Hva foregår her? Trenger råd!!

[Gjest Anonymous]

Jeg har en venninne som jeg traff i fjor. Vi ble fort glad i hverande, men både henne og meg har alvorlige psykiske lidelser, og har vært sykemeldt lenge, slik at vi kan ikke alltid orker å finne på noe. Vi var begge enig i at det var greit at vi kan si i fra nå ting ble for mye og vi ikke orker å ble i lag. Greit det. Men å sende SMS til hverandre, det var ikke så krevende, så vi brukt SMS som en måte å holde kontakt.

Jeg følte at det var viktig å vise henne at jeg brydde meg virkelig om henne og at jeg var glad i henne. Prøvde å være en god venn som kunne stille opp nå hun trengte meg. Etter noen måneder oppdaget jeg at det var alltid meg som måtte tar initiativ til alt. Hun virker uinteressert på telefon og begynte å ikke svarer på meldinger, eller si at hun hadde ikke fikk noe melding.

Det som gjør situasjonen litt spesiell er at hun er eneste venn jeg har. Jeg er klar at det setter en stor press på henne så jeg prøv å ikke vær for krevende, men det nyttes ikke alltid.

Etter denne tiden at jeg oppdaget det var meg som må alltid ta kontakt med henne, begynte jeg å ble lei meg og skuffet. Følte at hun brydde seg ikke om og visste ikke noe hensyn til at jeg og kunne trenge en uoppfordret prat eller SMS. Så bestemt jeg å vente og se hva skjedde. Hun slutt helt av å kontakte meg, ikke melde, ikke ringe heller. Til slutt måtte jeg bare sende melding å si i fra. Spurte hvorfor hun slutt å svarer melding og hva jeg hadde gjørt galt. Jeg sa at jeg var lei meg.

Hun svarte at hun ante ikke hva jeg snakket om. At av og til ble det sann og at hun har hatt det travelt. Ja ja, forstår det, vi er begge gift med barn, men man må jo har lov å merke nå en venninne forandre oppførsel så raskt som hun gjørde.

Inne meg så føler jeg at hun leker med følelsene mine, at hun er ikke frisk nok til å forstår at hun gjør det heller. Og jeg, som var glad i henne, føler at jeg orker ikke ha en forhold som består av sammenvær en gang i måned. Jeg har jo ingen andre venner, og føler så glemt av i denne tid som vi er ikke sammen at det går ut over helsen.

Noen som følge med eller har eventuelt noen råd? Kanskje jeg kan finne ut en nytt måte å se det på?

[Gjest Anonymous]

du virker oppriktig veldig lei deg og ydmyk- åpen for at det "kan jo være deg"

muligens hun ikke er den vennen du trenger, men at hun synes det er greit å være slik- noen ganger lever to mennesker i to forskjellige verdener, og hvertfall hvis dere begge har psykiske problemer...

hun virker litt navlebeskuende og egistisk...

synes du skal prøve å finne andre venner som bygger vennskap på samme premisser og prinsipper som deg selv- ellers blir du bare skuffet og føler deg enda mer ensom.

...så er vi født med valgfrihet: vi kan ikke tvinge noen til å elske oss... hun liker deg, men dere er vel for foskjellige

ja, jeg ønsker deg alt godt i verden

[Gjest Anonymous]

For et fint inlegg. Synes du virkelig sette seg inne hvordan jeg har det, og det setter jeg pris på. Ble glad av din ordene..... :blomst_opp: