Inngå forhold med en som har barn fra før

[AnonymBruker]

Jeg har selv ingen barn, men møter jo gutter/menn som har barn fra før. Så lurer jeg på om det er noe jeg kunne gått med på. Jeg er kjempeglad i barn, men føler jo også at det blir som å ramle inn i masse forpliktelser.

Er det noen her som har gått inn i forhold med noen som har barn og hvor de ikke har barn selv? Var det stor overgang, og var det verdt det?

Anonym poster: 87a90b859c139de61d2bee4cc9c9dec8

[AnonymBruker]

det er veldig forskjellig. det kan funke for noen men for andre blir det bare kaos.

jeg for min del synes det bare er koselig med barn.. nå har mannen min en datter som er 12 år så hun er ganske stor nå. men jeg synes det er så koselig å ha en jente i familien som jeg kan ha med på shopping. som jeg kan bake sammen med.vi rir begge to så vi drar ofte på ride tur ..osv

men det som ha gjort det hele s greit for meg er at: mamman og stepappan til jenta er hyggelig mennesker og oppfører seg skikkelig både mot mannen min og meg.de har hatt et venneforhold lenge som gjør at det ble enklere å komme inn i familien.

Anonym poster: afbde7fd9d6a8a09b31968db3e1a850c

[AnonymBruker]

Det jeg ser som hovedproblem er ikke barna i seg selv, men moren til barna og alt styret med hit og dit og ustabilitet med at de bare bor hos far av og til. Jeg har vært litt på flørteren med en mann med to barn under 5 år, men der har jeg foreløpig holdt en god del igjen, på grunn av forholdet mellom han og barnas mor. Det er ikke bra, for å si det slik... Når jeg ser hvor mye slit det er på grunn av manglende samarbeid er jeg veldig skeptisk til å bli blandet inn i det hele. Jeg har lyst på egne barn også, og det vil jo gå ut over dem med alt styret.

Anonym poster: c8055810656952a632db957829114a32

[MissStiles]

Tråden er ryddet for avsporinger.

MissStiles, mod

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn fra før og er usikker på om jeg vil ha (dessuten begynner det å bli litt seint), men treffer en mann med et barn på 11 år nå, og det går veldig bra. Der er samarbeidet med moren bra, og for meg er det kanskje også lettere at barnet er såpass stort (det er jo både "fordeler og ulemper", i forhold til tilknytning, type rolle man får osv). Det er selvsagt annerledes enn å være sammen med noen uten barn, det tar tid, man er ikke bare to voksne sammen og har litt mindre frihet, men jeg synes det tilfører forholdet noe positivt. Da jeg var yngre tror jeg ikke jeg hadde vært klar for å ha et seriøst forhold til noen med barn, og jeg ville bremset opp nå også om det var masse drama mellom barnets far og mor, flere småbarn eller andre faktorer som gjorde det vanskelig...

Anonym poster: fa1d43f60362abf97d733f1a6fe1d928

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det, noe motvillig. Han hadde både tenåringsbarn og småbarn og for meg ble det for utfordrende. Nå var barna med forskjellige kvinner, så det spilte litt inn. Det var veldig mye frem og tilbake med moren til de yngste og mye styr der med henting til samvær, endrede avtaler osv.

Jeg følte ikke at vi fikk nok kjærestetid, han hadde samvær annenhver helg med de yngste og de eldste bodde delvis hos ham. Det gikk en stund, men det var sårt for meg å være nyforelsket og vente i dagevis fordi han hadde disse forpliktelsene. Jeg ville ikke treffe de yngste før forholdet ble mer seriøst og endte opp med å komme på besøk etter at de hadde lagt seg, noe som også ble stressende da de kunne våkne osv.

Jeg bestemte meg etter det forholdet for å ikke inngå noe forhold med en mann med yngre barn. Da vil jeg nok helst få barn med ham selv. Barn fra konfirmasjonsalder og oppover er noe helt annet.

Anonym poster: 08dd109cd03d1d4e3dd1e99c28c70e9a

[Cristella]

Jeg hadde ikke hatt noe problem med det, så lenge mannen var seriøs med både meg og barnet. Blant annet at han ikke dro meg med inn for å treffe ungen på første date. Er skilsmissebarn selv, så veit litt om hvordan nettopp det føles for barnet. Om jeg liker han veldig godt, og han liker meg, og forholdet med barnet går fint ser jeg ikke noe problem i det at all!

Har faktisk en god venninne som har blitt sammen med en tobarnsfar, og forholdet deres er helt supert. Barna forguder henne, og hun behandler barna som om de var hennes! Blir så glad av å se dem sammen!