Når man så sårt vil at forholdet skal funke!

[AnonymBruker]

Jeg er helt rådvill. Aner ikke hva mer jeg kan gjøre. I nesten et halvt år har og en mann mer eller mindre vært sammen. Det har vært mye frem og tilbake, men vi har alltid funnet sammen igjen, samme hva. Jeg er ubeskrivelig glad i denne mannen, og hodestups forelsket!

Selv om det har vært mange nedturer har jeg lyst til å gjøre absolutt alt for at forholdet skal fungere. Rettelse; jeg har gjort alt for at det skal fungere. Jeg har støttet, tilgitt, bare vist meg fra min aller beste side. Nå vet jeg ikke lenger. Er så sliten av å bli skuffet og såret gang på gang. Det er alltid ett eller annet som skjer. En ny dame, han føler seg ikke klar, han er usikker, ja lista er lang. Men det går ikke mange dagene før han angrer på dette og kommer krypende tilbake.

Sist vi gikk fra hverandre var jeg fast bestemt på at det var siste gang. Jeg sletta han fra alt. Facebook, telefon og ville ikke ha noe mer med han å gjøre, jeg var så sliten av alt. Det gikk litt over en måned uten noe kontakt. Så kom meldingen jeg har ventet på igårkveld. Han sier han tenker på meg konstant, at det er meg han vil ha og at jeg er "jenta i hans liv". Jeg er helt rådvill. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg svarte og sa det som det var at jeg savnet han også, men at jeg ikke orket mer frem og tilbake. Allerede idag igjen var han i tvil. Det skal forresten sies at dette ikke er en typisk player det er snakk om. Han lurer meg ikke, og er ærlig med en gang han er usikker på noe.

Jeg må komme meg videre, det veit jeg. Han er ikke bra for meg i det hele tatt. Men det er så forferdelig vanskelig, han betyr så utrolig mye for meg. Føler meg stokk dom som ikke har avsluttet dette før. Føler meg skikkelig svak når det gjelder han. Tenker på han konstant, og uansett hva jeg gjør så er det noe som minner om han.

Hva i huleste skal jeg gjøre? Skal jeg la det fortsette, gi han en siste sjanse og se om han virkelig vil forandre seg som han nå sier han vil? Eller skal jeg la det gå og dra meg selv igjennom det helvete det blir? Er det noen som har vært igjennom det samme hvor det faktisk har funket?

:cry:

Anonym poster: 6a17039e6a71499f260bc633ce7c946c

[-Jiinxs-]

Gi slipp på han. Gå videre med livet ditt.

[Gjest Scampi]

Enig med Leon, you can do better!

Syns du virkelig at du fortjener å bli behandlet slik? Hvis han virkelig var så interessert i deg og ville at du skulle bli "jenta i hans liv", hadde du allerede vært det. Dette er ikke for å virke slem Ts, men har selv vært borti en sånn fyr før, det er både tidkrevende og sårende. Som du selv sier, mye frem og tilbake, sånn er det faktisk ikke hvis han virkelig er interessert, og du sier også at lista er lang, andre damer? Nei vet du hva, han har det nok som plommen i egget, fungerer det ikke med ei annen, er det greit å ha deg som tidsfordriv i mellomtiden.

Du fortjener bedre TS! Vet hvordan du har det..

[Pigeline]

Går du inn i dette forholdet vil du nok desverre gå inn i et forhold med gjentatte skuffelser og nedturer.

Vær sterk og ikke gi etter uansett hvor tungt det måtte føles.

Det går over og du vil nok treffe den rette (eller mer riktige) for deg etterhvert

Lykke til!

[AnonymBruker]

Dere har helt rett alle sammen. Det er bare så utrolig tungt. Ringte han og sa jeg hadde fått tenkt litt, og at det beste var å ikke møtes idag som planlagt. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg hadde knekt sammen og blitt svak i sekundet jeg møter han, og da føler jeg det er "no way back". Forstår bare ikke hvorfor jeg har så forbanna sterke følelser for en som virkelig ikke er bra for meg! Jeg ser det jo selv! Blir så oppgitt over meg selv akkurat nå! Tårene bare renner og renner, og han ringer og ringer uten at jeg svarer. Hjelp!

TS

Anonym poster: 6a17039e6a71499f260bc633ce7c946c

[Gjest Scampi]

Dere har helt rett alle sammen. Det er bare så utrolig tungt. Ringte han og sa jeg hadde fått tenkt litt, og at det beste var å ikke møtes idag som planlagt. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg hadde knekt sammen og blitt svak i sekundet jeg møter han, og da føler jeg det er "no way back". Forstår bare ikke hvorfor jeg har så forbanna sterke følelser for en som virkelig ikke er bra for meg! Jeg ser det jo selv! Blir så oppgitt over meg selv akkurat nå! Tårene bare renner og renner, og han ringer og ringer uten at jeg svarer. Hjelp!

TS

Anonym poster: 6a17039e6a71499f260bc633ce7c946c

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det, var gjennom akkurat det samme for ikke så lenge siden. Men du ? Vet du hva jeg gjorde da jeg var i den situasjonen? Jeg tenkte på hvilke råd jeg ville gitt til ei venninne hvis det var hun det dreide seg om...

Vi kommer ofte med gode råd, men vi er dårlige på å følge dem selv.

Du kan jo tenke litt på det, uansett så er det du som bestemmer hvordan du vil bli behandlet..

[AnonymBruker]

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det, var gjennom akkurat det samme for ikke så lenge siden. Men du ? Vet du hva jeg gjorde da jeg var i den situasjonen? Jeg tenkte på hvilke råd jeg ville gitt til ei venninne hvis det var hun det dreide seg om...

Vi kommer ofte med gode råd, men vi er dårlige på å følge dem selv.

Du kan jo tenke litt på det, uansett så er det du som bestemmer hvordan du vil bli behandlet..

Det er helt sant. Og etter å ha snakket med bestevenninnen hans i flere timer idag og det hjalp veldig. Må bare ta meg sammen og komme meg videre!

TS

Anonym poster: 6a17039e6a71499f260bc633ce7c946c