Vil jeg også oppleve å møte en mann som ville gjøre alt for meg?

[AnonymBruker]

Det er blitt slutt mellom samboer og meg etter et par år sammen. Og jeg er egentlig litt letta, men også selvfølgelig lei meg. Jeg elsker jo han ennå og siden han er min første kjærlighet, vil jeg nok alltid elske han.

Men det siste året vi var sammen, så forandret han seg. Han har alltid vært snill, så det er ikke det. Men han bare forandret seg, tok ikke særlig intiativ i forholdet lenger, ga faen, spilte hele tiden, lot meg føle meg ensom (kanskje ikke med vilje, men jeg sa ifra til han flere ganger, uten noen særlig reaksjon) osv osv.

I jul ble vi enige om å ordne julekalender til hverandre da vi aldri hadde gjort det før. Jeg la masse tid og energi på små og søte julegaver fra 1-24 og jeg trodde jo også at han hadde ordna noe, siden han sa han var godt i gang.

Men jeg burde vel visst at det ikke var sant, for han har løyet så utrolig mye for meg dette siste året og sveket meg på flere mulige måter. (Her utelukker vi utroskap, heldigvis.)

Så kommer 30. november på kvelden og vi skal utveklse julekalendergavene til hverandre, og da sier han "Jeg må fortelle deg noe. Ikke bli sur!" Og allerede da skjønte jeg at han bare hadde løyet om at han var i så godt igang med kalenderen og blabla. "Har ikke ordna noe kalender"

Ikke mistforstå meg nå. at han ikke ga meg noen julekalender er ikke grunnen til bruddet vårt, men det var da det rant over for meg liksom. Da fikk jeg nok. Jeg var så lei av å bli skuffet gang på gang og alltid tilgi og støtte han igjen. Man skal jo gi og få/ta etc? Han gir meg penger... selv om jeg sier at jeg ikke vil ta imot de pengene, men at jeg mer heller vil ha mer kjærlighet fra han, blomster istedenfor en femhundrelapp... Hvis han først skal gi meg noe. Men aller mest ønsket jeg at han skulle bry seg litt mer om forholdet vårt osv. Få meg til å føle meg elsket av han, noe han ikke har gjort på evigheter.

Men uansett, jeg sitter her og får høre av bekjente og venninner (alle jenter) at de er så heldige som har en samboer/kjæreste som har ordna så mye fint til de osv. Jeg blir så fryktelig lei meg og får følelsen av at jeg aldri får oppleve slikt. En sånn slik kjærlighet fra en gutt som syns det er MORO å glede jenta. Kjæresten min syns det var ORK.

En av venninnene mine har seriøst verdens beste samboer. Han er akkurat en slik fyr jeg ser etter. Han setter utrolig pris på jenta si, overrasker henne med middag når hun kommer hjem fra jobb, hjelper til å rydde i leil. uten at hun må mase/spørre han om hjelp osv osv. Og tilslutt så hadde de avtalt å ikke ordne noe kalender i år og gjett hva: han hadde likevel ordnet noe. Og det var litt av en kalender! Store pakker osv osv.

At en mann ønsker å bruke så mye tid på å glede jenta si fordi han elsker henne så høyt, er akkurat hva jeg ønsker og trenger.

Han trenger ikke å være så "fantastisk" hele tiden og perfekt osv. Ingen er det, det vet jeg. Men det er bare de små tingene som kjæresten min ikke gjorde. Som å bare lage middag en dag i uka, ta litt tak med hushjelp innimellom eller bare komme til meg og si "Du er verdens beste jente!" rett og slett.

Jeg føler meg ensom nå og er så redd for å ikke oppleve kjærligheten igjen.

Jeg vil bare ha noen som holder rundt meg.

Anonym poster: ae9c17b61d2fa5868ba32d1a04d30831

[AnonymBruker]

Vet du, dette var som å lese mine egne tanker, bortsett fra at jeg enda er i det forholdet. Tror ikke jeg stiller store krav, bare at mannen skal vise at han elsker meg; ikke at han skal si han er glad i meg uten at det vises. For det er jo handlingen og oppførselen som betyr noe for meg, ikke ordene.

Du skriver at denne venninnen din har funnet en sånn mann, så hvorfor skulle ikke du det? Du nevner ikke hvor lenge det er siden det ble slutt mellom dere, men jeg håper du finner tålmodigheten - for jeg har ingen tvil på at du en dag vil finne en sånn kjærlighet som du vil ha.

Lykke til

Anonym poster: eee9c180ac8e2873b14f72a26e51150c

[AnonymBruker]

1. Lær deg å kose deg på egenhånd. Finn selvtillit i deg selv, bli sterk og selvstendig. Det er ikke et annet menneskes ansvar å gjøre deg lykkelig, og om du er avhengig av å lene deg på noen andre kommer du nok alltid til å være temmelig sårbar og usikker.

Ikke bli needy! Det er ikke attraktivt, og vil ikke gjøre deg selv noe godt heller.

2. Slutt å sammenligne ditt eget forhold (eller liv generelt) med andres. Du vet ikke hva som foregår i hodene til folk, alle har sine problemer. Se heller på din egen situasjon og gjør det beste ut av det du har med dine egne forutsetninger, for det er det eneste realistiske.

3. Du kommer til å finne en mann som elsker deg. Gi det tid, ikke bli desperat. Ikke alle menn er som ex-kjæresten din så det er ingen grunn til å gi opp håpet. Det finnes nok av menn der ute som tar sin del av husarbeidet og som klarer å uttrykke følelsene sine verbalt.

4. Lær deg når nok er nok. En mann som gjentatte ganger sviker deg og som kompanserer for sine manglende følelser ved å gi deg penger (??) er ikke en mann man ønsker å samle på. I ditt neste forhold, ikke la ting gå så langt før du dumper ham.

Anonym poster: 97f0d966b7ac81ce2b4f45eaa6906b23

[AnonymBruker]

Setter masse pris på svarene deres! Det hjalp litt.

Anonymbruker 1: Vi har gjort det slutt 2-3 ganger i løpet av få uker, fordi vi har prøvd igjen og igjen. Han sier hver gang at han lover å bli bedre, men allerede bare noen dager senere er alt det samme igjen. Men siden den dagen det "rant over" for meg, har det vært slutt i noen dager nå. Og jeg har heller ikke noe særlig lyst til å gå tilbake igjen, noe jeg hadde lyst de forrige gangene. Jeg er klar for å gå videre, men det er vanskelig...

Anonymbruker 2: Takk for rådene dine, setter pris på dem og tenker meg litt om nå. Jeg vet det er vitkig å kunne være selvstendig og ikke alltid avhenig av andre, og at man kan lage sin egen lykke. Men det er mer heller at jeg håper og ønsker at jeg en dag igjen vil finne kjærligheten igjen. Finne en mann som vil gjøre meg til verdens lykkeligste jente. En som viser at han bryr seg og ikke bare sier det, bare fordi jeg ber om det.

Anonym poster: ae9c17b61d2fa5868ba32d1a04d30831

[up!]

Du kan ikke forvente at noen skal forandre seg i løpet av noen dager/ uker. Du gir ham kniven på strupen og han har ingen mulighet til å lykkes. Menn uttrykker kjærlighet annerledes enn kvinner. Å gi deg 500,- eller en bukett blomster er ofte to sider av samme sak for dem. Han har sikkert syntes dette med julekalender var vanskelig, og løgnen er nok en misforstått måte å ikke ville skuffe deg på. Dessverre er ikke alle våkne nok til å skjønne at løgn har en tendens til å komme tilbake og bite en bak. Min eks, som ble slik som din, pleide å gi meg en adventsgave. Jeg lagde kalender til ham. Det funket for oss. Jeg likte mye bedre å få én fin ting, enn masse ræl utover hele desember

Skjønner at du plages over disse tingene

[Gjest Purelove]

Tips for å leve lykkelig, ALDRI sammenlign livet ditt med andre mennesker.

[AnonymBruker]

Du kan ikke forvente at noen skal forandre seg i løpet av noen dager/ uker. Du gir ham kniven på strupen og han har ingen mulighet til å lykkes. Menn uttrykker kjærlighet annerledes enn kvinner. Å gi deg 500,- eller en bukett blomster er ofte to sider av samme sak for dem. Han har sikkert syntes dette med julekalender var vanskelig, og løgnen er nok en misforstått måte å ikke ville skuffe deg på. Dessverre er ikke alle våkne nok til å skjønne at løgn har en tendens til å komme tilbake og bite en bak. Min eks, som ble slik som din, pleide å gi meg en adventsgave. Jeg lagde kalender til ham. Det funket for oss. Jeg likte mye bedre å få én fin ting, enn masse ræl utover hele desember

Skjønner at du plages over disse tingene

Takker for svar! Jeg burde kanskje forklart meg litt mer ordentlig istad ang. forholdet vårt, men dette med å gi ham tid og sjanse til å skjerpe seg og gjøre ting litt annerledes, har jeg gjort i over ett år. Så altså, det starta for over ett år siden og flere ganger (flere tusen for å være litt mer nøyaktig) har han fått sjanse til å bli en bedre kjæreste. Jeg selv har gjort mitt beste å være en bra kjæreste for han, jeg anstrenger meg osv. noe han ikke har gjort på den tida han har fått sjansen til å gjøre det. Og altså, har jeg gang på gang gitt ham sjanser og trodd på han og håpet og vært optimist veldig lenge, men til ingen forandring. Jeg har prøvd å oppmuntre han, støtte han, og alt egentlig.

Men når han har fått så lang tid på seg å ta tak i ting og ikke èn ting er bedre, hvorfor skal jeg da gi ham enda mer tid da?... Jeg kan ikke gå rundt og håpe og tro resten av livet og dø med at det aldri ble noe bedre.

Jeg har altså ikke vært streng i det hele tatt og jeg har tøyd grensene mange ganger, kanskje litt for mange ganger også. Det har påvirket tankegangen min, selvtilliten min osv. Jeg har følt meg ensom i forholdet veldig lenge, og vært tydelig med han mange ganger at jeg føler meg alene osv osv, men han har ikke gjort noe med det.

Så, jeg har med andre ord ikke "gitt ham kniven på strupen" og vært altfor hard mot han. Heller stikk motsatt

Anonym poster: ae9c17b61d2fa5868ba32d1a04d30831

[AnonymBruker]

Tips for å leve lykkelig, ALDRI sammenlign livet ditt med andre mennesker.

Jeg vet det. Men det er jo ikke så lett å unngå å bli misunnelig og lei meg når jeg ser hvor heldig noen jenter er, som har funnet seg en mann som virkelig bryr seg.

Anonym poster: ae9c17b61d2fa5868ba32d1a04d30831

[Gjest Lillesiren]

Jeg vet ikke om du har observert det, men det finnes en tråd her inne om en bok som heter kjærlighetens fem språk, og kanskje kunne du hatt nytte av å lese den:)? Sier kjæresten din at han elsker deg? Ønsker han fortsatt at dere skal være sammen? Isåfall, kanskje han har en måte å utrykke kjærlighet på, som går deg hus forbi?

[Gjest Trådstartee]

Men så er det jo sånn at han andre og kjærsten hans har ett ett års langt forhold. Han set på henne som irriterende noen ganger men hun kunne aldri klart seg uten han og jeg kjenner denne jenta ganske godt. Jeg blir så frustrert jeg vil ikke ødelegge noe som helst heller. Faen

[AnonymBruker]

Men så er det jo sånn at han andre og kjærsten hans har ett ett års langt forhold. Han set på henne som irriterende noen ganger men hun kunne aldri klart seg uten han og jeg kjenner denne jenta ganske godt. Jeg blir så frustrert jeg vil ikke ødelegge noe som helst heller. Faen

TS her.

Huh?

Anonym poster: ae9c17b61d2fa5868ba32d1a04d30831

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om du har observert det, men det finnes en tråd her inne om en bok som heter kjærlighetens fem språk, og kanskje kunne du hatt nytte av å lese den:)? Sier kjæresten din at han elsker deg? Ønsker han fortsatt at dere skal være sammen? Isåfall, kanskje han har en måte å utrykke kjærlighet på, som går deg hus forbi?

Han sier at han elsker meg og ønsker å være sammen med meg, men samtidig sier han at han kommer til å skuffe meg framover og at han føler han ikke klarer å være en god kjæreste. Han har også en "midtlivskrise" eller hva ejg skal si, der hvor han ikke bryr seg så mye om livet. Han vil bare spille, spise dritt og jobbe. Han prøver å komme seg ut av den bobla. Og det har han prøvd i ett år og mer.

Han sier også at vi kanskje kan finne tilbake til hverandre igjen senere, om noen år eller noe. Men det spørs jo, for mye skjer på liten tid. Så det er ikke godt å si, men jeg har ikke lyst til å måtte være i det forholdet lenger, og stadig føle at jeg ikke er bra nok, er ensom osv osv.

Han er også ganske konfliktsky av seg og liker ikke å kommunisere, så han blir ofte veldig ekstrem når vi krangler. Da blir han ofte ganske slem.. som i frekk i munnen, kaller meg ting, osv. Det gjør også noe med selvtilliten min. Han har også løyet veldig mye for meg, om store og små ting. Så det er en del problemer vi må jobbe med, men det har vi prøvd å jobbe med så lenge og ingen særlig fremskritt er skjedd...

Så jeg føler jeg har litt godt av å være singel igjen. Men vi er venner og han er det første mennesket jeg går til om det er noe. Han er den jegføler meg tryggest med..

Anonym poster: ae9c17b61d2fa5868ba32d1a04d30831

[I Grosny]

Takker for svar! Jeg burde kanskje forklart meg litt mer ordentlig istad ang. forholdet vårt, men dette med å gi ham tid og sjanse til å skjerpe seg og gjøre ting litt annerledes, har jeg gjort i over ett år.

Jeg selv har gjort mitt beste å være en bra kjæreste for han, jeg anstrenger meg osv. noe han ikke har gjort på den tida han har fått sjansen til å gjøre det. Og altså, har jeg gang på gang gitt ham sjanser og trodd på han og håpet og vært optimist veldig lenge, men til ingen forandring. Jeg har prøvd å oppmuntre han, støtte han, og alt egentlig.

Jeg har altså ikke vært streng i det hele tatt og jeg har tøyd grensene mange ganger, kanskje litt for mange ganger også. Det har påvirket tankegangen min, selvtilliten min osv. Jeg har følt meg ensom i forholdet veldig lenge, og vært tydelig med han mange ganger at jeg føler meg alene osv osv, men han har ikke gjort noe med det.

Anonym poster: ae9c17b61d2fa5868ba32d1a04d30831

Når ett forhold starter, så har vi den innledende kurtiseringen og nyforelskelsen. En feil hos deg er at du har forventet at dette skulle fortsette, og du har ønsket at han skulle vise like sterk entusiasme som du har gjort.

Det blir feil. Han er mer laidback. Sånn er det bare. Og du pøser på ønsker om noe sterkere.

Problemet ditt er at du ikke liker dette litt mer henslengte samboernivået, og ønsker at hans skal elske mer deidikert enn han virkerlig gjør. Du ønsker deg for mye, og sammenligner han med deg selv. Han er ikke som deg. han er litt slappere, og det er ikke bra nok for deg.

Purelove sier at du aldri skal sammenligne med andre. Jeg kan ikke bli mer enig. Du sammenligner forholdet deres med den offisielle solskinnssiden av andre forhold.

Det kan godt tenkes at bruddet var korrekt. Men det er like sannsynlig at det skyldtes at du krevde mer av gubben enn det var naturlig for han å levere.

[AnonymBruker]

Når ett forhold starter, så har vi den innledende kurtiseringen og nyforelskelsen. En feil hos deg er at du har forventet at dette skulle fortsette, og du har ønsket at han skulle vise like sterk entusiasme som du har gjort.

Det blir feil. Han er mer laidback. Sånn er det bare. Og du pøser på ønsker om noe sterkere.

Problemet ditt er at du ikke liker dette litt mer henslengte samboernivået, og ønsker at hans skal elske mer deidikert enn han virkerlig gjør. Du ønsker deg for mye, og sammenligner han med deg selv. Han er ikke som deg. han er litt slappere, og det er ikke bra nok for deg.

Purelove sier at du aldri skal sammenligne med andre. Jeg kan ikke bli mer enig. Du sammenligner forholdet deres med den offisielle solskinnssiden av andre forhold.

Det kan godt tenkes at bruddet var korrekt. Men det er like sannsynlig at det skyldtes at du krevde mer av gubben enn det var naturlig for han å levere.

Det var ikke akkurat dette jeg ønsket når jeg lagde innlegget. Jeg ville bare ha bekreftelse eller noe på at jeg en dag også opplever å føle at jeg er elsket osv av mannen. Selv om eksen min kanskje gjør det, så viser han det ikke. Og det er ikke nok for meg.

Men hvis jeg skal være ærlig, så hadde jeg kunne godtatt at han er litt mer laidback enn meg på det området, men det går ikke når han i tillegg aldri legger seg sammen med meg, ofte lyver om penger og andre småting, og så har han løyet mye før, om større ting som er viktige ting osv. Så han har ikke gjort seg fortjent til tillit heller. Og det er dèt som gjør at jeg blir mer usikker enn nødvendig. Jeg vet jo aldri om han snakker sant eller ei osv. Jeg lurer alltid på ditt og datt og uansett hvor mye jeg spør og graver, så kommer ikke sannheten fram.

Men det var ike det jeg ville fram til med dette innlegget. Nå har dere gjort meg enda mer usikker!

Anonym poster: ae9c17b61d2fa5868ba32d1a04d30831

[up!]

Takker for svar! Jeg burde kanskje forklart meg litt mer ordentlig istad ang. forholdet vårt, men dette med å gi ham tid og sjanse til å skjerpe seg og gjøre ting litt annerledes, har jeg gjort i over ett år. Så altså, det starta for over ett år siden og flere ganger (flere tusen for å være litt mer nøyaktig) har han fått sjanse til å bli en bedre kjæreste. Jeg selv har gjort mitt beste å være en bra kjæreste for han, jeg anstrenger meg osv. noe han ikke har gjort på den tida han har fått sjansen til å gjøre det. Og altså, har jeg gang på gang gitt ham sjanser og trodd på han og håpet og vært optimist veldig lenge, men til ingen forandring. Jeg har prøvd å oppmuntre han, støtte han, og alt egentlig.

Men når han har fått så lang tid på seg å ta tak i ting og ikke èn ting er bedre, hvorfor skal jeg da gi ham enda mer tid da?... Jeg kan ikke gå rundt og håpe og tro resten av livet og dø med at det aldri ble noe bedre.

Jeg har altså ikke vært streng i det hele tatt og jeg har tøyd grensene mange ganger, kanskje litt for mange ganger også. Det har påvirket tankegangen min, selvtilliten min osv. Jeg har følt meg ensom i forholdet veldig lenge, og vært tydelig med han mange ganger at jeg føler meg alene osv osv, men han har ikke gjort noe med det.

Så, jeg har med andre ord ikke "gitt ham kniven på strupen" og vært altfor hard mot han. Heller stikk motsatt

Anonym poster: ae9c17b61d2fa5868ba32d1a04d30831

Misforstå meg rett, jeg mener ikke at du skal fortsette å tøye grensene dine! Jeg fikk bare inntrykk av at i løpet av de siste 2-3 ukene hvor det har vært slutt flere ganger at du har ønsket rask endring. Skjønner jo at det er en lang historie som har ledet opp til dette og at du er drittlei! Jeg har vært i samme situasjon som deg. Eksen min ville også bare spille og spise junk. Ble også ekstrem under krangler. Helt umulig å kommunisere med. Det forholdet står for meg som et mareritt, vi fikk frem alt det verste i hverandre.

[AnonymBruker]

Misforstå meg rett, jeg mener ikke at du skal fortsette å tøye grensene dine! Jeg fikk bare inntrykk av at i løpet av de siste 2-3 ukene hvor det har vært slutt flere ganger at du har ønsket rask endring. Skjønner jo at det er en lang historie som har ledet opp til dette og at du er drittlei! Jeg har vært i samme situasjon som deg. Eksen min ville også bare spille og spise junk. Ble også ekstrem under krangler. Helt umulig å kommunisere med. Det forholdet står for meg som et mareritt, vi fikk frem alt det verste i hverandre.

Og det er gode grunner nok til å ikke fortsette forholdet, eller?

Folk her har nå gjort meg usikker ang forholdet vårt. Det er nesten så jeg ønsker å gi han eenda en ny sjanse, ennå jeg var så sikker i går. Mekrer jeg kanske aldri skulle laget dette innlegget...

Anonym poster: ae9c17b61d2fa5868ba32d1a04d30831

[up!]

Det var ikke akkurat dette jeg ønsket når jeg lagde innlegget. Jeg ville bare ha bekreftelse eller noe på at jeg en dag også opplever å føle at jeg er elsket osv av mannen. Selv om eksen min kanskje gjør det, så viser han det ikke. Og det er ikke nok for meg.

Men hvis jeg skal være ærlig, så hadde jeg kunne godtatt at han er litt mer laidback enn meg på det området, men det går ikke når han i tillegg aldri legger seg sammen med meg, ofte lyver om penger og andre småting, og så har han løyet mye før, om større ting som er viktige ting osv. Så han har ikke gjort seg fortjent til tillit heller. Og det er dèt som gjør at jeg blir mer usikker enn nødvendig. Jeg vet jo aldri om han snakker sant eller ei osv. Jeg lurer alltid på ditt og datt og uansett hvor mye jeg spør og graver, så kommer ikke sannheten fram.

Men det var ike det jeg ville fram til med dette innlegget. Nå har dere gjort meg enda mer usikker!

Anonym poster: ae9c17b61d2fa5868ba32d1a04d30831

Min eks løy også om alt mulig. Om helt meningsløse ting, han prøvde ikke en gang å få løgnen til å virke troverdig. Han la seg heller aldri sammen med meg, sov gjerne heller på sofaen med datamaskinen og brukte opp alle sparepengene våre, pluss da det ble slutt oppdaget jeg at han ikke hadde betalt regninger på et halvt år.

Jeg tror ikke folk her prøver å påvirke hva slags valg du tar. Vi bare kaster ut tankene våre, så får det være opp til deg om de gir resonans eller ikke Mange svar vil bære preg av de erfaringene folk selv har hatt, som ikke nødvendigvis er relevant for deg, du må bare vise litt skjønn.

Når det kommer til å møte en mann som vil gjøre alt for deg, så kan ingen her svare på det. Det vil vise seg. For å bedre sjansen din så mye som mulig, så vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg. Water seeks its own level

[up!]

Og det er gode grunner nok til å ikke fortsette forholdet, eller?

Folk her har nå gjort meg usikker ang forholdet vårt. Det er nesten så jeg ønsker å gi han eenda en ny sjanse, ennå jeg var så sikker i går. Mekrer jeg kanske aldri skulle laget dette innlegget...

Anonym poster: ae9c17b61d2fa5868ba32d1a04d30831

Du må ta litt eierskap for dine egne tanker og følelser

[AnonymBruker]

Du må ta litt eierskap for dine egne tanker og følelser

Ja... jeg er litt for flink til å høre på hva andre sier og fort ombestemme meg osv. Jeg vet seriøst ikke hva jeg vil eller føler lenger hah. -.- Noen ganger tenker jeg at jeg bare gir opp og tar det jeg får og bare.. lære meg å leve med det. Men det er så slitsomt å ikke kunne stole på den viktigste personen i livet ditt og ikke kunne slappe av og tenke "alt er fint". når det ikke er sånn det føltes.

Anonym poster: ae9c17b61d2fa5868ba32d1a04d30831

[I Grosny]

Det var ikke akkurat dette jeg ønsket når jeg lagde innlegget. Jeg ville bare ha bekreftelse eller noe på at jeg en dag også opplever å føle at jeg er elsket osv av mannen. Selv om eksen min kanskje gjør det, så viser han det ikke. Og det er ikke nok for meg.

Men hvis jeg skal være ærlig, så hadde jeg kunne godtatt at han er litt mer laidback enn meg på det området, men det går ikke når han i tillegg aldri legger seg sammen med meg, ofte lyver om penger og andre småting, og så har han løyet mye før, om større ting som er viktige ting osv. Så han har ikke gjort seg fortjent til tillit heller. Og det er dèt som gjør at jeg blir mer usikker enn nødvendig. Jeg vet jo aldri om han snakker sant eller ei osv. Jeg lurer alltid på ditt og datt og uansett hvor mye jeg spør og graver, så kommer ikke sannheten fram.

Men det var ike det jeg ville fram til med dette innlegget. Nå har dere gjort meg enda mer usikker!

Anonym poster: ae9c17b61d2fa5868ba32d1a04d30831

Hvis det ubehagelige jeg skrev er relevant, så må du bare tenke over problemtikken når du går videre til neste forhold.

Du kan selvfølgelig oppleve bedre forhold enn du beskriver. Jeg mener selv at jeg er bedre visavis min kjære. Men når du legger forventningspresset litt høyere enn partners komfortsone, så har løgnene en tendens til å boble fram.

Min teori er altså at det er to av dere som har feilet, og at det ikke nødvendigvis det er kvaliteten på hver enkelt av dere som er problemet, men derimot samspillet. Dere klarte ikke å spille hverandre gode.

Da er det jo en løsning å bryte, fordi det er mulig å finne en som passer bedre, akkurat til deg.

Men det alene er altså ikke nok. Du må også gå i deg selv og jobbe med din del av problematikken, for ikke å havne i samme misfornøydkrisa en gang til. Du må altså selv ta hovedansvaret for din egen lykke.

Den greia med gode og onde dager. Først kommer de gode, så kommer det flere dager av variabel kvalitet.

Det du er nødt til å ta høyde for er at en sjarmør gjerne faller ned på ett lavere nivå over tid. Så får du tenke igjennom om du ønsker å satse videre med han dersom han gjør det.

Det er ting du sier om x, som sier meg at det var riktig å bryte. Men allikevel skal du være klar over at en del av problematikken kan ha ligget på din side også, og det kan du oppgradere neste gang du blir med en kjekk mann.

Tillegg: Du spurte om du vil oppleve en mann som gjør alt for deg. Jeg tror ikke det. Men kanskje? Du kan derimot få oppleve en mann som stiller opp mer for deg enn din x. Mer, men ikke alt.

Endret 2. desember 2012 av I Grosny