Veldedige gaver til tantebarna

[Petra75]

Hvert eneste år er det et styr å prøve å finne på noe fint til tantebarna. Når jeg spør dem, ønsker de seg ikke noe, det eneste er penger til å ønske seg noe som er spenndyrt. I år fikk jeg beskjed av moren at jeg kunne kjøpe gavekort på klær - det var ikke vits å kjøpe klærne for det var antageligvis ikke bra nok uansett.

Jeg kjenner jeg begynner å få litt nok, og jeg har rett og slett ikke lyst til å kjøpe noe til dem. Derfor har jeg tenkt tanken å kjøpe en veldedig gave - type geit eller støtte til Dyrebeskyttelsen eller noe lignende.

Tantebarna er 14 og 18 år.

Er dette veldig slemt av meg? Eller er det en måte å få dem til å reflektere over at de er litt bortskjemte og har for mye, mens andre ikke har det så bra?

Bare for å ha sagt det - de er verdens fineste tanteunger, men litt bortskjemte som de fleste unger i den alderen

[Chloe-]

Hahaha! I love it!

[Candace]

Det er ikke slemt, tenkte egentlig å gjøre det selv.

[Akuline]

Jeg synes det er slemt. En slik veldedig gave er jo ikke en gave til dem. Det du sier er at du heller vil gi gave til noen fremmede barn i Afrika, og så gni det inn ved å gi dem et kort med beskjed om dette på julaften. Julaften er da virkelig ikke dagen å gi dem en lærepenge på at de er bortskjemte.

[Gjest navnelapp]

Eg syns gåvekort (på det beløpet du hadde tenkt å sende til Afrika) er det beste. Alle veit at alt er på salg før jul, og at ei godt vaksen tante ikkje klarer å treffe med kva som er tantebarna sin personlege smak kan vel ikkje overraske nokon? Viss mine tanter skulle kjøpe klede til meg tvilar eg på at eg ville gått med det. Så gå for gåvekort, og finn andre måtar å "lære dei opp" på.

[Bachata]

Jeg ville aldri gjort det!

Men så ville jeg heller ikke kjøpt gavekort til dem, jeg pleier å kjøpe klær, og heldigvis så langt så har det klaffet hver gang jeg gjør det.

Og den dagen de ikke liker det de får, vel, da får de bytte da, det er jo mulig for de aller fleste gaver idag det. At de faktisk må gå til den butikken jeg handlet i, og faktisk gjøre en jobb for å bytte til noe de har mer lyst på, synes jeg er helt greit. Bedre en å kjøpe gavekort.

[Petra75]

Problemet er at de ikke bor i nærheten, så muligheten for å bytte i tide er liten.

Det er vel mer holdningen jeg blir litt oppgitt over. Når jeg spør hva de ønsker seg, så er det bare et slitent "ingenting", og dette med at "det blir aldri bra nok alikevel, så det blir bare bytta".

For meg så er det med å gi gaver med mening hele poenget med julegaver. Ting jeg vet de interesserer seg for, ting de virkelig ønsker seg, ting jeg ser som jeg tenker "åh, DEN hadde blitt knall til Vesla!". Men det er ikke noe morsomt å gi noe man vet ikke blir satt pris på, og som man vet blir glemt bare neste pakke kommer.

Derfor tenkte jeg at det kunne ha vært fint med en veldedig gave, med forklaringen: "Dere ønsket dere ingenting, dere har alt dere trenger, derfor tenkte jeg det var fint å hjelpe noen som ikke har det".

[Bachata]

Jeg har heldigvis aldri fått den holdningen tilbake når jeg spør hva de ønsker seg, hadde de gitt den, så hadde de risikert å få akkurat det de ønsket seg: Ingenting!

Hvis de er så bortskjemt at de ikke kan tenke seg NOE de ønsker seg som ikke koster altfor mye, og til og med svarer dette, med beskjed om at ikkenoe du kan kjøpe er bra nok.... så kanskje jeg også hadde gitt veldedighet ja!

Er veldig glad jeg har nieser som selv om de har mye, vet å sette pris på gaver uten at gavene koster altformye. Og at de faktisk er høflige unger!!

[Wildy]

Tenåringer kan være litt slappe, og noen er bortskjemte. Men jeg ser bare hvor vanskelig det er for meg som mot å treffe med kleskjøp; der har jeg nesten gitt opp. Noen ganger ser jeg ting som jeg er bombesikker på er en fulltreffer, men det blir ofte lenge mellom. Så når det kommer til klær tar vi heller en tur til byen sammen, de finner det de vil ha, og jeg drar kort.

Mine tenåringer har alt det trenger av klær og mere til; og jeg allierer meg med tanter og onkler; de spleiser på et skikkelig koffertsett til hver av jentene. Det er noe de trenger og som de vil ha nytte av i mange år. Kanskje ikke så artig å pakke opp på julaften, men jeg tror faktisk de kommer til å bli mere fornøyd med det enn klær som ikke passer i det hele tatt. I fjor fikk de hver sin flotte sekk fra tanter og onkler; noe som kom godt med da den ene skulle på konfirmasjons leir og den andre på klassetur på fjellet i vår.Da ble plutselig julegaven veldig grei å ha! ;-)

Jeg synes julegaver bør ha en viss nytteverdi; ikke bare ting for å gi noe. Om det ikke er mulig å få et skikkelig ønske utover penger, da blit det ikke mye artig å gi gave heller. Tror nok mine hadde blitt litt skuffet om de hadde fått geiter i Afrika, men håper de er veloppdragne nok til å ikke vise det....;-)

Jeg skjønner godt at du synes det er litt bortkastet å kjøpe noe til noen som ikke bryr seg nok til engang å ønske seg noe; går det ann å høre med foreldrene om det er noe annet de kanskje trenger, men som de ikke tenker på selv?Det er greit å ha en skikkelig koffert( det blir jo fort litt dyrt, kanskje flere kan spleise?), egen hårføner, litt fin bag til helgeturer, skikkelig termos, god lommelykt osv osv. Jubelen står kanskje ikke i taket når de pakker opp; men det er veldig kjekt å finne fram julegaven fra tante den dagen de plutselig trenger det!

[Dolce]

Derfor tenkte jeg at det kunne ha vært fint med en veldedig gave, med forklaringen: "Dere ønsket dere ingenting, dere har alt dere trenger, derfor tenkte jeg det var fint å hjelpe noen som ikke har det".

Ikke bra, fordi:

1. Jeg synes ikke at julaften er rette kvelden for å gi barn oppdragelse.

2. Veldedig "gave" er en gave til noen andre.

Jeg er forøvrig velsignet med tenåringstantebarn som har vett og forstand til å komme med ønskeliste (etter litt purring og mas, riktignok)

[Petra75]

Dette er jo ikke snakk om barn, akkurat da..

[Petra75]

Tenåringer kan være litt slappe, og noen er bortskjemte. Men jeg ser bare hvor vanskelig det er for meg som mot å treffe med kleskjøp; der har jeg nesten gitt opp. Noen ganger ser jeg ting som jeg er bombesikker på er en fulltreffer, men det blir ofte lenge mellom. Så når det kommer til klær tar vi heller en tur til byen sammen, de finner det de vil ha, og jeg drar kort.

Mine tenåringer har alt det trenger av klær og mere til; og jeg allierer meg med tanter og onkler; de spleiser på et skikkelig koffertsett til hver av jentene. Det er noe de trenger og som de vil ha nytte av i mange år. Kanskje ikke så artig å pakke opp på julaften, men jeg tror faktisk de kommer til å bli mere fornøyd med det enn klær som ikke passer i det hele tatt. I fjor fikk de hver sin flotte sekk fra tanter og onkler; noe som kom godt med da den ene skulle på konfirmasjons leir og den andre på klassetur på fjellet i vår.Da ble plutselig julegaven veldig grei å ha! ;-)

Jeg synes julegaver bør ha en viss nytteverdi; ikke bare ting for å gi noe. Om det ikke er mulig å få et skikkelig ønske utover penger, da blit det ikke mye artig å gi gave heller. Tror nok mine hadde blitt litt skuffet om de hadde fått geiter i Afrika, men håper de er veloppdragne nok til å ikke vise det....;-)

Jeg skjønner godt at du synes det er litt bortkastet å kjøpe noe til noen som ikke bryr seg nok til engang å ønske seg noe; går det ann å høre med foreldrene om det er noe annet de kanskje trenger, men som de ikke tenker på selv?Det er greit å ha en skikkelig koffert( det blir jo fort litt dyrt, kanskje flere kan spleise?), egen hårføner, litt fin bag til helgeturer, skikkelig termos, god lommelykt osv osv. Jubelen står kanskje ikke i taket når de pakker opp; men det er veldig kjekt å finne fram julegaven fra tante den dagen de plutselig trenger det!

Det er akkurat dette jeg mener. Eldstemann har flyttet på hybel, og jeg var helt sikker på at han trengte masse utstyr til det, men han har tydeligvis alt. Ellers så har de hobbyer begge to, men det er veldig dyre hobbyer som jeg ikke får bidratt så mye til.

Jeg er bare så lei av å mase hvert eneste år, uten noe som helst interesse tilbake...hmf... Får gnåle litt mer på foreldrene...

[Gjest Puska]

Kjøp sengetøy eller håndklær eller noe lignende da vel, til han som har flyttet på hybel. Selv om han sier at han ikke trenger noe til hybelen så er det vel fordi en gutt på 18 ikke er så interessert i slikt utstyr.

[susnpus1]

Synes det er rart at voksne mennesker er så negative til å gi tantebarn veldedige gaver på juleaften. Altså, ikke for at du skal gi dem en lærepenge, men fordi det faktisk er en fin ting å gjøre. Julen handler vel litt om det også, for de fleste? Om de ikke har noen spesielle ønsker, MÅ du jo ikke gi dem noe de antagelig ikke setter så stor pris på, og uansett kommer de sikkert til å få en del gaver fra foreldre etc.

Jeg er 20, har det meste jeg trenger, og hadde blitt glad om noen hadde "gitt" meg en slik gave. Hvis du vil legge litt mer i det, kan du jo finne ut hvilke type formål tantabarna dine er mest opptatt av/interessert i, som for eksempel dyrs velbefinnende, miljøsaker, en spesiell region osv, og gi til dem

[Gjest pålogget]

det er teit når dem svarer med "ingenting". når dem kunne bare ønsket seg noe enkelt som f.eks nye sokker, truser og andre praktiske billige ting...sier meg bare at dem er bortskjemte ja....så veldedighet hadde bare vært passelig.

[Akuline]

Da jeg var tenåring var jeg fryktelig sjenert, og var redd for å bli beskyldt for å være storforlangende og borskjemt. Og derfor svarte jeg ofte "ingenting" når jeg ble spurt hva jeg ønsket meg. Ikke fordi jeg ikke ønsket meg noe, men fordi jeg var redd for at det var for dyrt eller for mye bal å få fatt i, eller at det skulle virke som om jeg tok for gitt å få presanger. Jeg vet mange sier det samme fordi de egentlig mener "jeg blir glad uansett hva du gir meg, kjøp det du vil, du". Og så er det jo også noen som liker å få overraskelser, og ikke vil gi en handleliste, men heller vil at giveren selv skal komme på noe, så de får gleden av å være spent på julaften.

Jeg synes det er helt feil å skulle straffe folk for å ikke komme med et ønske.

[up!]

Jeg synes det er rart at du blir så irritert jeg ts. Jeg kan ikke se hva som er galt med å gi tenåringer penger, hvis det er det de ønsker seg. Så kan de samle sammen pengene og kjøpe noe de virkelig ønsker seg. Du virker unødvendig sint synes jeg.

[Petra75]

Da jeg var tenåring var jeg fryktelig sjenert, og var redd for å bli beskyldt for å være storforlangende og borskjemt. Og derfor svarte jeg ofte "ingenting" når jeg ble spurt hva jeg ønsket meg. Ikke fordi jeg ikke ønsket meg noe, men fordi jeg var redd for at det var for dyrt eller for mye bal å få fatt i, eller at det skulle virke som om jeg tok for gitt å få presanger. Jeg vet mange sier det samme fordi de egentlig mener "jeg blir glad uansett hva du gir meg, kjøp det du vil, du". Og så er det jo også noen som liker å få overraskelser, og ikke vil gi en handleliste, men heller vil at giveren selv skal komme på noe, så de får gleden av å være spent på julaften.

Jeg synes det er helt feil å skulle straffe folk for å ikke komme med et ønske.

...og jeg syns det blir feil å kalle det å kjøpe en veldedig gave for "straff"

[Akuline]

...og jeg syns det blir feil å kalle det å kjøpe en veldedig gave for "straff"

Du lar være å gi dem en gave. Det vil jeg kalle en straff. Du gir gave til noen andre i stedet. Å gi en gave til en veldedig organisasjon er ikke å gi en gave til tantebarna dine.

[up!]

...og jeg syns det blir feil å kalle det å kjøpe en veldedig gave for "straff"

Det er vel ikke det som blir sagt heller. Det er vel heller en korreks til holdningen din. Du sier du ønsker at de skal reflektere over hvor bortskjemte de er, og det vil du gjøre ved å gi dem en veledig gave.

Jeg gir gjerne folk veledig gave, men jeg gir det til dem jeg vet setter pris på gesten.