AnonymBruker Skrevet 28. november 2012 #1 Skrevet 28. november 2012 jeg leser om så mange som sliter, syter, svikter, er utro, lengter, ønsker.... men vet du hva, jeg er heilt sikker på at det faktisk går ann å få det fint med sin kjære, selv om man får barn, legger på seg, lever sammen. for vet du en annen ting, du elsker personen du har valgt å leve med. kjærligheten blir ikke svakere, den blir sterkere. kjærlighet er det vakreste i verden. punktum. Anonym poster: a1751daa4d42d07566d5063b4fdbbb74 5
Quilliam Skrevet 29. november 2012 #2 Skrevet 29. november 2012 Det spørs. Velger du partner etter utseende har jo det egentlig bare en vei å gå når årene tar på. 1
Gjest gressløk Skrevet 29. november 2012 #3 Skrevet 29. november 2012 Jeg skjønner poenget ditt, og mange forhold er bra, det er stort sett de dårlige man hører om. Men det er vel ikke helt greit å ha det fint med kjæresten sin om h*n f. eks er utro. Det er bare naivt.
Gjest Starlit Skrevet 29. november 2012 #5 Skrevet 29. november 2012 Kjæresten min gjør alt for meg Og oppfører jeg meg en smule mystisk eller romantisk, så blir han enda mer betatt. Tror jeg har full kontroll på han, og null å frykte. Han er også stolt over å ha gjort meg gravid ^^ Lurer på hvor mange menn det er som sier noe slikt?
Gjest gressløk Skrevet 29. november 2012 #7 Skrevet 29. november 2012 Man kan jo bare bli sammen med det bildet. No problemos.
Gjest Starlit Skrevet 29. november 2012 #8 Skrevet 29. november 2012 Helt riktig! Løsningen er felles verdier og gjensidig respekt for hverandre.. 1
Gjest proteinet Skrevet 29. november 2012 #9 Skrevet 29. november 2012 (endret) Jeg tror at det finnes en drømmeprins for meg der ute. En som gir meg roser hver dag, skriver og leser kjærlighetsdikt for meg, elsker lidenskapelig med meg hver natt, kjøper sjokolade med hjerter og matchende gensere til oss, spiller Celine Dion og forteller meg hvor vakre øyne jeg har hver dag. Jeg blåser i hva dere kynikere sier, jeg vet at han finnes der ute. Endret 29. november 2012 av proteinet 3
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2012 #10 Skrevet 29. november 2012 jo jeg er delvis enig i det ts skriver,men er nok en smule naivt. men sann kjerlighet fra begge parter et det som skal til. at begge virkelig elsker hverandre og respekterer den andre. problemet oppstår dreimot når forholdet ikke ble som forventet,partnerern ikke støttet deg likevel,og du innser at du faktisk ikke elsket han/henne slik du trodde. du ble revt med i romantikken og kjerligheten kom aldri skikkelig. alt ser fint ut på bilde og omgivelsene rundt,men inni deg skriker du. du elsker ikke,du eksisterer bare for at ting ser bra ut og dere har skafffet så mange ting,tilogmed barn.. du er alene med deg selv,dine føleser og veldig ofte alt ansvaret faller på den ene. når store ting oppstår i livet,har du ingen å prate med fordi dere har ikke noe annet en vennskap,knapt nok det. jo vi burde vere mere kritiske til valget av partner,men den som våger intet vinner og hvor lenge skal man leve. ? hva liv ønsker man seg. ?? spørsmålene som oppstår er mange og varierer med alder og livssituasjon.
Havbris Skrevet 29. november 2012 #11 Skrevet 29. november 2012 Jeg tror på livslang kjærlighet. Men det forutsetter evnen til å møte utfordringene med vilje til å overkomme de, evne til å se seg seg fra partnerens perspektiv, evne til å be om unnskyldning, evne til å velge sine kamper med omhu og raushet. Og så er det greit å ha realistiske forventninger til hva et langt samliv kan by på av utfordringer. 1
Gjest Purple Haze Skrevet 29. november 2012 #12 Skrevet 29. november 2012 Klart livslang kjærlighet er mulig, det er jo mange som får det til. Men man kan ikke ha den forestillingen om at alt skal være sukkerspinn, regnbuer og evig romantikk. Livet består av flest hverdager, og når man finner den man kan dele de med på en god måte, er grunnlaget der. Også er det opp til en selv hva en fyller dagene med. Dessuten må man ha respekt og omtanke for hverandre. En må klare å kommunisere tydelig på hvilke ønsker og forventninger man har, og samtidig være lydhør og forstå den andre. Man trenger kjemi, gnist og en dose lidenskap for å bevare gløden gjennom et langt liv sammen. Sånn samfunnet har utviklet seg, tror jeg egoismen er det som ødelegger mange forhold. Det er jeg, meg, mitt og mine behov som skal tilfredsstilles hele tiden. Vi er for lite flinke til å tenke på hva en selv kan gjøre for at partneren min skal ha det bra. Gi og ta. Også tror jeg vi er for overflatiske. Vi glemmer hva som egentlig er viktig i et forhold. Vi legger for mye vekt på utseende, materielle ting, status og kjøret man skal henge med på til en hver tid.
AnonymBruker Skrevet 29. november 2012 #13 Skrevet 29. november 2012 Kjæresten min gjør alt for meg Og oppfører jeg meg en smule mystisk eller romantisk, så blir han enda mer betatt. Tror jeg har full kontroll på han, og null å frykte. Han er også stolt over å ha gjort meg gravid ^^ Lurer på hvor mange menn det er som sier noe slikt? Full kontroll???Hva mener du med det? Anonym poster: 281809620de4521f37f6bbec26f0fd7b
AnonymBruker Skrevet 29. november 2012 #14 Skrevet 29. november 2012 Kjæresten min gjør alt for meg Og oppfører jeg meg en smule mystisk eller romantisk, så blir han enda mer betatt. Tror jeg har full kontroll på han, og null å frykte. Han er også stolt over å ha gjort meg gravid ^^ Lurer på hvor mange menn det er som sier noe slikt? Tøfler er ikke positivt. At du har full kontroll på han får det til å høres ut som om han er bikkja di, men jeg tror de aller fleste menn er stolte av sin gravide samboer/kone. Når det er sagt så tror jeg også det absolutt det er mulig å ha et lykkelig samliv resten av livet. Man skal ikke bli redd av det man leser her på KG og lignende og tro at det er sånn de fleste har det, det er viktig å huske på at de fleste som har det bra skriver ikke om det, men de som ikke har det så bra har et mye større behov for å få fortalt om det til noen (og det er ikke alltid så lett å fortelle det til de nærmeste, derfor bruker man KG). Anonym poster: 0bf383e036a222a8177b2befbe1ed72f
Britt Banditt Skrevet 29. november 2012 #15 Skrevet 29. november 2012 Tøfler er ikke positivt. At du har full kontroll på han får det til å høres ut som om han er bikkja di, men jeg tror de aller fleste menn er stolte av sin gravide samboer/kone. Når det er sagt så tror jeg også det absolutt det er mulig å ha et lykkelig samliv resten av livet. Man skal ikke bli redd av det man leser her på KG og lignende og tro at det er sånn de fleste har det, det er viktig å huske på at de fleste som har det bra skriver ikke om det, men de som ikke har det så bra har et mye større behov for å få fortalt om det til noen (og det er ikke alltid så lett å fortelle det til de nærmeste, derfor bruker man KG). Anonym poster: 0bf383e036a222a8177b2befbe1ed72f Og dette var meg, mente ikke å poste anonymt.
AnonymBruker Skrevet 29. november 2012 #16 Skrevet 29. november 2012 Det er mange som har vært lykkelige i "verdens beste forhold, med verdens beste partner" en gang (eller flere) og som har vært helt sikker på at dette skal vare! Så forrandret det seg. Livsveien er lang og kronglete, og hvordan ens liv ble, ser en først tydelig når en er ved veis ende. I mellomtiden kan vi kun gjøre så godt vi kan. Hvis vi vet med oss selv at vi har gjort det, er det ikke mere vi kan gjøre. Da får vi ta det slik det blir. Anonym poster: 75c89d78ac180a9e854c5dc4598af0c5 1
Hoppetaujenta Skrevet 29. november 2012 #17 Skrevet 29. november 2012 Og det over her var meg. Begriper ikke hvorfor jeg er borti den anonymknappen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå