Fortiden ødelegger nåtiden.

[dobri123]

Jeg klarer ikke mer, jeg er lei å sliten. Jeg sliter..

For et og et halvt år siden døde mormor, hele livet mitt har hun stilt opp som en mor for meg. Hun gjorde alt en mor gjorde for meg. Hun var mitt forbilde, min stolthet. Min bestevenn.

Jeg har bodd på barneverns instutisjon, jeg har flyttet flere timer ifra hjembyen for å starte på nytt. Nytt miljø, nye venner, nytt liv. Så flyttet jeg tilbake, ble sammens med en voldelig gutt som ble min samboer over et år. Jeg gikk så ifra han, fant en ny gutt.

Har det helt fantastisk med han, men samtidig klarer jeg ikke være glad. Jeg er redd han skal slå meg og jeg er redd han vil gå ifra meg.

Jeg har utviklet angst og er blitt deprimert, jeg har prøvd psykolog. Men for meg var det ikke hjelp å få(kanskje h*n bare ikke var den rette)

Jeg er 170 ca høy, og veier 51 kg og føler enda jeg er for tykk. Her hjelper det ikke si jeg ikke er det, for det endrer ikke min tankegang har jeg lært.

Nå har jeg fått egen leilighet, jeg og nye kjæreste skal flytte ut sammen.

Jeg fyller snart år og det er juletider. Jeg bør jo være lykkelig nå..

Men nå er jeg lei, jeg er sliten. Jeg vil være lykkelig, glad. Jeg vil forstå at mormor er død, jeg vil komme over en problematisk fortid. Jeg vil slippe å være redd for at alle skal slå, at folk skal forlate meg. Jeg vil nyte tiden som ung, ikke være deprimert, ikke ha angst. Jeg vil føle meg bra med meg selv og jeg vil være lykkelig med min kjæreste.

Vet ikke hva jeg spør om, men jeg orker bare ikke så mye mer nå.. (Er ikke noe selvmords tanker, bare rett og slett orker ikke ha det slik lenger)

[dobri123]

Er så klart glad for å flytte ut, men så fort jeg unner meg å være glad for det så kommer tankene ''tenk om kjæresten går i fra meg, tenk om han ikke vil bli med å flytte, tenk om det''

[AnonymBruker]

Finn deg en annen psykolog og snakk med kjæresten din.

Anonym poster: 71e7a7b71a4beb85769e2b5cf865b5fa

[Gjest Tuva]

Ja fortiden kan være noe dritt av og til. Men hva med å tenke på hva din mormor ville ha ønsket for deg? At du skulle være lykkelig. Og hva trenger du for å være lykkelig? Det vet du best selv...

Oppskriften på et bedre liv er ikke enkel, men du må starte et sted. Spiser/drikker du riktig? Får du nok mosjon og frisk luft? Hvis ikke, start der! Og så sørger du for å ha positive mennesker rundt deg. Dvs folk som du stoler på og som gjør det godt. Det vil ikke si folk som er enig med deg i alt du sier; men folk som du vet vil deg vel, og som du vet forteller deg sannheten. Sørg også for at dagene dine har rutiner, og at du er i jobb/studier som føles riktig for deg. Hverdagen blir et ork om man ikke trives med det man driver med.

Du har antagelig spiseforstyrrelser? Det må du få hjelp til å få bukt med. Snakk med fastlegen din - ta gjerne en utskrift av det du har skrevet her og vis han det. Og vær ikke redd; han har nok hørt verre historier enn din - han er vant til å forholde seg til at folk møter motgang. Alle gjør det, og de fleste trenger hjelp for det en gang eller to i livet.

Ønsker deg alt godt, håper du får et liv du kan trives med. Tenk på mormoren din på en måte som gjør deg godt; fokuser på gode minner!