Hvem av to gutter? Luksus problem eller en av to onder..

[Gjest TS]

Hei!

Jeg sitter med et lite problem som jeg aldri trodde skulle skje, og tenkte å lette litt på "trykket" her inne for å så høre andres meninger!

Jeg har en sønn med min eks samboer, og jeg har etter alle kunstens regler prøvd å komme over han, noe jeg vet med sikkerhet at jeg ikke har klart. Det ble slutt for 6 måneder siden ca. Vi har bodd sammen i 2 år og vært sammen i 3 år.

Han vil nå prøve igjen, og vi har gjort det i 3 uker ca. Følelsen å ha han tilbake i livet mitt er helt utrolig, jeg har savnet vært sekund rett og slett og er nå redd for at jeg ikke vet om jeg kan fortsette med han.

Han har elendig økonomi, grei lønn, men sløser penger bort rett etter lønningsdag og lever på andre resten. Han er vel ikke den typiske familiefaren som satser hardt på oss 3 føler jeg... For en uke siden bestillte han seg en helg til utlandet med kompisen sin og kjæresten hans, istedet for å spare de tusenlappene på evt betale gjeld eller heller ønske en tur med meg og sønnen min siden vi nå skal prøve oss som en liten familie igjen. Men han sier nå at han fikk turen av kompisen sin, noe jeg vet ikke er sant, men han står på sitt.

Er der problemet somregel ligger.. Han lyver så utrolig mye hele tiden og jeg er så lei av å aldri vite hva som er sant eller ikke.

Så er det en annen mann i bildet... Han kom inn i bildet før min eks samboer som jeg har barn med. Dette er en mann jeg har vært sammen med i 6 år før, slutt for 4 år siden ca. Han er en stabil mann, sikker økonomi, er ærlig og ønsker sg familie og han setter familie høyt... Men han har nylig gått ut av et forhold, og det er følelser der som henger igjen, da de var sammen i 2 år ca.

Jeg syns dette her er kjempevanskelig da det beste er jo at mor og far er sammen og har barnet sammen, men jeg vet at jeg ikke vil få det livet jeg ønsker, heller ikke livet jeg ønsker for min sønn. Men det er så sterke følelser jeg har for han, og jeg vet at de er ekte. Jeg har bare elsket en mann før, og jeg kjenner igjen følelslen godt...

Men så er det jo han andre mannen som jeg har kjent i 13 år, stoler på, opplevd utrolig mye sammen, og han er en bra mann med sunne verdier. Følelser vil fort komme der, men jeg er redd jeg aldri vil komme unna de sterke følelsene jeg har får faren til sønnen min...

Beste er jo å ta avstand til begge, og jeg har levd uten begge en stund, men ser nå at jeg kan miste dem om jeg ikke prøver nå, og da er jeg redd for hvordan jeg skal gå frem....

Setter pris på alle tilbakemeldiinger

[AnonymBruker]

Sats på nr to, men vær sikker på at du ikke blir en rebound.

Anonym poster: dcf03d68b003d4fc208d9f0b5ee7caf0

[Gjest Sunheart]

Du må kutte ut barnefaren. Hans holdninger fører ikke noe godt med seg. Jeg ville satset på den trygge gode

[ajohan]

Dette er ikke et vanskelig valg, prøv og sett følelsene dine til side og les det du faktisk skriver.

Nr 2 er virker jo som en supermann i forhold til eksen din!

[Cristella]

Hadde ikke vært i tvil engang. Så lenge du ikke er en rebound hadde jeg garantert satset på nr 2!

[Gjest Lille-pus]

Har du brukt den tiden du trenger til å tenke her ?

Tenke igjennom hva du trenger ?

Hvem du føler hva for ?

Jeg vet jeg hadde blitt skuffet og uendelig lei meg dersom jeg hadde vært mann nr. 2 og etter 3-4 år oppdaget at jeg bare var en erstatning for ham du elsket....

Den sjebnen forekommer meg å være en langsom mental død....

Hvorfor sånn hastverk ? 'Brenner huset ned' dersom du ikke kaster enhver tankevirksomhet over bord og styrter inn i et forhold med en av dem ?

Bi tål. Tenk. Gå utallige runder med deg selv.

Og ikke minst; bli klar over hvorvidt du faktisk elsker en av disse to.

Å elske er et ord som brukes om alt fra banansjokolade til rosa tøfler, men kjenner du innholdet i ordet så bruker du det sjelden... meget sjelden.... og kun når du virkelig elsker noen.

[Azizah]

Jeg syns dette her er kjempevanskelig da det beste er jo at mor og far er sammen og har barnet sammen, men jeg vet at jeg ikke vil få det livet jeg ønsker, heller ikke livet jeg ønsker for min sønn.

Som skilsmissebarn må jeg bare nevne at det ikke nødvendigvis er det beste at mor og far bor sammen. Verden er ikke ideell uansett, så det har på en måte ikke så mye å si hva som er det "ideelle". Du sier selv at dette ikke vil medføre det livet du ønsker for verken deg selv eller sønnen din. Sønnen din er nok lykkeligere hvis du er lykkelig og det er noenlunde stabilt rundt han.

[Papirbit]

Som skilsmissebarn må jeg bare nevne at det ikke nødvendigvis er det beste at mor og far bor sammen. Verden er ikke ideell uansett, så det har på en måte ikke så mye å si hva som er det "ideelle". Du sier selv at dette ikke vil medføre det livet du ønsker for verken deg selv eller sønnen din. Sønnen din er nok lykkeligere hvis du er lykkelig og det er noenlunde stabilt rundt han.

Enig. Ikke alle barn opplever skilsmisse som livsødeleggende. .

[mckinley]

Du er ikke en trettenårig jente med to kvisete gutter på dørtrammen. Du er en mor, og det betyr at du må sette barnet ditt først. Du skriver tydelig at faren til barnet ditt ikke er en du kan stole på, og hva er viktigere enn tillit - både i parforhold og mht sønnen din? For meg er det helt tydelig at du må ta flere runder med deg selv og, som Lille-pus skriver, huset brenner jo ikke ned om du tar deg god tid. Mann nr. 2 virker som en super fyr, men hvis det hadde vært soleklart at han var den rette nå så ville du ikke spurt oss her inne. Sett alt dette på vent og prioriter sønnen din.