Sjalu på bestevenninnen min :-(

[AnonymBruker]

Uff, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har funnet ut at jeg er over middels sjalu på bestevenninnen min og trenger hjelp til å finne ut hva jeg skal gjøre

Kan begynne med å fortelle litt bakgrunnshistorie, håper noen vil lese og komme med råd/tips!

Av oss to har det alltid vært jeg som har vært den populære, jeg var alltid andres favoritt av oss og det vet jeg hun synes var kjedelig. I fjor begynte vi på samme høyskole, i samme klasse, vi har alltid vært som knoll og tott. I fjor fikk jeg meg også kjæreste, noe det virket som hun ikke likte veldig godt, men etterhvert fikk hun også kjæreste. I klassen ble jeg kjent med en del folk, som resulterte i at hun også ble kjent med dem via meg. Hun har alltid blitt kjent med folk gjennom meg. Rundt høsten i fjor ble jeg veldig syk (ME) og kunne ikke ta alle eksamene så dette semestret må jeg ta de jeg ikke fikk tatt i fjor og ingen utover det.

Det har seg sånn at jeg mistet kontakten med mange av vennene mine og disse har hun nå blitt bestis med, uten å ville inkludere meg. Mens jeg har dalt nedover, blitt mer usynlig, redd, sjenert etc av en merkelig grunn har hun blomstret, fått masse nye venner, herlig kjæreste, blitt hundre ganger penere og har mye mer utstråling.

Vi bor sammen og jeg ser henne hver eneste dag. Jeg merker at jeg er bitter, jeg vet ikke hvordan alt dette skjedde, hva jeg gjorde, hva hun gjorde.. Nå føler jeg meg mislykka, venneløs, ekkel og stygg. Jeg vil så gjerne at ting skal være som før, antagelig veldig egoistisk av meg å tenke, men jeg har det virkelig ikke bra med meg selv nå.. Klarer nesten ikke å fungere fordi jeg er så lei meg hele tiden. Føler at hun aldri vil inkludere meg heller og dette gjelder jo folk som var MINE venner først. Jeg tør heller ikke ta kontakt med dem fordi jeg har fått en mye lavere selvtillit og føler at ingen liker meg lenger. Jeg er ikke den jeg en gang var, som jeg så veldig gjerne skulle blitt igjen.

Har noen tips til meg?

Anonym poster: 4a6b9545aa5b7b2da4262415c9296733

[amare]

er ikke psykolog.... men det høres mer ut som en selvtillit greie enn noe annet <3

kanskje ikke tenk så mye over det, men prøv å gjøre det samme som du gjorde før!

Endret 30. november 2012 av amare

[Glynis]

Inkluderte du henne tidligere, da? Du presiserer jo så veldig at det var DINE venner og at folk likte DEG best.

Mitt tips er: Skjerp deg. Voks opp. Du er ingen bestevenninne hvis du synes det er merkelig at hun har blomstret. Du unner henne ingenting, og det er ingen bestevenninne. Folk endrer seg og sammensetningen i sosiale grupper endrer seg. Hvis du ikke er fornøyd kan du da treffe nye mennesker, det er vel ikke et problem for deg som lett blir alles favoritt?

[AnonymBruker]

Inkluderte du henne tidligere, da? Du presiserer jo så veldig at det var DINE venner og at folk likte DEG best.

Mitt tips er: Skjerp deg. Voks opp. Du er ingen bestevenninne hvis du synes det er merkelig at hun har blomstret. Du unner henne ingenting, og det er ingen bestevenninne. Folk endrer seg og sammensetningen i sosiale grupper endrer seg. Hvis du ikke er fornøyd kan du da treffe nye mennesker, det er vel ikke et problem for deg som lett blir alles favoritt?

Selvtilliten min har fått seg en real knekk det siste året etter jeg fikk ME, jeg klarer ikke fungere ordentlig i hverdagen lenger, nesten som om jeg har mistet meg selv hvis jeg kan si det sånn? Jeg føler selv at jeg er en inkluderende person, dette kan selvfølgelig hun tolke annerledes, men utifra mitt ståsted føler jeg det sånn hverfall. Hun ble jo alltid kjent med mine venner og venn med dem igjen.

Det føles egentlig bare som jeg har mistet alt hvis du skjønner? Jeg føler meg ikke inkludert, tilsidesatt og kanskje litt ignorert. Skjønner at dette har mye med selvtilliten min å si og at det kanskje ikke er sånn egentlig. Må bygge opp meg selv igjen, men vet bare ikke hvordan.. Hadde veldig lett for å bli kjent med folk før, men har dessverre ikke det lenger..

Anonym poster: 43609309d492fcc42cbf25286db7aa64

[AnonymBruker]

Dette synes jeg høres ut som et klassisk tilfelle hvor rådet "snakk sammen" er godt. Fortell henne hva du føler og hør hva hun har å si! Vedder på at hun ikke har gjort noe av dette med vilje.

Anonym poster: 62bbae596cd34d31798730a1f8308b01

[QueenOfTheSidewalk]

Du får fortelle henne at selvtilliten din har knekt og at du setter pris på det om hun kan inkludere deg