Snakke om barndom på date

[AnonymBruker]

Jeg har lagt merke til noe med meg selv. Hvis jeg dater/snakker med en gutt jeg enten ikke føler meg interessert i/jeg trenger mer tid for å vite om jeg kan bli interessert så merker jeg at jeg helt ubevisst begynner å snakke om barndom, altså morsomme hendelser fra da man var barn.

Er det flere som gjør dette? Lurer på om det kan være en ubevisst måte å holde ting ikke-seksuelt på siden barndom er uskyldig.

Hvis jeg vet jeg er interessert så tar jeg det enten ikke opp i det hele tatt, eller iallefall så blir det ikke noe større tema.

Og en annen ting jeg lurer på, hvordan reagerer gutter på at jenta tar opp dette, er det helt mood killer liksom?

Anonym poster: bf39824d59cb7c3279696a9cc1de886e

[AnonymBruker]

Jeg prater aldri om barndom på første date. Hvis mannen om snakket episoder fra barndom flere enn en gang, ville jeg kanskje synes det var litt uinteressant... Jeg vil han skal prøve å imponere meg litt heller, fremstå mandig, men på en naturlig og sjarmerende måte.

Anonym poster: c03c13921005386aa80ea421b2057b3c

[Gjest Wei Wei]

Jeg snakker om alt mulig på en date og har opplevd at gutter også snakker om alt mulig, blant annet -- minner fra barndommen.

[PanLi]

Morsomt! Det har jeg aldri tenkt over. Jeg tror ikke det hos meg eksisterer noen sammenheng mellom barndom som tema og vennesonen. Jeg opplever at samtaler lever sine egne liv avhengig av hvem jeg snakker med. Jeg kan helt fint snakke om barndomsopplevelser med noen jeg er interessert i hvis det kommer opp Men jeg introduserer gjerne ikke temaet selv...

[Singha]

Og en annen ting jeg lurer på, hvordan reagerer gutter på at jenta tar opp dette, er det helt mood killer liksom?

Dette er nok helt individuelt. Som det meste annet som blir spurt om her inne. Men det kan jo være ganske mood kill om fyren ikke har hatt den beste barndommen da.

[Pene sko...]

Og en annen ting jeg lurer på, hvordan reagerer gutter på at jenta tar opp dette, er det helt mood killer liksom?

Anonym poster: bf39824d59cb7c3279696a9cc1de886e

Jeg synes det er greit. Da graver jeg i ditt liv. Spør om alt om deg og ditt liv. Gode minner og solskinnshistorier er greit nok, men jeg vil også veldig gjerne inn i dine mørke kapitler av livet.

Helt hjerteløs er jeg ikke. Jeg vil bare bli godt kjent med deg og ønsker at vi skal være åpne nok til å gi mye til hverandre, og jeg stopper når jeg ser du blir synlig nervøs eller i verste fall begynner å gråte.

Endret 3. desember 2012 av Pene sko...

[AnonymBruker]

Jeg husker ikke om jeg har snakket om barndom på første date - eller jo, jeg husker ett tilfelle i hvert fall, og da hadde vi en veldig bra samtale og forholdsvis god kjemi. Synes de fleste litt personlige tema kan funke bra, jeg, hvis jeg ikke er interessert går det oftere i prat om jobb, hobbyer og sånt. De beste datene jeg har vært på (sånn helt i blikjentfasen) har ofte dreid inn på både erfaringer fra forhold, barn (og barndom, ja), forventninger til forhold, personlighet osv, i tillegg til noe mer overflatiske tema. Det viktigste er at praten flyter og at en kan snakke om det meste uten å miste interessen for hverandre

Anonym poster: 31dfea20c95cdc8b64cc165e623d4738