Tiltrekker meg masse rare menn

[AnonymBruker]

Jeg vil kalle meg en oppegående ung kvinne på 22 år som anses som over gjennomsnittet pen, værtfall som jeg har hørt fra andre... Jeg studerer og har jobb på sidelinjen.

Jeg er kjent som den snille og omsorgsfulle personen. Jeg er en typisk åpen person og har derfor mange forskjellige venner. Uansett, jeg har nå vært singel i 2 år, og har startet å date igjen.

Problemet er at de som viser interesse er det noe mindre attraktivt med, og det er ikke bare min mening. De er enten rusmisbrukere, harrytasser, sliter med angst, eller er rett og slett overkill desperat der de sender meg melding 10 ganger om dagen. Jeg er alt får snill til å avvise disse direkte, så jeg snakker tilbake til de på en hyggelig måte. Men jeg prøver å vise de at jeg ikke er interessert.

De jeg liker får jeg aldri... Dessuten blir jeg som regel nervøs når jeg snakker med menn jeg liker, da stopper alt opp å jeg blir veldig stille. Det er mange menn jeg har møtt på Universitetet som prøver å flørte med meg, men jeg blir rett og slett nervøs og vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. Hvordan snu dette?

Jeg lurer på om flere har det slik som jeg? Jeg tiltrekker meg de jeg ikke er interessert i fordi jeg klarer å være meg selv til de uten å virke nervøs, og derfor vekkes deres interesse? Og de jeg liker blir jo på en måte kjent med noen andre fordi jeg rett og slett blir et nervevrak..

Anonym poster: cf04331a4149f856a3a15165582502dc

[Quilliam]

Det fins nok bare 2 måter å håndtere angst på, møte den face to face igjen og igjen over lengre tid, eller begynne å ta pillere.

[AnonymBruker]

Det fins nok bare 2 måter å håndtere angst på, møte den face to face igjen og igjen over lengre tid, eller begynne å ta pillere.

Jeg sleit med noe mild angst før, men nå anses jeg som den utadvendte jenta som ikke er redd for noe... Men det er feil. Jeg er redd får å bli avvist, og derfor blir jeg nervøs når jeg prater til menn jeg liker. Men jeg vet at jeg bare bør drite i det å snakke vanlig med de. Angst blir kanskje litt vel sterkt får min del her jeg er i dag, og piller det trenger jeg ikke;) Menn takk får at du prøvde å svare uansett..

haha... Jeg er drit lei av å bare få respons fra menn jeg ikke er interessert i. Noen som vet hvordan jeg kan kommunisere med menn jeg liker på en bedre måte? Bør jeg tenke at de egentlig ikke er så jævla fine, å prate til han jeg liker som jeg gjør med alle de andre...

Anonym poster: 6aa1b89b4ebe98beea96f8e5b95730de

[AnonymBruker]

Det at du tiltrekker deg raringer har ikke noe med at du ikke får guttene du vil ha, det første kommer av at du er kjent som den snille og omsorgsfulle personen + at raringer ikke har så mange andre å gå til, det andre er jo fordi du er sjenert.

Ellers er jeg mann på 25, siste halvåret har jeg blitt bedt på kino av en som så på hånden sin og a sa "jeg har fem fingre", naboen(som jeg egentlig ikke kjenner) kom bort og sa han ble mobbet, random jente som jeg hjalp plukke opp noen bøker fortalte at hun var venneløs, og en jeg knapt snakket med i førstegangstjenesten kom nå fem år etter(null kontakt i mellomtiden) og sa at han var blitt alkoholiker og ville ha noen å snakke med.

Nå får ikke jeg dame jeg heller, men det er fordi jeg lider av sosial angst.

Anonym poster: 87424a30480b2f7388c3d78afd219feb

[AnonymBruker]

"jeg har fem fingre",

Anonym poster: 87424a30480b2f7388c3d78afd219feb

Det var ikke på spøk eller noe han trodde skulle være morsomt.

Anonym poster: 87424a30480b2f7388c3d78afd219feb

[AnonymBruker]

TS sliter selv med angst, men vil ikke møte andre menn med angst. Liten selvmotsigelse?

Anonym poster: 4001ffd93e12de4bd4092377624aff86

[Silver Crook]

TS sliter selv med angst, men vil ikke møte andre menn med angst. Liten selvmotsigelse?

Anonym poster: 4001ffd93e12de4bd4092377624aff86

Nei, absolutt ikke.

[PanLi]

TS sliter selv med angst, men vil ikke møte andre menn med angst. Liten selvmotsigelse?

Anonym poster: 4001ffd93e12de4bd4092377624aff86

Igrunnen ikke. Hvis TS finner en som har samme vanskene som seg selv, kan det være vanskelig å komme ut av det for begge to. Kanskje bedre å treffe noen som mestrer det du selv har vanskeligheter med, og som virker tryggere på akkurat det området!

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste (?) opplever at de tiltrekker mest av helt uaktuelle personer... Da jeg var yngre var jeg ganske usikker og lukket, og omtrent 90 % av mennene som kom bort til meg på byen o.l. pleide å starte med å fortelle om psykiske problemer, var dritings, jeg var bare en av de ørten andre kvinnene i lokalet de prøvde seg på, eller de bare manglet totalt sosiale antenner. Samtidig undervurderte jeg nok meg selv såpass at jeg ikke trodde på det når mer oppegående og bra menn var interessert - og de få forholdene jeg har hatt var med menn som var pågående nok til å overbevise meg, ikke først og fremst "mitt eget valg" (litt overdrevet, jeg var jo interessert i dem også, og de har vært bra folk. Men ser i ettertid at jeg burde valgt annerledes om jeg skulle vært mer fornøyd og utviklet meg mer).

Jeg tror at du MÅ avvise disse mennene du beskriver... og du trenger ikke ofre det en tanke at det virker som det er "slike typer" som er interessert i deg - de tiltrekkes fordi du er åpen og imøtekommende, noe som er gode egenskaper, ikke fordi du er som dem eller ikke "fortjener bedre". Prøv å slå deg litt til ro med hvem du er, og når du møter menn du liker, så ta deg tid til å bli komfortabel og kjent der det er mulig/naturlig. Jeg pleide tildels å falle for menn jeg syntes det var vanskelig å kommunisere med, litt fordi det å bli målløs og usikker føltes som en del av det å være betatt og forelska - men når en faktisk ikke kommer over den vanskelig-fasen blir det jo ikke så velfungerende forhold ut av det. Etter hvert har jeg heldigvis blitt mer sånn at det faktisk må gode samtaler og god (kommunikasjons)kjemi til før jeg blir betatt... og da er tryggheten der på en måte allerede.

Anonym poster: 14b01fb7c50041663c8d5afe41caee5a

[Nettinettet]

Må si meg veldig enig med AB over her. Du må bare bestemme deg for hvilken verdi du har, og jobbe med selvtilitten og selvbildet ditt. Du er ikke alene om å være vakker og samtidig ikke være trygg på deg selv. Når du klarer å være deg selv og stolt over den du i nærheten av menn du virkelig liker så har du kommet deg dit du skal være. Disse mennene du nå tiltrekker må du som AB sier avvise og ikke "utnytte" for oppmerksomhet

[Cordelia]

Igrunnen ikke. Hvis TS finner en som har samme vanskene som seg selv, kan det være vanskelig å komme ut av det for begge to. Kanskje bedre å treffe noen som mestrer det du selv har vanskeligheter med, og som virker tryggere på akkurat det området!

Fullstendig enig. Det er langt ifra alle tilfeller hvor like barn leker best. I noen tilfeller kan en risikere å forsterke hverandres "svakheter".

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar =) Jeg sliter nok litt med angst, men ikke i nærheten av det jeg gjorde før i tiden. Jeg skal nok prøve å være litt mer avvisende til de jeg ikke interesserer meg i, og heller bruke mer tid på de jeg ser på som " alt for bra "

Uansett, jeg vet at jeg bør face problemet å ta ett skritt om gangen. Jeg har allerede begynt å jobbe med dette, og i dag snakket jeg med en jeg er forelsket i. Vi snakket lenge, og det var egentlig ikke så farlig som jeg trodde.

Det blir nok bedre etter en viss tid

Anonym poster: 6aa1b89b4ebe98beea96f8e5b95730de

[PanLi]

Tusen takk for gode svar =) Jeg sliter nok litt med angst, men ikke i nærheten av det jeg gjorde før i tiden. Jeg skal nok prøve å være litt mer avvisende til de jeg ikke interesserer meg i, og heller bruke mer tid på de jeg ser på som " alt for bra "

Uansett, jeg vet at jeg bør face problemet å ta ett skritt om gangen. Jeg har allerede begynt å jobbe med dette, og i dag snakket jeg med en jeg er forelsket i. Vi snakket lenge, og det var egentlig ikke så farlig som jeg trodde.

Det blir nok bedre etter en viss tid

Anonym poster: 6aa1b89b4ebe98beea96f8e5b95730de

Der har du det! Fortsett sånn, og masse lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om flere har det slik som jeg? Jeg tiltrekker meg de jeg ikke er interessert i fordi jeg klarer å være meg selv til de uten å virke nervøs, og derfor vekkes deres interesse? Og de jeg liker blir jo på en måte kjent med noen andre fordi jeg rett og slett blir et nervevrak..

Anonym poster: cf04331a4149f856a3a15165582502dc

Ja, jeg kjenner meg igjen i dette.

Nå er jeg litt eldre enn deg og har gjort meg noen erfaringer rundt dette.

Du gjør dem faktisk en tjeneste ved å være direkte og si det som det er. Bare prøv å formuler deg på en hyggelig måte og forklar de hvorfor dere ikke passer sammen på en måte som ikke sårer.

F.eks. aldersforskjell, bosted, forskjellige interesser, forskjellig ståsted i livet, forskjellige ønsker om fremtiden etc. Det har fungert for meg hver eneste gang og jeg har aldri fått noen negative tilbakemeldinger på det, selv om noen av de har blitt litt lei seg.

Jeg har og vært så altfor snill og er nok litt for snill fortsatt, men det er viktig å sette grenser. Hvis ikke ender både du og den andre opp med å kaste bort mye unødvendig tid og energi og du risikerer å gi falske forhåpninger... Noe som bare gjør det verre når du først er nødt til å si fra.

Ellers har jeg som deg tiltrukket meg folk med problemer som fluer mot møkk :-P.

Anonym poster: 7df7c81a058b626acf0c5ac61650daf3

[Becka]

Er det ikke slik at hvis man er helt seg selv med en gutt, så er man ikke forelsket? Det er i allefall ikke uvanlig at man kan bli nervøs.. Jeg skjønner deg veldig godt TS, og det er nok et velkjent "problem" for mange. Det er ikke ofte man virkelig finner en det er full klaff med. Tiltrekning, forelskelse, kjemi osv.. Men det betyr ikke at man ikke kan finne den personen. Jeg vil ha den personen. Og har levd singel i 5 år snart fordi jeg ikke lenger vil " ta til takke med". Og når det gjelder disse " uheldige" personene du tiltrekker deg, så står dette KUN på deg. Det er bare å bestemme seg, med en gang du finner ut de har noen problemer som ikke er bra for deg, så stopp. Det er ikke egoistisk. For det er faktisk ditt liv, og du velger hvem du vil omgås.

[Cupcake92]

Welcome to my world! Denne tråden skal jeg følge med på, kanskje jeg får noen gode tips!

[AnonymBruker]

Ja, jeg kjenner meg igjen i dette.

Nå er jeg litt eldre enn deg og har gjort meg noen erfaringer rundt dette.

Du gjør dem faktisk en tjeneste ved å være direkte og si det som det er. Bare prøv å formuler deg på en hyggelig måte og forklar de hvorfor dere ikke passer sammen på en måte som ikke sårer.

F.eks. aldersforskjell, bosted, forskjellige interesser, forskjellig ståsted i livet, forskjellige ønsker om fremtiden etc. Det har fungert for meg hver eneste gang og jeg har aldri fått noen negative tilbakemeldinger på det, selv om noen av de har blitt litt lei seg.

Jeg har og vært så altfor snill og er nok litt for snill fortsatt, men det er viktig å sette grenser. Hvis ikke ender både du og den andre opp med å kaste bort mye unødvendig tid og energi og du risikerer å gi falske forhåpninger... Noe som bare gjør det verre når du først er nødt til å si fra.

Ellers har jeg som deg tiltrukket meg folk med problemer som fluer mot møkk :-P.

Anonym poster: 7df7c81a058b626acf0c5ac61650daf3

Ja, det er jeg enig i. Jeg gjorde faktisk noe med dette problemet i går. Jeg har faktisk 5 menn som sender meg melding daglig, ringer meg på skype, liker alle bildene mine på facebook.. De er rett og slett overkill desperat/interessert, og disse mennene kunna jeg ALDRI ha gjort noe som helst med. Jeg sa det som det var, og jeg forklarte de at jeg dessverre ikke var interessert, og håper de fant lykken en annen plass, og jeg forklarte hvorfor som aldersforskjell og forskjellige personligheter osv.

Det var godt å endelig sette ned foten å endelig sette grenser for seg selv. Nå jeg jeg startet å heller ta kontakt med de jeg faktisk liker, og heller snakke med de. Men jeg synes fortsatt det er vanskelig å slappe av rundt folk jeg liker, jeg blir rett og slett nervøs.. Jeg hater å gå ut av min egen comfortsone.. Men uansett, jeg er på god vei.

Takk for gode svar =)

Anonym poster: 6aa1b89b4ebe98beea96f8e5b95730de

[AnonymBruker]

Er det ikke slik at hvis man er helt seg selv med en gutt, så er man ikke forelsket? Det er i allefall ikke uvanlig at man kan bli nervøs.. Jeg skjønner deg veldig godt TS, og det er nok et velkjent "problem" for mange. Det er ikke ofte man virkelig finner en det er full klaff med. Tiltrekning, forelskelse, kjemi osv.. Men det betyr ikke at man ikke kan finne den personen. Jeg vil ha den personen. Og har levd singel i 5 år snart fordi jeg ikke lenger vil " ta til takke med". Og når det gjelder disse " uheldige" personene du tiltrekker deg, så står dette KUN på deg. Det er bare å bestemme seg, med en gang du finner ut de har noen problemer som ikke er bra for deg, så stopp. Det er ikke egoistisk. For det er faktisk ditt liv, og du velger hvem du vil omgås.

JA, det er sant!

Jeg gidder ikke å finne meg noen som jeg ikke liker. Hvordan kan man bli mindre nervøs rundt folk man liker?

Anonym poster: 6aa1b89b4ebe98beea96f8e5b95730de

[Becka]

JA, det er sant!

Jeg gidder ikke å finne meg noen som jeg ikke liker. Hvordan kan man bli mindre nervøs rundt folk man liker?

Anonym poster: 6aa1b89b4ebe98beea96f8e5b95730de

Godt sp.mål. Er ikke så lett å endre på slike følelser. Men det viktigste er i allefall å tenke at man tjener best på å være seg selv. Man kan jo også være tøff nok til å si; " Hvis jeg virker litt nervøs så er det bare fordi jeg liker deg ". Så vet de, om man sier dumme ting. Som forøvrig bare kan være sjarmerende.

[AnonymBruker]

Godt sp.mål. Er ikke så lett å endre på slike følelser. Men det viktigste er i allefall å tenke at man tjener best på å være seg selv. Man kan jo også være tøff nok til å si; " Hvis jeg virker litt nervøs så er det bare fordi jeg liker deg ". Så vet de, om man sier dumme ting. Som forøvrig bare kan være sjarmerende.

Hehe, ikke sant. Det er vel litt sjarmerende når man skjønner at personen du prater med er litt nervøs Jeg prøver alltid å være meg selv, men det er så syyykt vanskelig. Føler jeg blir mindre likt om jeg er meg helt ut.. haha

Anonym poster: 6aa1b89b4ebe98beea96f8e5b95730de