Bidra i hjemmet

[AnonymBruker]

Jepp, mitt spørsmål er; Hvordan få mannen til å bli flinkere til å bidra i hjemmet?

Jeg føler at jeg gjør mye i vårt hjem kontra hva mannen gjør. Grunnen er jeg ganske sikker på er at han rett og slett ikke ser at det trengs -være seg klesvask, oppvask, rydding, støvtørking eller vasking. Vi har eksempelvis svært ulik terskel for når det er skittent; jeg ser det etter en 2-3 dager, og han ser det etter to+ uker. Da hender det at han støvsuger -dersom jeg spør om det.

Det er nok litt der det ligger; jeg må som oftest spørre han om han kan gå ut med søpla, ta ut av oppvaskmaskinen eller støvsuge. Da gjør han det ganske raskt, men det føles slitsomt å gå å spørre et par ganger i uken. Innerst inne vil jeg jo at han skal ta initiativ og se det selv!

Vi har en felles forståelse for at vi har ulikt syn på når det er skittent, og jeg spør ikke før det har gått en 5-7+ dager. Litt for å se om det blir gjort "av seg selv", eller om jeg igjen må spørre.

Jeg har forsøkt å la det gå 2+ uker før jeg har sagt noe som helst, og da ser det ganske fælt ut. Hybelkaniner her og der, skittent baderomsgulv (det samler seg utrolig raskt støv der..) og et par søpleposer ved utgangsdøren.

Han er en svært omtenksom og god mann på alle andre områder, så dette er ikke en tråd om hvor udugelig han er -for det er han virkelig ikke. Det er kun dette med å bidra (nok/på eget initiativ) i hjemmet. Det er en tråd hvor jeg spør om råd og tips til hvordan dette ikke skal bli et ordentlig irritasjonsmoment for min del, og hvordan han kan "se det" litt raskere..

Hvordan løser dere det? Hvilke erfaringer har dere gjort dere med tanke på deg og din partner, hva husarbeid angår?

Anonym poster: 7d6d92316dbc0645f1207f656573466c

[AnonymBruker]

Jeg løser problemet ved å la renholdet styres av min definisjon av skittent/rent. Jeg forventer ikke at han klarer å se når det må gjøres rent, for den evnen har han ikke tror jeg, mentil gjengjeld forventer jeg at han plukker opp skurefilla/støvsugeren når jeg spør (ber) ham om å gjøre det.

Man må nok ofte belage seg på å måtte spørre/be/kommandere mannen om slikt, dersom man vil at han skal gjøre noe. Eventuelt kan man sette opp en plan med faste rutiner, om hvem som gjør hva, og når. Den må være konkret, veldig konkret. Det er det eneste som fungerer for mannfolk.

Her gjør vi ca halvparten av alt husarbeid hver. Mest fordi jeg står på krava og ikke kvier meg for å be ham om å gjøre ting.

Anonym poster: 65513075e22e3d0544802c5a71943ebe

[Løvetanten]

Jeg har hatt denne diskusjonen med min mann, og jeg begynte med å stille han noen spørsmål.

Jeg spurte han om han mente at hans tid var viktigere enn min tid. "Neeeei?". Neivel, sa jeg. Hvorfor er det da sånn at du mener det er ok at jeg bruker min tid til å gjøre husarbeide i vårt felles hjem mens din tid må brukes til å slappe av og drive med hobbyer?

Vi fikk da etablert at det ikke er ok at en må "ofre" sin fritid og sine hobbyer for å holde orden på et helt hus. Deretter var det noe med å synliggjøre hva slags ting hver enkelt faktisk gjorde. Han både ryddet kjøkken og handlet og støvsugde. Kjempeflott. Jeg gjorde akkurat det samme PLUSS en hel haug med andre ting. Støvtørring, middagsplanlegging, skifte senger, holde orden i gangen, i skoskap, vaske gulv, badet, dusjen, sluk osv osv osv...

Så jeg spurte han om han ville følt at han hadde overskudd til hobbyer og kos hvis han måtte jobbe fullt, ta seg av ungene pluss kjøre full logistikk i huset og gjøre ca 75% av alt som måtte gjøres inne og ute?

Jeg var bare så inderlig lei av at det var en oppfatning om at huset ryddet seg selv. At ting ble sluppet rett ned på gulvet og ikke kom seg videre. At posten ble åpnet på spisebordet og tomme kovolutter bare slengt der de var, reklamen hopet seg opp i hauger og resirk-boksene hadde kul på seg.

Jeg har heller ingen udugelig mann. Han er verdens beste på absolutt alt med unntak av husarbeide, men det har blitt bedre og jeg "gir meg" ikke før vi deler 50/50. Dvs at jeg i tillegg til å kunne bruke fritiden på annet enn vask og logistikk også skal slippe å si ifra når noe skal gjøres. Alle evner å se at badet er skittent. Alle kan se at det ligger hundehår over hele teppet. Alle snubler i sko når de kommer inn i gangen.

Jeg er virkelig ikke interessert i å være hushjelp for noen. Virkelig ikke!

[Løvetanten]

Og dere; "Bidra i hjemmet". Hallo? Som om det var 1950 og vi ber pent om litt hjelp til husarbeidet.

Det er begge sitt hjem og begge skal ta hånd om daglige oppgaver. Enn så lenge man ikke har tatt på seg rollen som hjemmeværende fru så er det ingen som skal "hjelpe" eller "bidra". Begge skal utføre oppgaver i hjemmet på lik linje.

[Gjest Regine]

Og dere; "Bidra i hjemmet". Hallo? Som om det var 1950 og vi ber pent om litt hjelp til husarbeidet.

Det er begge sitt hjem og begge skal ta hånd om daglige oppgaver. Enn så lenge man ikke har tatt på seg rollen som hjemmeværende fru så er det ingen som skal "hjelpe" eller "bidra". Begge skal utføre oppgaver i hjemmet på lik linje.

AMEN. Enig i både dette og det første innlegget itt her. Hus og hjem er et felles ansvar, og det må kunne forventes at begge faktisk tar det ansvaret uten mere dilldall.

[Gjest Gjest]

Hvis begge skal bidra like mye, så foreslår jeg at det også deles likt på synet om "når" ting er skittent eller rotete, hva som kan henge på vegger, stå i stuen, når bilen vaskes, hvem som reparerer osv. Opplever at jenter sjelden er villig til å gå inn på et 50/50 kompromiss når det kommer til stykket. Utover det er jeg helt enig i en 50/50 ordning. Å være med barna er ikke arbeid forresten. Det er en omsorgsplikt for noen man har valgt å få, og bør ses på som en glede og som en aktivisering.

[Løvetanten]

Å være med barna er bare kos, men å være den som tar mesteparten av all kjøring, dugnad, lekser, huske alt som skal med på alle forskjellige tilstelninger, arrangere bursdager, kjøpe gaver, rydde ungenes rom etc er ikke ok. Barna er felles ansvar, felles glede. Ikke bare den enes arbeide og den andres kos.

Men jeg er enig i at man må sette opp kjøreregler om man har veldig forskjellig syn på hva som er rot. man kan ikke forvente seg at parneren er tankeleser som skal føle seg frem til at du synes det er på tiden med en støvtørk. Og ja, damer skal ut og klippe gress og skifte dekk og pærer og whatever som trengs.

Det må gå begge veier.

[AnonymBruker]

Det med forskjellig syn på hva som er passe med rot og møkk har jo ofte ikke BARE å gjøre med at menn synes det er helt fint med tre måneders skitt i krokene, men at de er vant til å ikke ta ansvar for husarbeid når de bor sammen med noen (foreldre/mor, kjæreste). Eksen min begynte å gjøre mer husarbeid da han flyttet for seg selv etter at det ble slutt, for da var det jo ingen andre som tok oppvask, klesvask etc. Han "la ikke merke til" at det trengtes støvsuging eller kjøkkenrydding hos oss - men han så faktisk ofte at det hadde blitt gjort, og syntes det så fint ut (men å bidra selv...?).

Da hadde jeg opp gjennom årene prøvd å få til en enighet på mange ulike måter... i starten ønsket jeg at vi lagde lister over ansvarsområder eller fordeling, noe han syntes var helt teit og unødvendig. Og jeg prøvde på at vi gjorde husarbeid sammen - men det var alltid feil dag, enten det var hverdag eller helg som var unnskyldningen. Han gjorde etter hvert ting når jeg ba ham om det, men det er som trådstarter sier slitsomt å alltid måtte være den som skal se hva som trengs og be om at noen av de oppgavene han har påtatt seg bør gjøres før den andre (meg) for eksempel har måttet ta oppvasken likevel for å få lagd mat, eller før det er et så stort berg oppvask at han klagde over mengden og ikke ville ta hele... Argh, for en barnslig fyr, når jeg ser på det i ettertid... Nuvel - han og den nye samboeren krangler om de samme tingene, men han har i det minste blitt moden nok til å gå med på lister over oppgaver, konkretisering. Så: Hvis mannen din er villig, så tror jeg lister og sånt er en god ide.

(Selv er jeg lykkelig for å ha funnet en mann som gjør en del av seg selv og er lett å diskutere med...)

Anonym poster: 085750a35ebfeceb776f8c063ac8d31d

[AnonymBruker]

Sett deg ned med mannen og fordel noen av arbeidsoppgavene. Ha da faste intervaller.

Jeg startet pent med at vi skulle ta badet annen hver uke og det samme gjaldt å skifte på sengene. Det er jo veldig synlige ting og enkle arbeidsoppgaver. For å si det pent så fungerte det ikke.

Siden mannen trives på kjøkkenet så gikk det helt fint med fordeling av middagslaging. Den som ikke lagde middag skulle rydde opp. Mens jeg sørget for å skylle ting, få det i oppvaskmaskinen, tørke over osv mens jeg lagde middagen så gjorde ikke mannen det samme. Vi hadde også totalt forskjellig definisjoner av hva et ryddig kjøkken var. Spesielt når det gjaldt alt som sto på benkene.

Jeg satte foten ned. Jeg vasket ikke hans tøy, skiftet ikke på hans side av sengen og holdt meg unna badet.

Resultatet ble at han vasket kun en maskin når han selv var tom for tøy. Badet ble ikke vasket på 6 uker og da fikk jeg problemer.

Anonym poster: 4864acf2379900f779e654dc0fde5167