Gå eller prøve enda litt til?

[Gjest Gina]

I mange år har jeg levd sammen med en mann som sårer meg og bebreider meg for ting som ikke er min skyld. Han hisser seg fort opp og vil krangle om bagateller. Jeg er veldig lite kranglete av meg, og har vel aldri noen gang kranglet med noen andre. Jeg har ønsket å løse konfliktene, men det virker som om han egentlig gjerne vil ha disse kranglene og ikke er så interessert i å finne løsninger. Han foreslår ingen løsninger selv, og de jeg foreslår vil han ikke gå inn i. Vi har vært på samlivskurs tidligere, uten at det har hatt noen langvarig effekt. Jeg har også foreslått samlivsrådgivning, men han vil ikke være med verken på det eller flere samlivskurs.

Det virker som om det mannen min ønsker, er å ha disse sinneutblåsningene når han har behov for det. I perioder kan det være flere ganger daglig, i andre perioder kan det være sjeldnere, kanskje en gang i uka eller to. I periodene der han er sint på meg nesten hele tiden, har jeg i seks år tenkt at jeg skal flytte fra han, for jeg orker ikke å leve med sinnet hans. Jeg har også tatt det opp med han, og sagt at han må slutte å skjelle meg ut, for jeg orker ikke å leve slik. Det blir bedre for en kort periode, og så er det tilbake i det gamle mønsteret igjen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bestemt meg for å flytte fra han, men så tilgitt oppførselen hans når den neste bedre perioden kommer.

Det siste året har vært spesielt ille, og jeg kjenner at følelsene mine for han i stor grad har forsvunnet. Jeg har ikke hatt lyst til å ha sex med han på over et halvt år, og de gangene vi har hatt det, har jeg følt meg likegyldig. Nå har det gått så langt at jeg ikke lengre føler meg likegyldig, men føler at det er feil å ha sex med han. De to siste gangene har tårene presset seg fram etterpå. Jeg tenker på å gå fra han, men synes det er vanskelig siden vi har barn og hus sammen. Jeg lurer på om jeg er egoistisk som ikke vil prøve litt til, for hva om det blir bedre... Samtidig vet jeg at hvis jeg angrer, er det for sent.

Den siste tiden har jeg imidlertid blitt forelsket i en annen mann. Jeg lurer på om jeg skal ta dette som tegn på at forholdet til mannen min nå definitivt er over og bruke det som argument for meg selv til å avslutte forholdet. Jeg skjønner at jeg ikke kan avslutte et forhold for å gå rett over i et nytt, men samtidig så ser jeg at mannen jeg har forelsket meg i, virker å være helt perfekt for meg, siden vi er utrolig like på mange områder. Jeg vil legge til at jeg ikke har vært utro og heller ikke har planer om å være det.

Jeg vil gjerne ha innspill og vil gjerne høre fra andre som har vært i samme situasjon.

[Surriball]

Jeg syns ikke dette høres ut som et fodt forhold verken for deg eller ham. Jeg ville gått.

[AnonymBruker]

Hadde det vært meg, ville jeg avsluttet forholdet før det går så langt at dere ikke tåler trynet på hverandre. Det skjedde med mine foreldre, de skulle hele tiden prøve litt til og se om det ordnet seg, det resulterte i en tung og vond skilsmisse der alle ble involvert. De har verken snakket sammen eller sett hverandre siden og det er snart gått 5 år.. Det har vært veldig vanskelig for meg og søsknene mine, fordi julefeiringer, bursdager, bryllup, dåp osv, slike ting blir problem fordi foreldrene ikke kan være på samme sted.

Ikke bruk den nye mannen som argument, avslutt forholdet for DIN egen del og barnas del. Få orden på alt det der før du evt går videre til neste mann.

Anonym poster: 6fd947bc67b18c62d3a2819cb33bb6d4

[Gjest Gina]

Jeg ser at det er mye sant i det dere sier, for jeg føler generelt ikke at jeg har det bra i forholdet, selv om vi også kan ha gode stunder av og til. Det er de gode stundene, den lange historien vår sammen, barna og huset som gjør det vanskelig å gå.

Jeg ser også at det kan låse seg mer enn det allerede har gjort. -Men jeg klarer liksom ikke å ta skrittet, er så redd for hva det vil føre til, at alle vil bebreide meg som vil ut av forholdet. Jeg er engstelig for dårlig økonomi og at det skal bli trist for barna. Samtidig ser jeg jo at det ikke er positivt for barna at vi krangler, heller.

Gina (TS)

[Gjest voksen dame]

Du må gå Gina og ta det som kommer etterpå. Snakk med dine foreldre og spør om økonomisk støtte om alt blir vanskelig. Livet ditt blir helt ødelagt.

Barna har det bedre om dere skilles.

La han få ha dem 1/2 tiden og ha delt omsorg Da får du tid til deg selv og kan bygge deg opp igjen. Få troen på at du er verdt masse. For det er du. Vær sterk og vis mot.

La ikke fasaden ut bestemme om du skal være gift,

Mannen din har store problemer og menn inrømmer aldri det. Det finnes bedre menn.

[Alina X]

Man har to valg når det kommer til menn: ta en prat med dem, eller forlate dem.

Når du som du selv nevner har pratet med han og han ikke forandrer seg, så er det bedre å forlate han da du kommer til å ødelegge deg selv ved å bli. Du har jo allerede merket at du har mistet følelser og t.o.m føler det er feil å ha sex med han. Hva er da forholdet verdt?Hvorfor skal du fortsette å prøve å finne en løsning når alt han ønsker er å motarbeide deg?

Når det kommer til det med barna så er det bedre at de ser sin mor lykkelig, og det kommer ikke til å bli noe problem for dem, de har fortsatt begge foreldrene, bare at dere ikke bor sammen. Og økonomien klarer du å fikse på en eller annen måte, det burde ikke holde deg igjen i et forhold som sakte men sikkert dreper livsgnisten din.

Ha et OK forhold til din fremtidige eksmann og prøv å inngå kompromisser når det kommer til barna, utover det trenger du ikke å ha noen form for kontakt med han.

LYKKE TIL!!!

[Gjest Gina]

Du må gå Gina og ta det som kommer etterpå. Snakk med dine foreldre og spør om økonomisk støtte om alt blir vanskelig. Livet ditt blir helt ødelagt.

Barna har det bedre om dere skilles.

La han få ha dem 1/2 tiden og ha delt omsorg Da får du tid til deg selv og kan bygge deg opp igjen. Få troen på at du er verdt masse. For det er du. Vær sterk og vis mot.

La ikke fasaden ut bestemme om du skal være gift,

Mannen din har store problemer og menn inrømmer aldri det. Det finnes bedre menn.

Jeg får tårer i øynene av å lese svaret ditt, for jeg vet på en måte at du egentlig har rett. Det er bare så vanskelig, for i de gode stundene glemmer jeg så lett hvor vondt det er når han hele tiden er sint på meg og anklager meg for alt mulig. For noen dager siden hadde jeg bestemt meg for at nå var det nok, men etter at han har begynt å skjønne det, så er han blid og snill hele tiden, og jeg lurer på om jeg tar feil og om jeg kanskje egentlig overdriver. Jeg vet jo at det er slik det har vært tidligere også, men skrittet er så stort å ta og det er så vanskelig. Økonomien vil bli kjempedårlig, jeg vil bare se barna halvparten av tiden, det vil bli masse krangling rundt salg av hus og deling av eiendeler, og jeg vet ikke om jeg har styrke nok til å gjennomføre det, rett og slett.

[Gjest voksen dame]

Husk hva jeg skrev: Få hjelp av dine foreldre. Blod er tykkere enn vann, for dem er du alt her i verden og nå trenger du deres styrke Fortell hvordan du har det. De vil skjønne, hjelpe og få deg opp av det tunge og tøffe livet du nå har. Ingen klarer et slikt liv, Ikke de tøffeste.

Hør på oss andre. Vi står utenfor og ser dette mye klarer. klart han strammer seg opp, men det er som kreftbehandling. Det kommer til å gå kortere og kortere mellom hver gang han sprikker og du må tåle mer og mer ..............

Vil du det ? Nei

Snakk med noen, få støtte, ta skrittet. ja det er knall tøft før oppbruddet og like tøft etterpå, men folk skjønner.

Vi er ikke dumme. Ingen går ut uten at det er noe som er helt feil i ekteskapet .............

[Gjest Gina]

Man har to valg når det kommer til menn: ta en prat med dem, eller forlate dem.

Når du som du selv nevner har pratet med han og han ikke forandrer seg, så er det bedre å forlate han da du kommer til å ødelegge deg selv ved å bli. Du har jo allerede merket at du har mistet følelser og t.o.m føler det er feil å ha sex med han. Hva er da forholdet verdt?Hvorfor skal du fortsette å prøve å finne en løsning når alt han ønsker er å motarbeide deg?

Når det kommer til det med barna så er det bedre at de ser sin mor lykkelig, og det kommer ikke til å bli noe problem for dem, de har fortsatt begge foreldrene, bare at dere ikke bor sammen. Og økonomien klarer du å fikse på en eller annen måte, det burde ikke holde deg igjen i et forhold som sakte men sikkert dreper livsgnisten din.

Ha et OK forhold til din fremtidige eksmann og prøv å inngå kompromisser når det kommer til barna, utover det trenger du ikke å ha noen form for kontakt med han.

LYKKE TIL!!!

Praten har jeg tatt mange ganger med han, uten at det har blitt noen forandring. Nei, jeg vet ikke hva forholdet er verdt, om det overhodet er verdt noe. Det er mer at jeg synes at det er vanskelig å gå når vi har barn og hus. Jeg klarer aldri å tenke at jeg har prøvd nok, at det ikke kan bli bedre snart, bare jeg prøver litt til. Samtidig er jeg lei av å være lei meg, lei av å bli bebreidet og lei av den negative stemningen som ofte råder. Jeg synes det er vondt nå at jeg ikke vil ha sex med han lengre, og jeg synes det er forferdelig når han prøver å overtale meg til å ha sex med han ved å ta på meg, spørre hvorfor jeg ikke vil osv.

Jeg har vært så utrolig lei meg så mange ganger de siste årene, men jeg klarer ikke helt å ta skrittet. Vi har vært sammen siden jeg var veldig ung, så det føles kanskje ekstra skummelt på grunn av det. Jeg orker heller ikke tanken på å ta den praten med han som avslutter forholdet, for jeg frykter hvor sint han da vil bli og hvor umulig det vil bli å samarbeide med han om noe som helst.

[Gjest Gina]

Husk hva jeg skrev: Få hjelp av dine foreldre. Blod er tykkere enn vann, for dem er du alt her i verden og nå trenger du deres styrke Fortell hvordan du har det. De vil skjønne, hjelpe og få deg opp av det tunge og tøffe livet du nå har. Ingen klarer et slikt liv, Ikke de tøffeste.

Hør på oss andre. Vi står utenfor og ser dette mye klarer. klart han strammer seg opp, men det er som kreftbehandling. Det kommer til å gå kortere og kortere mellom hver gang han sprikker og du må tåle mer og mer ..............

Vil du det ? Nei

Snakk med noen, få støtte, ta skrittet. ja det er knall tøft før oppbruddet og like tøft etterpå, men folk skjønner.

Vi er ikke dumme. Ingen går ut uten at det er noe som er helt feil i ekteskapet .............

Jeg har et ganske dårlig forhold til foreldrene mine, for de har aldri hjulpet meg når jeg virkelig har trengt hjelp tidligere. Jeg kan derfor ikke regne med å få noen støtte fra dem. Jeg kan håpe, men det er ikke noe jeg kan kalkulere med.

Nei, jeg vil ikke tåle mer og mer, for egentlig føler jeg at jeg har tålt veldig mye i veldig mange år. Det føles urettferdig at han skal bebreide meg for noe som ikke er min skyld og la sinnet over ting som går galt for han, gå utover meg.

Problemet er at det er så endelig. Når jeg har gått, kan jeg aldri gå tilbake igjen, og hva om jeg angrer? Jeg klarer ikke å bli sikker på at det riktige er å gå. Jeg er også bekymret for om han vil la sinnet sitt gå utover barna istedet når jeg ikke er der. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre. :-(

[Gjest voksen dame]

Praten har jeg tatt mange ganger med han, uten at det har blitt noen forandring. Nei, jeg vet ikke hva forholdet er verdt, om det overhodet er verdt noe. Det er mer at jeg synes at det er vanskelig å gå når vi har barn og hus. Jeg klarer aldri å tenke at jeg har prøvd nok, at det ikke kan bli bedre snart, bare jeg prøver litt til. Samtidig er jeg lei av å være lei meg, lei av å bli bebreidet og lei av den negative stemningen som ofte råder. Jeg synes det er vondt nå at jeg ikke vil ha sex med han lengre, og jeg synes det er forferdelig når han prøver å overtale meg til å ha sex med han ved å ta på meg, spørre hvorfor jeg ikke vil osv.

Jeg har vært så utrolig lei meg så mange ganger de siste årene, men jeg klarer ikke helt å ta skrittet. Vi har vært sammen siden jeg var veldig ung, så det føles kanskje ekstra skummelt på grunn av det. Jeg orker heller ikke tanken på å ta den praten med han som avslutter forholdet, for jeg frykter hvor sint han da vil bli og hvor umulig det vil bli å samarbeide med han om noe som helst.

Om du er redd for hans reaksjon på at du sier at du vil skilles så ta praten sammen med noe andre som støtter deg . Planlegg alt på forhånd . Når samtalen taes, er du ute av huset og han kan ikke ta igjen slik du frykter.

Få støtte fra familievern kontoret, de skjønner.....

[Gjest voksen dame]

Jeg har et ganske dårlig forhold til foreldrene mine, for de har aldri hjulpet meg når jeg virkelig har trengt hjelp tidligere. Jeg kan derfor ikke regne med å få noen støtte fra dem. Jeg kan håpe, men det er ikke noe jeg kan kalkulere med.

Nei, jeg vil ikke tåle mer og mer, for egentlig føler jeg at jeg har tålt veldig mye i veldig mange år. Det føles urettferdig at han skal bebreide meg for noe som ikke er min skyld og la sinnet over ting som går galt for han, gå utover meg.

Problemet er at det er så endelig. Når jeg har gått, kan jeg aldri gå tilbake igjen, og hva om jeg angrer? Jeg klarer ikke å bli sikker på at det riktige er å gå. Jeg er også bekymret for om han vil la sinnet sitt gå utover barna istedet når jeg ikke er der. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre. :-(

Søk hjelp og støtte i venner som er voksne, besteforeldre, tanter osv

Ikke alle foreldre er der når vi trenger dem. Jeg har heller ikke det. jeg har funnet en voksen venninde som står på min side.

det må du og gjøer . Vær egoistisk. da klarer du dette.

Barna har det ikke godt nå...... Få prof hjelp

[Gjest voksen dame]

Du kommer ikke til å angre. Når du ikke har lyst på sex er det et sikkert tegn på at følelesene er døde. Døde føleleser kommer aldri tilbake...............

[Gjest brutal mann]

Dette burde vert avsluttet for mange år siden. Men igjen, er du mann og idiot så får du dame...

[Løvetanten]

Gå, ikke noen tvil.

Og lykke til!

[Gjest Gina]

Søk hjelp og støtte i venner som er voksne, besteforeldre, tanter osv

Ikke alle foreldre er der når vi trenger dem. Jeg har heller ikke det. jeg har funnet en voksen venninde som står på min side.

det må du og gjøer . Vær egoistisk. da klarer du dette.

Barna har det ikke godt nå...... Få prof hjelp

Du kommer ikke til å angre. Når du ikke har lyst på sex er det et sikkert tegn på at følelesene er døde. Døde føleleser kommer aldri tilbake...............

Ja, dette med at jeg ikke lengre har lyst på sex med han, er nytt fra i vår. Før det hadde jeg lyst til å ha sex med han på tross av all kranglingen og alt det negative. Du har kanskje rett i at døde følelser ikke kommer tilbake.

Jeg har en nær venn som jeg har snakket med dette om, som heller ikke synes at det jeg forteller høres bra ut. Jeg synes det er vanskelig å ta dette opp med andre, for det er så altfor vondt og tungt. Denne vennen bor imidlertid langt unna, så jeg kan ikke få noe støtte i det daglige, annet enn samtaler.

[Gjest Gina]

Dette burde vert avsluttet for mange år siden. Men igjen, er du mann og idiot så får du dame...

Ja, det er det jeg har begynt å lure på også. Mannen min har hele tiden sagt at det er slik menn er, når jeg har prøvd å ta opp problemene med han, og jeg har trodd på det. Nå har jeg etter hvert blitt kjent med noen flere menn, og jeg kan aldri forestille meg at de er slik som samboeren min privat. Kanskje vil jeg angre på at jeg ikke gikk for mange år siden, hvis jeg går ut av forholdet nå?

Gå, ikke noen tvil.

Og lykke til!

Alle sier at jeg skal gå, det er jo på en måte fint at det er "enstemmig"...

[Løvetanten]

Menn er ikke "sånn". Min mann har aldri vært høylydt, truende, skremmende, langsint eller noen av de andre tingene du beskriver din mann som. Ikke eksen min heller.

Et forhold skal ikke være vondt. Man skal støtte og hjelpe hverandre. Bygge hverandre opp, og ikke bryte ned.

[Gjest brutal mann]

Du vil angre hvis du ikke går. Det er på tide å stå lit på egne ben og så finne seg en ordentlig mann som behandler deg med respekt.

[Gjest Lille-pus]

Kjære Gina,

Det er tøft, det er skummelt og det føles vanskelig. Vanskelig fordi man ikke vet hva som er der ute i det ukjente landskapet etter bruddet.

Du har det ikke godt nå. Du har det vel egentlig ikke levelig heller.... og midt oppe i dette er det også noen små som ikke helt forstår hva som foregår.

Du nevner en venn som bor langt unna..... Jeg lurer på om denne vennen kan være en slik venn som, dersom du spør, vil kaste seg rundt og komme. Komme fprdi du trenger det. Det finnes slike mennesker, og er vennen din slik så planlegg litt og ta vedkommende med i plaleggingen slik at du har noen med deg når dagen kommer for å pakke dine ting, for å bestille en takstmann/megler for å få en takst på huset.

Ikke fordi vedkommende skal spille annen rolle enn å være der slik at ikke ting går ut av kontroll.

Som nevnt, på Familivernkontoret finnes mennesker du kan snakke med. Bestill time og få noen som kan hjelpe deg å sortere tankene dine nå.

Med de beste ønsker