Vanskelig sak- barnefar er rusmisbruker.

[AnonymBruker]

Jeg har bodd alene med sønnen min i 6 måneder nå. Far er innlagt for rusmisbruk og psykiske problemer. Han blir utskrevet om noen uker. Vi er overhode ikke enige om samvær, han krever 50/50, jeg nekter dette. Vi har vært til mekling uten at dette har ført til noe. Hva i alle dager gjør jeg når han blir utskrevet. Kan jeg nekte han å ha sønnen sin mer enn ordinært samvær? Eller må jeg la han ha sønnen sin 50/50 ettersom vi ikke har kommet fram til noen avtale.

Anonym poster: db8d97dd6a6a8cf0267dbba4bacf5a5d

[Torepop]

Jeg har bodd alene med sønnen min i 6 måneder nå. Far er innlagt for rusmisbruk og psykiske problemer. Han blir utskrevet om noen uker. Vi er overhode ikke enige om samvær, han krever 50/50, jeg nekter dette. Vi har vært til mekling uten at dette har ført til noe. Hva i alle dager gjør jeg når han blir utskrevet. Kan jeg nekte han å ha sønnen sin mer enn ordinært samvær? Eller må jeg la han ha sønnen sin 50/50 ettersom vi ikke har kommet fram til noen avtale.

Anonym poster: db8d97dd6a6a8cf0267dbba4bacf5a5d

Ring en advokat om du er usikker.

[Gjest Gjest]

Kontakte barnevernet?

[AnonymBruker]

Kontakte barnevernet?

Barnevernet kan ikke bestemme om far skal ha samvær eller ikke. Barnevernet går kun inn hvis mor ikke går til familievernkontor eller rettens vei for å stoppe samværene. Vi som bv kan ikke nekte foreldre som ikke har den daglige omsorgen samvær, det er det mor som må gjøre ved rettslige skritt.

Anonym poster: 7a864260bcd7d61f5db3e0fd0b4b11e9

[Gjest Gjwst]

Bvt bør jo kunne ta stilling til om far har omsorgsegenskapene til å ta vare på sin sønn. Er det slik at rusavhengigheten fortsatt er en stor belastning for far, vil det jo være spørsmål om tilknytning, relasjonsskade og vet traume for et lite barn (worst case scenario). Da vil jeg med god grunn si det er riktig at bvt har en aktiv rolle i saken.

[Gjest regine]

Nei, far kan ikje kreve 50/50, det må dere bli enige om. Og i din situasjon skal du ivareta barnet, og da er ikke 50/50 noen løsning.

Kontakt advokat imorgen den dag, eneste som faktisk kan hjelpe deg på ordentlig.

Det er barnet om er viktig, ikke fars rettigheter, husk det.

[Gjest regine]

Nei, far kan ikje kreve 50/50, det må dere bli enige om. Og i din situasjon skal du ivareta barnet, og da er ikke 50/50 noen løsning.

Kontakt advokat imorgen den dag, eneste som faktisk kan hjelpe deg på ordentlig.

Det er barnet om er viktig, ikke fars rettigheter, husk det.

[AnonymBruker]

Bvt bør jo kunne ta stilling til om far har omsorgsegenskapene til å ta vare på sin sønn. Er det slik at rusavhengigheten fortsatt er en stor belastning for far, vil det jo være spørsmål om tilknytning, relasjonsskade og vet traume for et lite barn (worst case scenario). Da vil jeg med god grunn si det er riktig at bvt har en aktiv rolle i saken.

Det er den som har den daglige omsorgen bv evt undersøker, for det er den forelderen som skal skjerme barnet sitt/stoppe samvær med en forelder som har dårlig omsorgskompetanse. Hvis mor ikke gjør noe for å stoppe det, DA er det en sak for bv.

Anonym poster: 7a864260bcd7d61f5db3e0fd0b4b11e9

[Middag]

Dersom han blir skrevet ut nå så er han vel kansje frisk?

[Hergensheimer]

Jeg har bodd alene med sønnen min i 6 måneder nå. Far er innlagt for rusmisbruk og psykiske problemer. Han blir utskrevet om noen uker. Vi er overhode ikke enige om samvær, han krever 50/50, jeg nekter dette. Vi har vært til mekling uten at dette har ført til noe. Hva i alle dager gjør jeg når han blir utskrevet. Kan jeg nekte han å ha sønnen sin mer enn ordinært samvær? Eller må jeg la han ha sønnen sin 50/50 ettersom vi ikke har kommet fram til noen avtale.

Anonym poster: db8d97dd6a6a8cf0267dbba4bacf5a5d

Du har gode argumenter, og etter alt og dømme vil du komme ganske langt på vei med dem. Husk bare, i den videre prosess, at dette er ikke noe du alene har anledning til å nekte, langs lovverk om at barn har rett på begge foreldre. Dine protester må du ta til det offentlige apparat, og ting tilsier at du vil bli hørt og tatt til følge.

Det er dog en fremtidig sjanse for at barnefar blir rehabilitert. Da blir det eventuellt en ny omgang. Du alene kan uansett ikke nekte.

[Gjest barista]

Husk som sagt ovenfor at det er barnets interesser som skal bevares, og ikke dine, eller barnefar. Dette gjelder begge veier. Dersom barnefar er rehabilitert, og du nekter større grad av samvær, er det i større grad ditt barn du straffer og ikke barnefar. Men på den andre side, så skal heller ikke barnefar ha samvær med barnet, fordi "han ønsker det" dersom det går på tross av barnets sikkerhet og velvære.

Selv om du ikke lenger har ett forhold med barnefar, er det ikke riktig å straffe han, ved å bruke deres barn som middel, det er stygt.

Dersom barnefar er rusmisbruker, og nå er rusfri, har du ingen grunn for å nekte han, og barnet 50/50 samvær med begge foreldre. Dersom du pønsker på dette, av egne interessert, er det slemt.

Men dersom du oppriktig er bekymret over tilbakefall og at ditt barn ikke blir ivaretatt, (tross egne interesser), så bør du kontakte de rette myndigheter for å ordne med samværsordning. Og dersom de er enig, så vil de uten tanke gi deg medhold.

[Gjest barista]

Jeg regner med at dere begge ønsker barnet det beste.

Jeg kan prate litt av egen erfaring, hvor jeg har selv en far med mange år bak seg som rusmisbruker.

Min mor ønsket umiddelbart å ta fra han foreldrerett (noe hun kunne), men en venninne sa til henne: det er barna du straffer da.

Så vi har alltid fått sett vår far. Både på dagsbesøk, overnattinger, og ferier. Eneste kriteriet: han måtte være rusfri. Han kunne komme og gå som han ville, og vi kunne komme å gå som vi ønsket, så lenge alt var rusfritt. Min far sa at akkurat det var årsaken til at han sto over noen "turer".

Jeg forstår ikke helt hvorfor du vil at barnefar ikke skal se barnet? Er det fordi at du ønsker å ha barnet? Fordi du er redd for barnets sikkerhet, hvorfor i så fall?

Jeg må jo helt ærlig si at jeg ikke ser rusmisbruk og psykiske problemer alene som faktorer for å nekta far full samværsordning. Vi alle sliter, og jeg synes bare han er tøff, som har fått hjelp. Kreditt for det. Gi han en sjanse.

(Hvis han forøvrig har en historie med å ruse seg med barnet tilstede, glemme barnet, o.l. så stiller selvfølgelig ting seg annerledes Uttaler meg på ett litt generelt grunnlag, da jeg ikke helt får napp på hva du egentlig vil hvem til (altså, hvorfor du mener barnefar ikke skal få full samværsordning)

[AnonymBruker]

Blir dere ikke enige så må du gå til rettsak og be om å få hovedomsorgen. Det er ingen andre enn retten som kan gi deg omsorgen for barnet. Om du er redd for hvordan far fungerer som omsorgsperson kan du be om overvåket samvær.

Barnevernet tar ikke side i barnefordelingssaker, det må for retten. Du bør lese barneloven og evt loven om barneverntjenester. Og få deg en advokat.

Anonym poster: 76b12daa2eaa9aa045dcd96f99df7072

[AnonymBruker]

Bvt bør jo kunne ta stilling til om far har omsorgsegenskapene til å ta vare på sin sønn. Er det slik at rusavhengigheten fortsatt er en stor belastning for far, vil det jo være spørsmål om tilknytning, relasjonsskade og vet traume for et lite barn (worst case scenario). Da vil jeg med god grunn si det er riktig at bvt har en aktiv rolle i saken.

De har ikke lov til det, altså mangler hjemmel i barnevernloven til å gjøre det. Det er den som har omsorgen for barnet som skal verne det og evt gå til sak. Om den med hovedomsorgen ikke gjør det kan barnevernet kommet inn og ta omsorgsovertakelse.

Anonym poster: 76b12daa2eaa9aa045dcd96f99df7072

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en rusmissbruker og trengte ikke å gå rettens vei for å få fulle omsorgsrett. Jeg hadde også saker inne hos politiet mot han i tillegg - som rett og slett gjorde seg slit at han ikke egnet seg som far. Men da var det litt mer enn bare rus inn i bildet. Det var også alkohol, vold, kidnapping. Men nå har jeg uansett fulle omsorgsrett og han må søke for å kunne se sitt barn noen få timer i måneden og da under oppsyn. Han har ikke søkt om noen ting og ikke prøvd å få kontakt på over to år. Så der sier saken seg selv, at rus betyr mere enn barnet sitt.

Du burde ta kontakt med familiekontoret som noen nevner lengre oppe og helsesøster kan også hjelpe litt. Det hjelper for din del og få fortalt din historie til folk som sitter med litt mer makt, sli at dette blir dokumentert. Snakk også med politiet. Barnevernet kan ikke gripe inn i sak mot barnefar, men mot deg. Og da vil de se om du gjør en egnet jobb som mor og holder rus vekke fra ditt / deres barn. En annet ting er også å gå inn en skriftlig kontrakt mellom deg og barnefar hvor han kun kan se sitt barn når han er rusfri og må gå til legen for å ta urin/blod prøve over lengre perioder. Dette vil da bli dokumentert hos legen....

Anonym poster: b12cdb51f6585a5c097cfd9d2a10628b

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en rusmissbruker og trengte ikke å gå rettens vei for å få fulle omsorgsrett.

Anonym poster: b12cdb51f6585a5c097cfd9d2a10628b

Beklager, jeg var upresis Mange som tror at barnevernet kan gripe inn i omsorgsspørsmål, var det som var hovedpoenget mitt.

En administrativ avgjørelse av fylkesmannen er leddet før rettssak, men da må foreldrene være enige i at fylkesmannen behandler saken.

Anonym poster: 76b12daa2eaa9aa045dcd96f99df7072