Mamma eller navnet ditt? (fosterbarn)

[Gjest Gjest]

Dersom man overtar fosterbarn som mest trolig bli hos deg lenge/ for alltid kaller barnet deg mamma da, eller bavnet ditt?

[Tussilago_2]

Tenker at det kommer vel litt ann på barnet og deres alder. For mange er det nok fortsatt viktig å huske på at de har en annen mamma og dermed vil bruke navnet ditt, for andre kan det vært enklere å bruke mamma (for å ikke skille seg ut blant venner, husker jeg i en periode ville kalle pappa sin samboer mamma for de det virket rart å kalle henne med navn og jeg følte at jeg skilte meg ut...) Uansett tror jeg at dette er noe barnet selv må bestemme og at det viktig at man husker på at du ikke er den "ordentlige" mammaen - kanskje nettopp spesielt for barn som er i en mer sårbar posisjon enn vanlig...

[HvittHus]

Ved en varig plassering og hvor barnet ønsker det selv, synes jeg det er greit med mamma.

Er det en mer usikker plassering, synes jeg man kan bruke navn eller feks mor.

[Gjest Gjest]

Men, hva med om barnet er veldig ungt ( baby) da er det vel de voksne som må definere hva man kalles ( akkurat som at det er foreldrene som bestemmmer om de er "mor og far "eller "mamma og pappa "

[AnonymBruker]

så lenge barnet føler jeg komfortabel med navnet mitt er det greit. vis barnet føler det er bedre å si mamma så er det også greit.

uansett hvilket av de barnet velger vil jeg ikke rett på det å si Nei,jeg heter Heidi. eller nei,jeg er mamma.

Anonym poster: 73c712835f5470fc11b739df81e9e498

[AnonymBruker]

Foreldrene til en jeg kjenner fikk en fostersønn som var 2 år gammel, og har ham enda (han er 15). Han har alltid kalt dem mamma og pappa, og møter den biologiske moren sin (som er psykisk syk) en gang i året ca. Tror han kaller henne mor.

Anonym poster: 91e71fe9a9586bfedac2a0b54b3d4a11

[AnonymBruker]

Vi har to fosterbarn som kom til oss for tre år siden. Da de kom hadde vi ikke egne barn, og siden fosterbarna var 3 og 6 år gamle, ble det unaturlig at de skulle kalle oss mamma og pappa. Nå har vi derimot fått et biologisk barn, og vi vil gjerne at dette barnet skal vokse opp med "mama" og "pappa". Derfor har vi innført det i hele familien. Fosterbarna har kalt oss mamma og pappa i skole/barnehage, og det at de nå kaller oss det gjemme også har gått knirkefritt. Noen ganger glemmer de seg, men da "retter" de på det selv. Disse barna har minimal kontakt med bio-foreldre. Da vi innførte mamma og pappa-begrepene, forklarte vi dem at det endrer ingenting, og at de fortsatt har to mammaer og to pappaer som før. Jeg tror det ble lettere for dem å akseptere at vi er en familie, i og med at jeg er mammaen i familien og mannen min er pappaen. For ordens skyld, vårt biologiske barn blir, overfor både fosterbarn og omverden omtalt som lillebror...

Anonym poster: ed5faff3fc2a3e9101faf705b8a6f963

[Gjest O___o]

De jeg kjenner som har vokst opp hos fosterforeldre,

har kalt fosterforeldrene for " mor " / " mamma " og " far " / "pappa ".

De biologiske foreldrene har også hatt de samme kallenavnene - men gjerne med sitt navn bak.

" Mamma Kari " "Pappa Erik ".