hjelp! Trenger deres mening.

[Gjest gjest2]

Jeg er ei jente på 22 år, og jeg har vært sammen med kjæresten i 3 år. Etter tre år bør forholdet være såpass sterkt at man kan være åpen og ærlige mot hverandre ikke sant?

Før vi flyttet sammen så bodde vi 2 timer unna hverandre. Vi snakket daglig sammen på meldinger og hadde mye kontakt. Begge veier. Jeg sleit veldig med sjalusi, selvom jeg vet at han ikke kunne funnet på å være utro. Jeg vet så utrolig godt innerst inne at han ikke gjør det, men det er noe som gjør at jeg må "bekymre" meg om det. Det er plagsomt. Jeg hadde tilogmed en stund der jeg drømte om utroskap..er det mulig??

Nå har vi bodd sammen i over 3 mnd og har det veldig bra. Bortsett fra at jeg mener vi bør finne på ting sammen selvom man har flyttet sammen. Vi må fortsatt ta vare på forholdet like mye og finne på ting sammen. Det mener ikke han.

Han jobber og jeg er hjemmeværende. Og når han ikke jobber, så driver han med bilen sin, på gården eller er med venner. Og så sier jeg at jeg savner å ha kjærestetid sammen. Da svarer han at vi har det, og med det mener han at vi pleier forholdet vårt ved å ligge på hver vår sofa, se på tv og småsnakke. Er det bare meg som er uenig i det?

Han har alltid hatt samme jobben og hatt det generelt bra hele tiden vi har vært sammen. Mens jeg har slitet med hofteproblemer og smerter, og det har gått utover psyken, humøret og da over forholdet. Nå har jeg jo flyttet fra alle jeg kjenner, og ikke har jeg bil. Jeg kjenner ingen rundt her og må vente med å starte å jobbe til jeg har trent opp igjen hofta mi. Jeg er ikke den mest utadvendte personen, noe som plager meg så mye. Og det å, tror jeg kan ha noe med hvordan jeg er. Jeg liker ikke den personen jeg er. Jeg skulle ønske jeg kunne være meg selv 100% hele tiden, og virkelig være sosial, uten å reagere så på at han drar bort til en kompis.

I kveld så hadde vi samtalen om vi skulle slå opp. Jeg vil jo ikke at han skal droppe vennene sine pga meg. Men jeg vil at han skal vise at han vil bruke mer tid på meg å. Men med en gang han har ledig tid, så stikker han bort..

Jeg gleder meg så utrolig til å begynne å jobbe, starte mitt eget liv. Istedenfor å sitte her og dasse. Og tenke på hvordan alle andre har det og reagere negativt på det. Jeg er helt sikker på at jeg ikke hadde vært slik om jeg hadde hatt det bra med meg selv og med mitt eget liv.

Hva mener dere? Og hvordan forholdet hos dere som bor sammen, bruker dere mye tid på hverandre?

[Lulu89]

Uff, jeg vet veldig godt hvordan det er. Jeg er selv sykemeldt og det går utover selvfølelsen. Jeg har bodd sammen med kjæresten min i noen år nå (begge er 23). Jeg er helt enig med deg, man må finne tid til hverandre og gjøre ting sammen. Det spiller ingen rolle om man bor sammen, hvis man ikke gjør det så er sjansen stor for at forholdet og gnisten dør. Jeg synes samboeren din skal ta seg sammen!

[Gjest Gjest]

Kan du ikke invitere han på en bestemt kino eller en bestemt restaurant en bestemt kveld da?

[jessica90]

Jeg merker det samme så lenge jeg blir hjemme værende så masser jeg på typen min og at han ikke ha tid til meg osv. Men når jeg ikke er hjemme værende, er jeg mer borte en han og han masser på meg.

Så vi fant ut vi reiser til utlandet 3- 6 ganger i året til et sted, eller har en time sammen der vi snakker sammen. Uten å se på tv, pc eller et bar som løper rundt om kring, og fortelle hvordan dagen var osv.

Det funker bra for begge oss to.

(Meg og typen min er mye opptatt jobb,skole,barn og kurs. Er hektisk hverdag at vi ikke får tid til hverandre, men vi prøver så godt vi kan, når vi er hjemme i samme tak.

Da reiser vi og skal til framkrige og Spania om 1 mnd.

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke bli med han til vennene hans? Det synes jeg er rart.

Dette med kjæreste-tid er vanskelig. Problemet er jo å finne på ting som begge liker å gjøre. Hvis han ikke liker å gjøre de samme tingene som deg, blir det jo ikke like hyggelig å være sammen, fordi det krever så mye fra parten som "gir seg". Nettopp derfor er det viktig å ha noen sammenfallende fritidsinteresser!

Det kan hende at dere ikke passer sammen. Legg litt energi i å tenke på ting dere kunne gjort sammen som begge hadde satt pris på.

Min eks ville bare ha meg der de ukene han hadde datteren. Føltes som at han ville ha en voksen å henge med så han ikke kjedet seg. Han sa rett ut at de ukene var jo kjæreste-tid! Ukene uten barn ville han bruke med venner. Det ble slutt.

Anonym poster: 79c2a03a220aae2c27bf803ed0901f7e

[AnonymBruker]

Det er viktig å pleie forholdet selv om man bor ilag

Jeg kjenner selv i mitt forhold at jeg ikke kan gå og vente på at "kjæreste tid" etter min definisjon detter i fanget mitt. Så jeg tar stringen selv. Jeg setter opp mye jeg vill finne på med ham, informerer ham også lar jeg ham protestere og bestemme selv hva han syntes er gøy. Så når jeg sier "Jeg vil gå tur i parken og mate ender, bli med meg på søndag" så blir han med selv om han syntes det er kjipt fordi jeg har planlagt det, det vil gjøre meg glad og jeg har kommet vennene hannes i forkjøpet på å lage planer med ham

Men mye av det jeg sier er ting vi begge syntes er morsomt. Vi er begge leken så jeg kan sette opp dager hvor jeg foreslår badminton i parken, grill dag, RC biler i hagen, snø ball krig, se på serier i armkroken, spille data spill/PS3 etc etc. Sammtidig som jeg har ett øye på ting HAN liker. Sammle vennene hannes til brettspill, gå på båt messer osv.

Du trenger ikke ende opp med å ta venne tiden hannes fra ham, men kanskje bruke sofa tiden deres til litt mer kjærete orientert tid

Anonym poster: 754830133c3de0ef6d3f1e365e2a6124

[Gjest Gjest]

Dette er hun som skrev innlegget her.

Tusen takk for alle svar. Vi er litt forskjellige når det gjelder interesse dessverre. Jeg prøver så godt jeg kan å interessere meg for bil og slike ting, men da mener jeg at han burde interessere seg mer om det jeg liker også.

Eksen min klikka fordi jeg ville være med vennene mine uten han, og jeg vil jo ikke være slik mot min nåværende kjæreste. Det er ingenting jeg vil mer enn at han har gode venner som han kommer godt overens med. Når det gjelder at jeg skal være til hans venner, så gjør jeg det noen ganger. Men ikke hver gang han drar. Et vennepar er interessert i å prate med meg, men den andre kjæresten til kompisen hans, hun kommer jeg ikke overens med i det hele tatt. Jeg har ikke noe mot hun, men da jeg sitter å bare føler jeg teit der uansett, så ser jeg ikke noe vits å være med dit hele tiden. Dessuten er dette hans venner og godt for han å være alene også. Jeg begynte å snakke om lepomaden min i et stort forsøk for å sette igang en samtale liksom.

Det er viktig å finne på ting sammen selv om man bor sammen. Man er fortsatt kjærester og dermed et forhold å pleie. Det virker som han bare rømmer og så sitter jeg igjen å må finne ut av ting.

Jeg håper ting blir bedre da jeg kan begynne å jobbe igjen, få venner rundt i området her jeg også. Nå er det jul og alle skal være venner. Ønsker dere alle en god jul og håper ting ordner seg

[mckinley]

Jeg hadde det akkurat som deg i vår og sommer. Da bodde jeg med kjæresten min, han jobbet mye og jeg var sykemeldt. Det å gå rundt hjemme og tenke og vente på ham, det var så utrolig destruktivt. Jeg tenkte ikke på annet enn forholdet vårt og ble kjempesåret da han ville andre ting enn å være med meg da han hadde fri. Nå har jeg begynt å studere og flyttet for meg selv, og det går mye bedre med MEG, altså går det bedre med OSS. Du må aldri BLI forholdet ditt, du er en del av det. Og det er kjæresten din også, så det er viktig at han prøver litt mer. For meg virker det som om han nedprioriterer deg litt, og jeg forstår at det gjør vondt for deg. Han blir nødt til å anstrenge seg mer, og ha mer forståelse for situasjonen din. Det høres ut som om du føler deg ganske lost der du bor, og at du i tillegg ikke har så mye å finne på. Hvis forholdet har blitt så surt at han ikke har lyst eller energi til å anstrenge seg for deg, vil jeg råde deg til å tenke på hvor mye glede han egentlig gir deg.