Har ikke overskudd til å være sosial etter at jeg fikk barn, er det bare meg?

[AnonymBruker]

Vi har to små barn, samtidig om vi begge jobber fullt, og vel så det. Prøver så godt jeg kan å gi alt på jobb, samtidig som jeg står opp grytidlg for å gå på jobb, slik at jeg kan hente barna tidlig i bhg. Vil ha mest mulg tid med dem før de legger seg i 19-20 tiden, og i de timene har jeg fullt fokus på dem, fordi det er så viktig for meg, og det virker som de setter pris på det også. Men, når de har lagt seg er jeg helt tom. Vi får unna det verste husarbeidet, men etter det vil jeg helst bare være for meg selv, enten trene, lese, se tv etc. Bare koble ut, uten å forholde meg til noen andre. Det er fælt å si det, men jeg orker ikke tanken på å væresosial. Er redd for å miste vennene mine når jeg ikke orker noenting. Vurderer å jobbe redusert for å få litt mer tid og overskudd. Er det flere som har det slik? Noen som har tips og innspill? Blir det bedre når barna blir større, eller blir det bare enda mer travelt ?

Anonym poster: 9afcb259740b9941d573cf7bd1d8a3c7

[Mafalda]

Tja, hvilke svar forventer du fra oss som tilbringer fredagskvelden på KG, med Beat for Beat (grøss!) i bakgrunnen?

Men for å være seriøs- jeg skjønner godt hva du mener. Etter lange uker med jobb og barn blir jeg tilnærmet aggressiv når telefonen ringer. La meg være i fred! Men prøver å plotte inn noen møter innimellom for ikke å miste helt kontakten med de beste vennene. Ofte er det jo riktig så hyggelig når man får kommet seg ut av sofaen.

Men behovet for å slappe av er helt klart større enn det sosiale behovet- og det tror jeg er veldig vanlig i perioder...

[Redbull]

Kan du ikke fokusere på venninner en eller to ettermiddager i uka/mnd? Å KUN fokusere på barna hver eneste ettermiddag er ikke sunt for noen av dere...

Men, det blir nok bedre når barna blir eldre og får fritidsaktiviteter/venner å gå til. Men jeg er ikke villig til å offre vennene mine for småbarnsperioden. Ser ikke for meg at de gidder å vente til barna er 5-6 år liksom!

[Mafalda]

Men, det blir nok bedre når barna blir eldre og får fritidsaktiviteter/venner å gå til.

Kan ikke si jeg har merket så mye til det

Synes det er vel så travelt som da de var små, bare på en annen måte. Men det kommer nok an på antallet barn. Vi har jo fire, så det er mye som skal koordineres. Da jeg bare hadde ett barn orket jeg relativt mye mer- men da var jeg jo yngre også, så mulig det ligger noe der...

[AnonymBruker]

Synes ikke det blir direkte roligere når de blir eldre, er uventet mye å følge opp, skole, fritidsaktiviteter, venner... Men på en annen måte, kanskje ikke så intenst som småbarnstiden for deg som har to, men det går over til noe annet - som også krever.

Jeg har fire, og har nærmest isolert meg helt, orker bare ikke. Det er ikke å anbefale. Skal jeg gi deg et råd, må det være å trosse deg selv litt, selvom man egentlig føler at man ikke har lyst og orker. Som regel blir det hyggelig, og man angrer sjelden om man først møter sine venner.

Anonym poster: 489b1da913943babf2acd2271e87b3e4

[AnonymBruker]

TS her. Jeg innser at jeg må "tvinge" meg selv til å være sosial, og gjør det regelmessig, i alle fall med de nærmeste vennene. Og det er jo hyggelig når jeg først kommer meg ut! Det er bare det at før jeg kommer meg ut så frister det mest å bli hjemme og bare slappe av... Og det var den følelsen jeg lurte på om var normal.. Men jeg er uansett ikke villig til å ofre vennene mine altså, det var bare et lite hjertesukk

Anonym poster: 9afcb259740b9941d573cf7bd1d8a3c7

[AnonymBruker]

"Det er bare det at før jeg kommer meg ut så frister det mest å bli hjemme og bare slappe av... Og det var den følelsen jeg lurte på om var normal.."

Høres veldig normalt ut. Dørstokk- mila vet du...

Anonym poster: 489b1da913943babf2acd2271e87b3e4

[AnonymBruker]

Vi har to små barn, samtidig om vi begge jobber fullt, og vel så det. Prøver så godt jeg kan å gi alt på jobb, samtidig som jeg står opp grytidlg for å gå på jobb, slik at jeg kan hente barna tidlig i bhg. Vil ha mest mulg tid med dem før de legger seg i 19-20 tiden, og i de timene har jeg fullt fokus på dem, fordi det er så viktig for meg, og det virker som de setter pris på det også. Men, når de har lagt seg er jeg helt tom. Vi får unna det verste husarbeidet, men etter det vil jeg helst bare være for meg selv, enten trene, lese, se tv etc. Bare koble ut, uten å forholde meg til noen andre. Det er fælt å si det, men jeg orker ikke tanken på å væresosial. Er redd for å miste vennene mine når jeg ikke orker noenting. Vurderer å jobbe redusert for å få litt mer tid og overskudd. Er det flere som har det slik? Noen som har tips og innspill? Blir det bedre når barna blir større, eller blir det bare enda mer travelt ?

Anonym poster: 9afcb259740b9941d573cf7bd1d8a3c7

Jeg har vært i din situasjon,men var alene i lange perioder. lang arb.dag,små barn. Hjem fra jobb,lage mat,hente barn, gjøre klart til neste dag,husarbeide i helgene.

Dagene strekker bare ikke til. Råder deg å ta fri en ettermiddag i uken, det samme med din mann. Du kan trene,gå på besøk,kafe osv.

Man trenger alenetid.

Kjenner folk som har unger i barnehagen, de selv er hjemmeværende, de har heller ikke tid til noe.

Noen har det så travelt at de har kke tid til å svare på en mail,eller ta en telefon.

Anonym poster: 1b32aca4753fd2dcafa5fc36ab8553ae

[AnonymBruker]

har noen av vennene dine barn? hva med å gjøre noe med barna og vennene?

det vi gjør med barn og venner:

besøk hos hverandre.

eventyrfabrikken.der elsker ungene å være og vi voksne kan prate.

har middagselskap hjemme evt grillfest om det er sommer.

drar på tur i skogen.

kafè

Anonym poster: 3525dd55a510dc8d7381b74721c4ecd8

[Gjest Gjest]

Kan du ikke kombinere trening med venninner? Det er min redning! Venninnekvelder eller andre ting skjer sjeldent, men flere ganger i uken trener jeg sammen med en eller flere av venninnene mine, både motiverende og hyggelig

Ellers syns jeg vel en ettermiddag en gang i blandt at du kan ta fokuset vekk fra barna, og trene/være sosial da? Jeg for min del gjør unna mesteparten av husarbeidet mens mine er våkne, de må lære seg at ikke alt dreier seg om dem, pluss at de kan se at ting ikke blir gjort av seg selv :0

[SummerJoy]

Jeg har følt det litt sånn etter at jeg fikk to. Med første hadde jeg masse overskudd og levde stort sett som før. Men noe skjedde da jeg ble to barnsmor.

Etter at jeg fikk barn så går all energien til de (og andre plikter, jobb og studier) og jeg har ikke noe igjen å gi føler jeg..

Trist i grunnen, men jeg tror det kommer til å bedre seg når de blir litt større. Syns allerede ting er litt bedre nå som minsten nærmer seg 2 og ikke er fult så klengete og avhengig av meg lenger.

Jeg prøver forøvrig å iallefall legge inn en bytur med vorspiell og hele pakka med venninner i ny og ne. Slike kvelder kan jeg leve på leeenge.

Jeg vet at venninner av meg med barn føler det likt, men de som er barnløse forstår nok ikke helt, og tenker kanskje at jeg ikke er interessert lenger eller noe sånt. Det er feil, jeg er interessert, men jeg er også utslitt.

Det er jo også forskjell på folk. Noen får masse energi av å omgås andre mennesker, andre mister energi av det. (selvom man har det kjekt!). Jeg tilhører siste kategori, og for oss er det nok kanskje ekstra vanskelig å presse seg selv.

Endret 1. desember 2012 av SummerJoy