger dine penger.

[AnonymBruker]

Dine penger er dine penger, men om hun gjør mer enn deg i husarbeidet og forbindelse med barnet, så bør det også telle på en eller annen måte. Om det ikke er tilfelle, så er i hvert fall dine penger dine penger.

Jeg antar at hun kommer til å gå mer hjemme med barnet i starten ja, da hun har en mer fleksibel jobb pluss at hun er sykmeldt for tida, mens jeg har en typisk 40-50 timer pr uke.

Anonym poster: b86c9a0a0e7613a98154325b37e1ab51