AnonymBruker Skrevet 2. desember 2012 #1 Skrevet 2. desember 2012 Denne tråden vet jeg kanskje kunne ha passet bedre i en annen kategori, men jeg velger å legge den her. I går ble det slutt mellom meg og kjæresten. Det har gått relativt dårlig med oss i det siste, men likevel var det for meg uventet. Alt skjedde så fort. Vi har aldri hatt det særlig vanskelig tidligere, så det føles som at han gir opp med en gang det kommer motgang. Jeg føler ikke at jeg har hengt med i den prosessen han tydeligvis har gått i gjennom siden han sier "Jeg har prøvd så lenge, nå går det ikke mer". Han sier at han elsker meg, men at gnisten og følelsene har blitt borte. Jeg har tydeligvis ikke gjort noe galt, men han har det siste halve året forandret seg veldig(noe venner av han også sier). Jeg regner med at samtidig som han forandret seg så gjorde kjemien og følelsene våre det også. Jeg har aldri gått i gjennom et brudd tidligere. Jeg er 20 år gammel og vi har vært sammen i 2 år. Vi har også bodd sammen en stund. Det er hardt å tenke at vi nylig gikk fra å se hverandre hver dag, til to ganger i uka, for så å slå opp. Alt i løpet av 3 uker. Det er vanskelig for meg å se for meg hvordan jeg kan leve uten den tryggheten han ga meg hver dag og den gleden forholdet ga meg i gode tider. Bare tidligere denne uka hadde jeg stor tro på at vi skulle komme oss igjennom dette, og nå er det plutselig over. Jeg ser ikke at jeg har så mye å leve for nå. Konsekvensen av at det gikk dårlig med oss var at jeg måtte flytte til faren min hvor jeg ikke trives veldig. I tillegg er mange av vennene mine bortreist p.g.a. friår eller studier. Jeg jobber litt, men ikke nok til at jeg får fylt opp ukene mine. Jeg klarer ikke å se for meg hvordan jeg kan finne nok glede i hverdagen uten han frem til jeg eventuelt har tjent opp nok penger til en lengre reise eller til jeg skal studere til neste høst. Jeg trenger å være opptatt med noe, men aner ikke hvor jeg kan finne det. Ingen arenaer i livet mitt slik det vil være uten han gir meg det jeg trenger for øyeblikket. Ingenting å se frem til... Jeg har friår nå, og planen var egentlig å spare penger til en lengre reise i mai. Men jeg er oppriktig redd for at jeg skal bli deprimert og vil hate hver dag frem til da. Han betydde så mye for meg og jeg har store problemer med å forestille meg livet uten han. Når ting var jævlig ellers, så ville han lyse opp tilværelsen min og gjøre det bedre. Forholdet vårt baserte seg ikke kun på at vi var kjærester, men også bestevenner. Alt jeg vil nå er bare å reise bort og finne glede i det frem til jeg skal begynne å studere. Problemet er da penger. Jeg vurderer å ta opp et lån på rundt 40 000 for å kunne reise. Jeg vet at det ikke høres ut som en god ide, men om et års tid vil jeg få tilgang til arvepenger av en betydelig sum og da kunne betale dette ned. Et lite spørsmål angående dette er vel egentlig om man kan vente med å begynne å betale ned lånet til si...sånn 4-5 måneder etterpå? Egentlig vet jeg ikke hva jeg vil med dette innlegget. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre... Jeg trives ikke generelt med livet mitt slik det vil være nå... Anonym poster: 2755720e783fc17ad681cd4e744677a4
Gjest Gjest Skrevet 2. desember 2012 #2 Skrevet 2. desember 2012 Dette er det mange som har opplevd før deg, og det gjør så vondt, så vondt. Men du kommer igjennom det! Dere er så unge, følelser forandrer seg, kanskje angrer han neste uke. Prøv å spise regelmessig og trene, lag en plan for å komme deg igjennom dagene. Det lønner seg aldri å legge opp hele livet etter en person, for da er det så mye som går i dass den dagen det skjærer seg. Bruk tiden som singel til å bli selvstendig og finne deg selv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå