Liv etter døden?

[Trixie]

Hva tror dere? Hva skjer?

[Gjest Haugtussa]

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg tror... Betrakter meg selv som human-etiker og agnostiker, men tror likevel ikke at det er finish når vi dør. Eller, det er vel kanskje det jeg tror (frykter?), men jeg vil gjerne tro, og drømmer om, at det er noe mer.

Vet bare ikke hva! Ingen av de "vanlige" teoriene passer meg:

*Paradis -nei.

*Gjenføding -greier ikke helt å se det

for meg!

*Evig liv -hmm, kanskje. Bare fortsetter

å leve selv om vi er død, liksom. Men...

*Slutt, finito, kald og død for ever

-vil ikke at det skal være slik!

Åh jo, nå vet jeg hva jeg vil... Jeg vil til Nangijala!! Men det har vel ikke så mye med tro å gjøre.

Vet ikke!! 12

[Trixie]

Når to elsker hverandre. Så skjer det at den ene dør. Så tror dem at de skal møtes etter døden. Det sier kirken, det sier gud.

Så treffer gjenlevende ny partner, det samme skjer. De skal møtes igjen.

Tenker på de som kansje blir alene både to og tre ganger. Blir ikke det problematisk når dem skal møtes igjen?1212[ Dette Innlegg er endret av: trixie den 2002-06-01 10:16 ]

[Gjest Haugtussa]

He he, du har et poeng der, Trixie 12

[eugenie]

Jeg tror på et evig liv etter døden, med en himmel og et helvete (tror også på en himmel og et helvete her på jorden, for den saks skyld), som beskrevet i Bibelen.

Hvordan Gud vil løse denne floken som du legger frem, Trixie, blir jo spennende å se. 12

[*nora*]

Jeg tror vi dør, også er vi døde! Enkelt og greit!

[OppNed]

Åh, så rart du nevnte Nangijala, Haugtussa. Det må være den vakreste fortellingen som noengang har vært skrevet.

Leste det for barna forrige uke, og gråt som en unge etterpå. Måten evigheten ble skildret på i fortellingen om brødrene Løvehjerte slår fullstendig knock-out på alt jeg noensinne har hørt av religiøse prekener

Det er jo fint å tenke på og drømme om, det at vi fortsetter tilværelsen på en eller annen måte etterpå, men jeg tror ikke på det. Men jeg vil gjerne at ungene skal tro på det, helst sett ut ifra et ikke-religiøst ståsted. For jeg synes ikke at en religion skal ta patent på alle gode ting og gode tanker og drømmer og håp. De finnes i oss så uansett.

Maiken *som prøver å leve så innholdsrikt som jeg kan, med tanke på at i dag er første dagen i resten av mitt liv*

[Megan]

Hehe- med en gang jeg leste overskriften her tenkte jeg på Nangijala, og ser ut som andre også tenkte på det samme! Leste boka IGJEN for noen dager siden, og den er bare såååå nydelig- jada, må bare gråte litt når man leser den. Men håper altså at det er noe slikt som skjer, og at man kommer sammen med de man elsker og er glad i.12

[Kris]

Jeg aner ikke, men den som lever får se!

mvh

12

[Gjest Anonymous]

Liv etter døden?

Det må vel være noe tror at vi ikke er her på jorden for ingenting.Gud må ha en mening med dette og vi er så flotte unike mennesker alle sammen.Se på hele skaperværket det kan umulig ha blitt til av seg selv.

En tankefull hilsen fra meg

indianlady

[Pinocchio]

Desverre så har alt vi har lært om naturen gitt oss svaret.

Det er enkelt,nakent og kaldt.

Vi kommer, som en av mange millioner,

til denne jord.

Vi tror vi er så mye mer fordi vi kan tenke litt.

Når vi dør, så ønsker vi så inderlig at det skal være noe mer.

Men det er det ikke.

Det er jeg overbevist om.

All logikk tilsier at jeg har rett.

So what?

Vi har hele livet foran oss.

Ingen vil fordømme oss når vi dør.

Alle dør.

De rike dør.

De med alle vennene og de som er så populære dør like alene som han uten noenting.

Smil til de årene du har og kos deg.

Du kan gjøre akkurat hva ditt hjerte behager.

Ta livet for hva det er!

Så tenker du mindre på døden.

Døden er ingen tragedie!

Hvis noen døde og andre ikke-

da hadde det vært en tragedie å dø...

12

[ElleVille]

Jeg har ingen veldig bestemt forklaring, men jeg tror at "noe", som vi godt kan kalle sjelen, lever videre på en eller annen måte.

Blant oss.

Kanskje det er fordi det er godt å tro det, men det er i tilfelle helt i orden.

Jeg tror likevel like mye på en slik teori, som at det ikke skjer noe som helst - at vi blir helt borte.

Det er fordi vi har flere nivåer enn den fysiske kroppen i livet, så hvorfor skal dette forsvinne i døden?

Jeg likte forresten det Maiken sier om Nangijala - å la barna ha tanker og tro, uten å la religionen "ta æren".12

[Melizza]

Jeg tror at min far som er død, holder en hånd over meg.

Ting pleier å løse seg på hans vis.

Er sikker på at jeg en dag får møte mine.

[Pisces]

Jeg TROR at i det vi dør, forlater sjelen kroppen, oftest i en lyskropp som ser ut som mennesket i den perioden hvor hun/han var mest komfortabel med seg selv. Forskjellen på denne kroppen og den fysiske er at den har en mye høyere energifrekvens, og fungerer i en høyere dimensjon enn tidens dimensjon....den er altså uavhengig av tid og rom, men likevel bundet av loven om årsak og virkning. Den følger bl.a tankens hastighet.

Når man forlater den fysiske kroppen har man flere valg, man kan gli ut av grenselandet mellom "liv og død" og inn i den "virkeligheten" hvor man er mellom livene og forbereder seg og planlegger neste liv....i en atmostfære av lys og og fullkommen fred. Her er det veldig godt å være, men liten mulighet som sjel å utvikles noe særlig. Alt etter hvor utviklet man er, jo høyrer dimensjon "hviler man seg ut i", men alle er på samme "sted".

Eller, man kan nekte å akseptere at man er død, og oppholde seg i grenselandet/skyggelandet hvor man oppsøker mennesker som er sensetive til å bli påvirket av disse forvillede sjelene. De er rett og slett for knyttet til 3.dimensjon og vil ikke gi slipp. Disse trenger gjerne hjelp til å innse at de bør gå over til den "andre siden", til å innse at de er døde.

Man kan også bli gjenfødt umiddelbart, i et tidligere eller senere liv. Alt etter som. Tid eksisterer egentlig ikke, det er bare bevisstheten vår som oppfatter tiden som en linje. Alt skjer lag på lag, akkurat nå.

Jeg har vært ved dødsleiet til flere personer, og det er like naturlig å dø som å bli født...det er bare så trist å måtte ta farvel, like trist som det antagelig føles å nettopp å ha blitt født og "forlatt" i den 3.dimensjon.

Når man dør møtes man vanligvis av Gud. Dvs, man møter Gud i en form som gir det nylig "døde" mennesket en følelse av trygghet og kjærlighet. Enten man møter en kjær slektning, et dyr man var glad i, Jesus, Buddha, eller en engel..osv... De som har trodd veldig sterkt på noe gjennom hele livet møter veldig ofte det de trodde på. For alt ER. De som ikke trodde på noe møter gjerne bare lyset. Alle har en ulik død...

Joda, dette tror jeg på, men ordene gir det slik en platthet og banal betydning...for dette er noe som for min del dreier seg om mye mer enn ord kan beskrive, og det har mye med hva hjertet kan romme. Hjernen er forunderlig begrenset, men alle er heldigvis fri til å tro det de vil..universet er stort!

Pisces

[Em@lie]

Veldig vakkert beskrevet.

[Pusen]

Ja, veldig vakkert....

Jeg håper det er sånn, for jeg vet jo ingenting. Ingen gjør det. Men det er lov å håpe. Vil ikke si at det er det samme som å tro, jeg håper...

Dette fordi jeg vil møte pappaen min igjen. Han forlot meg så altfor tidlig.12

[Gjest Anonymous]

hei alle! jeg har begynt å lure på dette med paradis: for meg nede på jorden her, er paradis å ha alle de tingene jeg ønsker meg av klær, penger venner osv.

Vil gud greie å skaffe det til alle? hvis han mener vi kommer til paradis? i bibelen er himmelen beskrevet med bilder av mennesker som springer rundt i vakker natur, men har ikke vi mennesker blitt mer moderne enn som så? synes ikke mange mennesker at den materialistiske verden er paradis for dem?

tenk når en superstjerne dør og kommer til himmelen som takk for alt det gode den personen gjorde, og alt det gud kan tilby oss er vakker natur og primitiv livsform, uten de tingene vi er vant til slik som bil , tv, mobiltelefon osv, ville vi godtatt at gud ikke hadde gitt oss det?

Jeg begynner å tvile på dette med himmelriket, vil jeg få alt det jeg ønsker meg av yndlingssminken min(kan ikke greie meg uten sminke) og forskjellige ting jeg ser for meg? og vil gud greie å skaffe det til alle sammen?

Jeg lurer egentlig hvordan det ser ut oppe i himmelriket, i følge gud skal vi da få et godt liv og leve i paradis, men det som gud ser som et paradis, betyr ikke at jeg vil leve som gud vil jeg skal!

Blir helt forvirret av dette...

tro ikke helt på dette med himmel og helvete....

[Gjest Haugtussa]

Kanskje jeg må lese Brødrene Løvehjerte igjen... Den vakreste fortellingen jeg vet om! Gleder meg til jeg får barn som jeg kan lese den til. Likte veldig godt det Megan (?) sa om religion og det, passer godt inn i mitt livssyn

Nangijala -dit vil jeg.

*Drømmer seg bort*12

[Gjest Haugtussa]

Maiken var det ja 12

[Hedda-78]

Eg trur at etter døden er det fred. Rein, tvers igjennom fredelig. Og er det ingenting etter døden, så er jo det også ei form for fred.

Og eg trur at dei som nær ved å dø veit noko om døden som vi andre ikkje veit. Dei fleste som er veldig sjuke fryktar ikkje døden, dei ventar på den som ei befriing frå smertene. Og dei som tek sjølvmord ønsker jo døden sterkt og djupt, dei gledar seg til å få fred. Så eg er overbevist om at det er fred på "andre sida".12