Fanget i sin egen familie.

[AnonymBruker]

Jeg skriver her for jeg vet ikke hva ellers jeg skal gjøre. Vil gjerne være anonym, selv om ingen her vet hvem jeg er vil jeg tro, da jeg ikke har vært veldig aktiv akkurat. Vi flyttet til utkanten av Oslo for omtrent et halv år siden, og har egentlig ikke kommet i kontakt med så mange her, så tilbringer mesteparten av tiden hjemme. Jeg er 19 år og broren min er 22.

Vet ikke hva jeg skal skrive, for jeg skjønner ikke noe av hva som skjer. Broren min er alltid så perfekt. Så hyggelig og sjarmerende, flink å snakke for seg og med andre, alltid voksen og moden, og alle elsker han.

Jeg er for det meste innelåst på rommet mitt for å unngå familien min, for å unngå broren min. Jeg orker ikke mer, jeg gjør alt for å unngå å være i nærheten av han, selv når jeg ikke er tilstede gjør han seg selv til offer og meg til den store stygge ulven. Han er manipulerende, det er alltid meg det er noe galt med, aldri han, gjør jeg noe som ikke er på hans premisser blir han ekstremt aggressive, voldelig iblant også. Aldri med noen til stede. Stakkars broren min som blir plaget sånn av meg og forteller mamma hvor fæl jeg er. Han har ekstrem storhetstanke om seg selv, kynisk og narsistisk. Lyver og manipulerer. Hvorfor er jeg den eneste som ser dette? er det bare noe jeg innbiller meg, ingen andre ser dette? Likevel gråter jeg nesten hver dag, bare på grunn av han.

Det går ikke en eneste dag uten at jeg ligger på rommet mitt og er kjempelei meg, likevel glemmer jeg alt neste gang jeg snakker med han, det virker som om jeg bare har innbilt meg alt, før alt skjer igjen. jeg vet ikke hvorfor, jeg hater han, jeg hate han virkelig hver dag, men så er han plutselig en helt annen person, han er jo så snill å god, han er slik god som han alltid har vært da vi var venner. Men så igjen, uten at jeg skjønner hvordan, ofte er jo alle til stede, og jeg gjør ikke noe galt, så har han fått alle mot meg igjen.

Jeg kan ikke snakke med noe om dette heller, har prøvd å snakke med mamma, "du må slutte å terge broren din, han er så snill, han føler seg såret når du gjør sånn, kan vi ikke ha det hyggelig for en gang skyld uten at du skal ødelegge". jeg gjør ikke noe for å terge noen, jeg prøver for det meste å være usynlig, om jeg sier noe rundt han blir det med en gang snudd over til at jeg har sagt/gjort noe galt. jeg tør så vidt å åpne munnen min rundt han, om jeg gjør, med ingen intensjoner om å være slem eller noe, får han plutselig alle i mot meg, igjen er jeg den forferdelige søsteren.

Er det meg? Er det bare jeg som ikke ser det? Er han egentlig så perfekt som alle mener han er? Før var vi kjempegode venner, for omtrent 2 år siden så har jeg gått fra å ha verdens beste bror til å ha en bror jeg ikke ser på som en bror lenger, ser på som en person jeg må ha rundt meg, men så fort jeg får mulighet vil komme meg så langt vekk fra som mulig. Jeg er redd for han, jeg skjønner ikke hva som skjer. Kanskje egentlig alt er min skyld? Kanskje jeg egentlig er vanskelig uten å mene det? men hvorfor skal jeg ha det så vondt da? Hvorfor er jeg redd for han? Men jeg er jo den eneste som oppfatter han på denne måten, det kan jo ikke være riktig da? Jeg har ingen anelse om hva som foregår, jeg vet bare at jeg ikke orker mer av dette, jeg gjør alt for å unngå han.

Jeg savner broren min slik han en gang var.

Anonym poster: 14f878fc6320652f82c6dddbb4d753a0

[AnonymBruker]

Han burde vel kanskje flytte ut snart..Og hvis du er ferdig på vgs, så bør vel du det også.

Anonym poster: e4b1267138f698751e0f999b6df6ba83

[AnonymBruker]

Han burde vel kanskje flytte ut snart..Og hvis du er ferdig på vgs, så bør vel du det også.

Anonym poster: e4b1267138f698751e0f999b6df6ba83

Jeg sparer penger til å flytte ut, skal flytte ut til sommeren, jobber for å spare penger til det nå. Er ikke bare bare å flytte ut alene i Oslo da det koset ganske mye penger. Skal studere her.

Broren min flyttet ut da han var 16 år, men kom tilbake da han var 19...pga noe som er unødvendig og nevne her, men likeså en god grunn.

Jeg forventer ikke svar, jeg måtte bare ha et sted å få ut følelsene mine, men jeg må si at svaret ditt ikke hjalp meg så mye når jeg allerede er så langt nede som jeg er nå...

Anonym poster: 055af5cc54c74138d08e7ffd5d58c2a8

[Meridian]

Du må fortelle moren din alt! Du må fortelle henne hva som har skjedd, om hva som egentlig foregår!

Om du ikke kan fortelle dette, går moren din rundt og tror at du er den slemme...

[AnonymBruker]

Du må fortelle moren din alt! Du må fortelle henne hva som har skjedd, om hva som egentlig foregår!

Om du ikke kan fortelle dette, går moren din rundt og tror at du er den slemme...

jeg har prøvd tro meg, men det går ikke. jeg har det helt forferdelig nå, men hun klarer verken å se det eller at det er på grunn av moren min. Misforstå meg rett, moren min er fantastisk, men "broren" min er et vidunder når det kommer til manipulering. Som sagt så tror jeg ikke på det selv en gang, før han igjen i løpet av dagen viser hva han er.

Anonym poster: 055af5cc54c74138d08e7ffd5d58c2a8

[AnonymBruker]

Psykisk helse har ingen pris. Flytt inn i det billigste kollektivet du finner. Det er bedre med et 6 kvadrats rom i en skitten leilighet enn å bo med noen som manipulerer og bryter deg ned psykisk. Selvsagt hadde det vært kjekt å bo hjemme et år til og spare opp penger, men det hadde jo også vært kjekt å få litt fred fra broren din. Ting går ikke alltid som vi planlegger. Det er ikke uvanlig for 19-åringer å leve fra hånd til munn første året alene, og hvis du faktisk har det så ille som du sier så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke rømmer derfra så fort som mulig.

Anonym poster: 9e907e543a3f8af6a90ea2975ffd9f64

[AnonymBruker]

Psykisk helse har ingen pris. Flytt inn i det billigste kollektivet du finner. Det er bedre med et 6 kvadrats rom i en skitten leilighet enn å bo med noen som manipulerer og bryter deg ned psykisk. Selvsagt hadde det vært kjekt å bo hjemme et år til og spare opp penger, men det hadde jo også vært kjekt å få litt fred fra broren din. Ting går ikke alltid som vi planlegger. Det er ikke uvanlig for 19-åringer å leve fra hånd til munn første året alene, og hvis du faktisk har det så ille som du sier så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke rømmer derfra så fort som mulig.

Anonym poster: 9e907e543a3f8af6a90ea2975ffd9f64

Jeg har ikke penger, det er der problemet ligger. Familien min har heller ikke så mye penger, og de ville ikke ha hjulpet meg mye økonomisk uansett når ikke ser noen grunn til at jeg skal flytte ut.Var ikke lett å få seg jobb her, fikk meg endelig jobb forrige måned, men 100 kr timen og får og korte arbeidsdager gir ikke mye penger. "broren" min skulle egentlig flytte ut igjen for et år siden, nå er det gått ett år og han er her enda. Han har god jobb og tjener masse penger, så han bor hjemme for å slippe å få ekstra utgifter når han sparer til bolig. Han skal nå helt sikkert, ifølge han, flytte ut i sommer/august. Ikke bare flytte ut, men flytte langt vekk. Det er slemt å skrive, men jeg gleder meg så utrolig til jeg endelig kan få han ut av livet mitt.

Anonym poster: 055af5cc54c74138d08e7ffd5d58c2a8

[AnonymBruker]

Sjekk om du kan få bostøtte fra kommunen og lån fra banken til depositum. Et rom i et helt greit kollektiv trenger ikke koste mer enn 3-4000.

Anonym poster: f2243aaefadbb93ad5408122c7664a55

[~white lady~]

Jeg har ikke penger, det er der problemet ligger. Familien min har heller ikke så mye penger, og de ville ikke ha hjulpet meg mye økonomisk uansett når ikke ser noen grunn til at jeg skal flytte ut.Var ikke lett å få seg jobb her, fikk meg endelig jobb forrige måned, men 100 kr timen og får og korte arbeidsdager gir ikke mye penger. "broren" min skulle egentlig flytte ut igjen for et år siden, nå er det gått ett år og han er her enda. Han har god jobb og tjener masse penger, så han bor hjemme for å slippe å få ekstra utgifter når han sparer til bolig. Han skal nå helt sikkert, ifølge han, flytte ut i sommer/august. Ikke bare flytte ut, men flytte langt vekk. Det er slemt å skrive, men jeg gleder meg så utrolig til jeg endelig kan få han ut av livet mitt.

Anonym poster: 055af5cc54c74138d08e7ffd5d58c2a8

I alle dager da, hvilken jobb er dette?? Prøv å få deg jobb i en butikk, de aller fleste betaler tariff.

Ang broren din så mener jeg han har psykopatiske trekk. Ikke så mye å få gjort med det, men kom deg unna og skap ditt eget liv. Så skriver du et langt brev til moren din der du forteller akkurat hvordan du har hatt det.

Lykke til.

[Avalon]

Har du muligheten til å slå på taleopptak på mobilen når han sier ting til deg f.eks? Som du da kan vise til moren din?

Ellers, fortsett å spar opp slik at du kan flytte!